Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen. Maren Andersdatter forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.
Ca. 1915, to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet Eugen Holmen ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt.
Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født 1827 på Kråkstad prestegård og døde så sent som i 1913.
Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten. Les mer …
Drømtorp Bruk lå ved Kjeppestadveien like øst for Ski sentrum i Follo. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet. Foto: ukjent. Kilde: Ski bibliotek
De første som etablerte en industri i dette området var Kristiania Renholdsverk. Her ser vi ledelse og arbeidere foran den første fabrikkbygningen ved teglverket en gang på slutten av 1930-tallet. Fra venstre står: Leif Hagen, Harald Hoff, ukjent, Johan Jarhusen, Arne Bøhler, Asbjørn Juelsen, Kristoffer Juelsen, ukjent, Harald Hoffslien, ukjent, Knut Syversen, Leif Jørgensen, Leif Johnsen, ukjent, Einar Hagen, Niels Juelsen og en ukjent. De lave langhusene til høyre er tørkehytter. Der ble produktene tørket før brenning. Foto: Ukjent. Kilde: Ski bibliotek
I 1897 kjøpte de 187,1 mål av gården Drømtorp og startet en såkalt pudrett her. Dette var en fabrikk der innholdet fra de mange doene i Kristiania ble omgjort til gjødsel ved at de tilsatte torvstrø eller kalk. Bøndene kunne så komme hit og kjøpe gjødsel. Etter hvert som mer moderne fasiliteter ble vanlig i hovedstaden, forsvant behovet for pudretten i Ski og virksomheten ble nedlagt.
I 1929 kjøpte Kristoffer Juelsen (1877-1946) og Johan Berg, under firmanavnet Berg & Juelsen A/S, tomta fra Oslo Renholdsverk. I første omgang anla de sagbruk og høvleri på eiendommen.
Firmanavnet eksisterte bare en kort tid. Våren 1932 døde Johan Berg etter kort tids sykeleie, bare 40 år gammel. Firmaet skiftet da navn til Drømtorp Bruk A/S. Les mer …
Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever. Les mer …
Ski kirke er ei middelalderkirke i Nordre Follo kommune sør for Oslo. Den er også kjent under navnet Ski middelalderkirke for å skille den fra den nye Ski kirke som ble reist i 1988. Vi vet ikke helt nøyaktig når kirken ble oppført, men mye tyder på at den ble reist i andre halvdel av 1100-tallet.
Ski kirke besto opprinnelig av to deler: skip og kor. Den er bygd i en såkalt senromansk stil med massive murer, runde buer og rett avslutning på koret. Skipet har en rektangulær form og er 12,5 m langt og 7,6 m bredt. Koret er 6,5 m langt og 4,2 m bredt (innvendige mål). Murene er rundt halvannen meter tykke. Opprinnelig hadde Ski kirke bare to små vinduer på sydveggen, et i koret og et i skipet. Koret hadde egen inngang på sydveggen. Det var to innganger til skipet, en på sydveggen og en på vestveggen.
I middelalderen hadde kirken bare noen få benker langs veggene. De fleste i menigheten sto under hele gudstjenesten. Mennene stod på sydsiden og kvinnene på nordsiden i skipet.
Det fantes ikke annet lys i skipet enn det som slapp inn gjennom det lille vinduet høyt oppe på sydveggen. Koret var derimot opplyst av en rekke vokslys. Korbuen var langt trangere i middelalderen enn i vår tid. Menigheten så derfor bare noe av det som skjedde der framme. Les mer …
Kråkstad stasjon, 1922. (1922)
Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. Les mer …
Jens Bjerch Aschehoug. Bilde fra Kråkstad: En bygdebok, utg. 1934. Jens Bjerch Aschehoug (født 24. oktober 1799 i Rakkestad, død 10. januar 1849), var prest. Han virket i Rakkestad i Østfold og i Kråkstad i Akershus, var Kråkstads første ordfører, ble prost, men måtte trekke seg tilbake tidlig av helsegrunner. Sønnen Hieronymus var med på å etablere det som skulle bli Aschehoug forlag i Kristiania i 1872.
Jens Bjerch Aschehoug ble teologisk kandidat i 1824, og var først prest i Rakkestad før han i 1836 ble sogneprest til Kråkstad.
I 1837 ble han valgt til kommunens første ordfører. Aschehoug ble prost i Øvre Borgesyssel prosti i 1846, men fikk avskjed i nåde allerede i 1848 på grunn av dårlig helse. Han døde året etter. Som ordfører ble han sittende til sin død, men han møtte bare på fylkestinget en gang i 1838. Resten av hans tid som ordfører måtte hans viseordfører Clemet Holmsen Vevelstad møte for ham der. I det daglige styre og stell i kommunen var Aschehoug aktiv og samvittighetsfull. Han var også forlikskommissær fra 1837 til sin død, et verv som fram til 1843 var felles for Kråkstad og Ås. Aschehoug var også valgmann 1838, 1841, 1844 og 1847.
Sønnen Hieronymus Aschehoug grunnla i 1872, sammen med Halvard Aschehoug (f. 1851), sønn av hans fetter, professor og stortingsmann Thorkel Halvorsen Aschehoug, sortimentsbokhandelen H. Aschehoug & Co., med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorget i Kristiania. Bokhandelen ble senere til Aschehoug forlag. Les mer …
|