Tegning av Vestfossen meieri fra begynnelsen av 1950-tallet.
Vestfossen meieri var en bedrift som lå i Storgata i Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1884 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Hokksund meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1942, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1897-1909 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av selskapet, med en ansatt bestyrer og betjening. Helt fra starten solgte meieriet melk lokalt, og fra 1910 drev det også assortert landhandel under navnet «Vestfossen Meieri & Handelsforretning». Dette selskapet eier fortsatt den gamle bygningen, der det fortsatt er dagligvarehandel. Les mer …
En av de første vognene, produsert av Skabo og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert Holtet holdeplass på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen. (1917-1920) Ekebergbanen i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter, i 1941 forlenget til Ljabru. Den går fra Gamlebyen og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948 ble den innkoblet på trikkenettet i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 1949.
Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand.
Historien om Ekebergbanen er også en historie om folkelig mobilisering i årtier mot nedleggelse, som var initert av byens politiske ledelse og Sporveiledelsen. Den er også en fortelling om en politisk snuoperasjon i særlig Høyre i årene 1974/1975.
Les mer …
Anna Backer, født Anne Sofie Fredrikke Friis Giebelhausen (født 5. oktober 1868 i Fredrikstad, død 6. desember 1942 samme sted) var kvinnesaksforkjemper og sosialpolitiker. Hun var grunnlegger av Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF) og Fredrikstad Krets av Norges Røde Kors, og hun sto bak en rekke sosiale tiltak retta mot kvinner og barn.
I Fredrikstad bys historie skildrer Martin Dehli henne slik: «Den mest særpregede av disse kvinneskikkelser i det politiske liv var vel fru Anna Backer, dr. Giebelhausens datter. Hennes interesser spente over et vidt felt fra kvinnesak til humanitære og sosiale spørsmål og idrett, og hennes engasjerte samfunnssyn førte henne inn i politikken. Under valgkampen til Stortinget i 1909 [...] holdt hun en mengde politiske foredrag. Hun regnet seg til Frisinnede Venstre, og uttalte at hun mht arbeiderspørsmålenes løsning stilte seg på «Frisinnede venstres ytterste fløy».» Les mer …
Nils O. Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948. Nils Olaus Kolberg, på kinesisk kjent som 枸 理 白 (Ke Li-bai), (født på Kolberg søndre i Onsøy 19. oktober 1891, død 7. februar 1989 i Onsøy) var en misjonsprest som virket i Kina for det Norske Misjonsselskap (NMS) fra 1920 til 1937 med et tre-årig opphold i Norge 1927–30. Deretter bedrev han reisevirksomhet for NMS på hjemmefronten. Før Nils dro ut til Kina forlovet han seg med Helga Lovise Fjeldly fra Vikene i Onsøy (1894–1979). Helga reiste til Kina i 1921 og de ble viet i Yiyang 21. januar 1922. Hun var datter av fiskeren Johan Olaves Olsen Fjeldly og Mina Kristine (Monsen Stene) f. Gundersen. Nils og Helga fikk datteren Johanne Margrethe g. Norrvall, 7. november 1926. Les mer …
Sverre Halbo, portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, som Halbo sjøl førte i pennen.
Sverre Matheson Halbo (født 25. desember 1899, død 27. juli 1991) var jurist, slektshistoriker og humanetiker, høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, om ætta fra garden Toreid i Blaker. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker. Les mer …
Kirkegata i 1880-åra sett fra jernbanestasjonen. Foto: Akershusbasen.
Lillestrøm bygningskommune ble opprettet i 1878 etter at regjeringen året før hadde bestemt at bygningsloven av 1869 skulle gjelde for tettstedet. En bygningskommune hadde et avgrenset sjølstyre innenfor en primærkommune. Fram til Lillestrøm ble egen kommune i 1908, tredoblet folketallet seg. Gater, tomter og husbygging ble fra nå av regulert, og virksomheten utviklet seg i relativt kontrollerte former. Det ble anlagt vannverk og avløpssystem, opprettet brannvesen og bygd skoler. Handelsmenn åpnet nye butikker, ny industri kom til og den etablerte industrien vokste. Telegrafstasjon, postkontor, politistasjon, kirke, apotek og lokalaviser kom som en naturlig følge av folkeøkningen. Ulike frivillige organisasjoner ble stiftet, og det politiske engasjementet i befolkningen skilte stedet ut fra bygdene omkring. Lillestrøm ble et livskraftig samfunn med bypreg. Det var jernbanen sammen med sagbruksindustrien som utvilsomt la grunnlaget for denne raske utviklingen og var hovedårsaken til at stedet ble et trafikknutepunkt på Romerike. Les mer …
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket Raadhusgaten i festningsbyen Fredrikstad er en langgate fra Laboratoriegaten lengst i sør til Smedjegaten lengst i nord. Den har sitt navn etter Rådhuset lengst sør i gaten. Frem til bybrannen i januar 1653 het gaten Østergade. En beretning gjengitt på side 229 i Fredrikstad : Gamlebyen og festningen forteller at brannen herjet «nordenfor Kircken foruden Østergade (nuværende Rådhusgaten) som paa begge Sider blev i Behold».
Langs Raadhusgaten finner vi matrikkelnumre fra 13 til 23. De fleste husene i gaten er toetasjes hus fra tiden etter brannen i 1830, bare det nordligste kvartalet har hus fra 1700-tallet. Les mer …
|