 Seljord Meieri på 1940-talet. Foto: Sætherskar, 1949, s. 882. Seljord Meieri vart skipa som eit andelslag 19. september 1937. Frå byrjinga var ordførar O. L. Bjørge formann i meieriet.Allereie i 1890 vart det skipa eit smørmeieri i Seljord kommune, men dette var berre i drift i nokre få år. Seinare ordna Seljord Handelslag til eit smørlag som vart ei kjærkomen hjelp i mange år. Fyrst i 1937 vart det skipa eit ordentleg meieri i Seljord.
Meierilaget overtok Borgen frå Seljord Sparebank sitt konkursbo i 1937. Staten hjalp til med både bidrag og lån. Disponent Benterud var konsulent ved innreiing og montering av kjelleretasjen til meieri. Ein sette også inn utstyr til å lage geitmysost. Meieriet vart meldt inn i mjølkesentralen og fekk ta i mot mjølk og fløte frå 1. februar 1939. Les mer …
 Dyrskuplassen ved 50-års jubileet for Dyrsku'n i Seljord i 1916. Foto: Ukjend/Vest-Telemark Museum eller Seljordutstillinga Dyrsku'n er ei årleg landbruksmesse som blir arrangert over tre dagar den andre helga i september på Dyrskuplassen i Seljord i Telemark. Dyrsku'n vert arrangert og drifta av Dyrsku'n Arrangement AS som eigast av stiftinga Seljordutstillinga Dyrskun, der Seljord kommune og Telemark Landbruksselskap er stiftarane.Dyrsku'n hadde sine røtar i fesjåa som vart avvikla på ein rekkje stader i heile Vest-Telemark på 1850-tallet. Fesjåa hang saman med fedriftene som gjekk frå Setesdalen og austover. I Telemark var statsagronom Johan Lindeqvist som tok initiativ til fesjåa. Han hadde reist rundt i fylket for å undersøke korleis det stod til i husdyrbruket, og fann at det stod dårleg til. Han ville setje fokus på fôring, reinhald og avl. På fesjåa møtte bøndane fram for å handle og selje dyr, og dette var eit ypperleg høve til kunnskapsformidling. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under fesjåa. Les mer …
 Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. (1991) Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.
Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer. Les mer …
 Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift. Foto: Siri Iversen (2010) var fra 1524 til 1888 et kobberverk ved Sundsbarmvatnet i Seljord kommune (ca 12 km fra Langlim) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før Kongsberg Sølvverk. Det ble også funnet sølv på verket.
Biskop Mogens fra Hamar skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong Frederik I skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på Hamar bispestol. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.
Verket ble nyoppdaget i 1537 og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen. Les mer …
 Flatdal sett fra Nutheim. Foto: Siri Iversen er en liten bygd som ligger midt i Seljord kommune. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, Skorve i vest, Mælefjell i øst og Bindingsnuten i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, Flatsjø, i sør.
Bygda er formet som en U-dal og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste landsby. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, klyngetun, der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. Les mer … | 
