<onlyinclude>  Åmotsdalsvegen med Dyrlandsdalen bru og den gamle skulen. (2021) Åmotsdalsvegen i Seljord kommune går vestover frå Flatdalsvegen, gjennom Dyrlandsdalen og Åmotsdal til kommunegrensa mot Vinje der han møter vegen Drivarbekkdalen. Han er 22,3 kilometer lang.
Vegen har namn etter Åmotsdal og vart offisielt namnsett i 2005. Åmotsdalsvegen er ein del av fylkesveg 3422, tidlegare fv. 503.<onlyinclude>
Dyrlandsdalen bru
 Åmotsdalsvegen i Åmotsdal sentrum. (2021) Den gamle Dyrland bru, steinkvelvsbrua frå 1921 over Åmotsdalsåi, var blitt for smal etter dagens krav og hadde behov for utbetring eller utskifting. Det vart beslutta å byggje ny bru med endra vegkurvatur sør for den gamle. 3. oktober 2018 opna den nye, 42 meter lange Dyrlandsdalen bru for trafikk. Ansvaret for den gamle steinbrua vart overført til Seljord kommune.
Galleri
Gamle Dyrland bru frå 1921. Foto: Roy Olsen (2021).
Nr. 741, «Nystad», tidl. Dyrlandsdalen skule, så grendehus til 2016. Tilbakeført til garden Landsverk. Foto: Roy Olsen (2021).
Åmotsdalsvegen 1211, Åmotsdal kyrkje. Tømra korskyrkje frå 1792 Foto: Roy Olsen (2021).
Åmotsdalsvegen 1252, «Åheim». Foto: Roy Olsen (2021).
Åmotsdalsvegen 1254, «Bui», Snarkjøp Åmotsdal. Foto: Roy Olsen (2021).
Åmotsdalsvegen 1257, «Steinstad», Pinsemenigheten Betel. Foto: Roy Olsen (2021).
Kjelder
- Kartverket, norgeskart.no
- Statens vegvesen: Detaljregulering for nye Dyrland bru - Planomtale Utg.3 2016
- Norske gardsbruk, Telemark III, Foyn forlag 2002.
Koordinater: 59.57025° N 8.54672° Ø Les mer …
 Olav Naadland 1927 Foto: Ukjent. Olav Naadland (fødd i Seljord 16. juli 1899, død 14. oktober 1965 i Vinje) var lærar og folkehøgskulestyrar.Olav Naadland tok eksamen artium ved Stavanger høiere offentlige almenskole i 1921, og tok også førebuande prøve i filosofi ved universitetet. Han avla lærarprøva ved Notodden private lærarskule i 1926, og fekk det meste av si yrkesgjerning i folkehøgskulen. Allereie før han tok lærareksamen vikarierte han ved Telemark folkehøgskule i Kviteseid (1922-1925) og ved Sunnhordland folkehøgskule (1923-1924). I 1926 vart han tilsett ved Gudbrandsdalens folkehøgskule, der han vart verande i 14-15 år. I 1940 tok han over etter far sin som styrar ved Telemark folkehøgskule, og var der til skulen vart nedlagd i 1950. Deretter var han lærar i folkeskulen i Vinje til sin død.
Han var også gardbrukar i feriane og på heiltid under okkupasjonstida 1941-1945. Les mer …
 Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. (1991) Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.
Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer. Les mer …
 Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift. Foto: Siri Iversen (2010) var fra 1524 til 1888 et kobberverk ved Sundsbarmvatnet i Seljord kommune (ca 12 km fra Langlim) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før Kongsberg Sølvverk. Det ble også funnet sølv på verket.
Biskop Mogens fra Hamar skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong Frederik I skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på Hamar bispestol. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.
Verket ble nyoppdaget i 1537 og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen. Les mer …
 Smelteverkshuset ved Blika Gruver Blika gruver i Svartdal i Seljord kommune kom i drift ca 1880.
Gullforekomsten ved Blika ble oppdaget i slutten av 1870-årene. I 1882 undersøkte en forholdene med tanke på gruvedrift på gull og wismuth på gårdene Bleka, Barstad, Svartdal, Haugsvold og Svervelid. Det skal være malm i området som inneholder kopperkis, svovelkis, sinkblende, vismutglans, blyglans og rent gull. En mente det var 13-15 gullførende ganger ved Blika gruver samt en 30-40 cm bred kvartsgang.
Det franske gruveselskapet Compagnie Francaise des Mines de Bamble drev gruvedrift fra 1882-1901. Det ble bygd smeltehytte og vei opp til gruven i 1897. På det meste hadde gruvene ein arbeidsstyrke på 80 mann. I den siste perioden var det ca 25 mann ved verket. Det franske gruveselskapet tapte vel en halv million kroner i den tiden de drev gruvedrift på Blika. Les mer …
| 
