Forside:Seljord kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Seljord kommune Seljord kommune – gamal nemning Sillejord – er ein kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Kommunen grensar i nord til Tinn, i aust til Hjartdal og Midt-Telemark, i sør til Kviteseid, og i vest til Tokke og Vinje. Høgaste punkt er Brattefjell, 1 541 moh. Namnet kjem av trenamnet selje og gerði, «inngjerdet jordstykke». Seljord omkrinsar Seljordsvatnet (17 km²), og har mykje turisttrafikk på grunn av Seljordsormen, Countryfestivalen, Dansebandfestivalen og ikkje minst landbruksmessa Dyrsku'n, som har vorte skipa til sidan 1866. Andre helga i september kjem det kvart år 60-80 000 til dette arrangementet.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar <onlyinclude> Åmotsdalsvegen med Dyrlandsdalen bru og den gamle skulen. Foto: Roy Olsen (2021) Åmotsdalsvegen i Seljord kommune går vestover frå Flatdalsvegen, gjennom Dyrlandsdalen og Åmotsdal til kommunegrensa mot Vinje der han møter vegen Drivarbekkdalen. Han er 22,3 kilometer lang. Vegen har namn etter Åmotsdal og vart offisielt namnsett i 2005. Åmotsdalsvegen er ein del av fylkesveg 3422, tidlegare fv. 503.<onlyinclude> Dyrlandsdalen bru Åmotsdalsvegen i Åmotsdal sentrum. Foto: Roy Olsen (2021) Den gamle Dyrland bru, steinkvelvsbrua frå 1921 over Åmotsdalsåi, var blitt for smal etter dagens krav og hadde behov for utbetring eller utskifting. Det vart beslutta å byggje ny bru med endra vegkurvatur sør for den gamle. 3. oktober 2018 opna den nye, 42 meter lange Dyrlandsdalen bru for trafikk. Ansvaret for den gamle steinbrua vart overført til Seljord kommune. Galleri Gamle Dyrland bru frå 1921. Foto: Roy Olsen (2021). Nr. 741, «Nystad», tidl. Dyrlandsdalen skule, så grendehus til 2016. Tilbakeført til garden Landsverk. Foto: Roy Olsen (2021). Åmotsdalsvegen 1211, Åmotsdal kyrkje. Tømra korskyrkje frå 1792 Foto: Roy Olsen (2021). Åmotsdalsvegen 1252, «Åheim». Foto: Roy Olsen (2021). Åmotsdalsvegen 1254, «Bui», Snarkjøp Åmotsdal. Foto: Roy Olsen (2021). Åmotsdalsvegen 1257, «Steinstad», Pinsemenigheten Betel. Foto: Roy Olsen (2021). Kjelder Kartverket, norgeskart.no Statens vegvesen: Detaljregulering for nye Dyrland bru - Planomtale Utg.3 2016 Norske gardsbruk, Telemark III, Foyn forlag 2002.   Les mer … Plakat til ei av dei fyrste Sommarutstillingane på tidleg 70-tal Foto: Utforma av kunstnaren Erlend Grøstad / Anne Brit Borgen, foto Seljord kunstforening blei stifta september 1968 m.a etter initiativ frå Seljord husmorlag og lokale kunstnarar. Ein kan hevde at kunstforeininga førde vidare dei ideane som Norsk bygdekunstlag var tufta på – og som også hadde hatt eit lag i Seljord. Sommarutstillinga i Seljord trakk etter kvart eit stort publikum. Kunstforeninga fekk eigne lokaler i Kunstlåven, som blei godkjend som regionalt kulturhus. Laget fekk Seljord kommunes kulturpris i 2003.   Les mer … Flatdal mekaniske verkstad i Flatdal. Foto: Siri Iversen (2023) Flatdal mekaniske verkstad blei starta av Gunnar Haugen i Flatdal i Seljord kommune i 1958. Verkstaden produserer mellom anna grafikkpresser for kunstnarar. Terje Grøstad var den fyrste som bestilte ei slik presse, og etter dette har Haugen eksportert presser til både England, Island og USA.   Les mer … Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Foto: Lårdal bygdemuseum (1991) Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan. Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet. Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.   Les mer … Hegnin, Seljord. Foto: Anne Brit Borgen. Olea Styhr Crøger (født 17. juli 1801 i Heddal, død 1855 i Christiania) var prestedatteren fra Heddal i Telemark som ble den første store folkevise- og folkeminnesamleren i Norge. Ifølge Magnus Brostrup Landstad, som sammen med Ludvig Mathias Lindeman samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved Kviteseid Seminar.   Les mer … Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen. Foto: Oslo Museum (rundt 1870) Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …		Sjå òg Liste over artiklar om Seljord kommune Bibliografi: Seljord kommune   Kategoriar for Seljord kommune Seljord kommune Flatdal ingen underkategorier Langlim ingen underkategorier Seljordshei ingen underkategorier Skarsvegen ingen underkategorier Svartdal (Seljord) ingen underkategorier Vest-Telemark museum Telemarksarkivet Åmotsdal ingen underkategorier   Andre artiklar Myklestogo Flatdal mekaniske verkstad Flatdal Fråhaldslag Johanna Smeland Hauganvegen (Seljord) Halvard Haugen Skarsvegen (Seljord) Gardar i Seljord Høye Øverland Steinar Aslakson Turtedalen Evas drakt Borgen (Seljord) Råmunds veg Seljord kunstforening Halvor Sondbø (1854–1939) Haugstølvegen (Seljord) Kasland (veg i Seljord) Prestegardsvegen (Seljord) Sterke-Nils vegen Gullnesvegen (Seljord) Tarkjel Dalen Heiåvegen Sudbøvegen (Seljord) Langlimvegen Millionvegen Sverre Poulsen Norsk skieventyr Fyresdal Bygdemuseum Telemark Skifabrikk Henrik Sørensen