 Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949. Gustav Christiansen (født 26. oktober 1877 i Trondheim, død samme sted 13. desember 1949) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og Steinkjer.
Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra Inderøy. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra 1885 til 1890. Han dro til sjøs (med jekt) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i Trondenes kirke. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.
Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa Ny Tids trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i Adresseavisens trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i Steinkjer trykkeri A/S 1940–1947. Les mer …
 Diplom for 1. plass i ryggsvømming i Svømmehallen på Samfunnshuset i Steinkjer 1959 Svømmehallen i Samfunnshuset Steinkjer ble offisielt åpna 24. november 1952. For å svømme 50-meteren måtte man svømme det 16,67 meter lange svømmebassenget i tre tørninger. Og det var akkurat den lengden det oftest ble konkurrerte i til ut på 1960-tallet. Han Dala sto ofte i billettluka. SI&FKs svømmeklubb begynte svømmetrening, og da var det som regel Edgar Stakseth som leverte ut nøkkel på svart strikk, slik at man kunne ha med seg garderobenøkkelen rundt ankelen ut i bassenget.
Svømmehallen kom egentlig som en konsekvens av landskapet som Samfunnshuset var bygget rundt. Høydeforskjellen på 6-7 meter mellom Torget og vannnivået i Steinkjerelva ble slik utnyttet til det gode formål. Sånn sett kan de mange som har lært seg å svømme i Samfunnshuset, også takke Steinkjerelva for det.Bassenget hjalp veldig på svømmeferdighetene, og Steinkjers sosialdemokratiske elite var kry; de hadde etter sigende bygd landets andre innendørs svømmebasseng - etter Oslo. Men nå - i ettertid kan det synes som at «bassenget» i Steinkjer Samfunnshus«Samfen» slett ikke var nr 2. Jamfør artikkelen om Halden Bad, som vi ser var bygd allerede i 1932. Les mer …
 Coop Marked Kvam - Kvam Samvirkelags utsalg fra 1999 Foto: Morten Stene (2012) i Nord-Trøndelag ble stiftet i 1946, som en direkte følge av at M. O. Schjeis forretningslokaler brant ned i 1942. Så, selv om man hadde hatt forbruksforeninger i grenda på 1870-tallet, ble det ikke noe ordentlig forbrukersamvirke før Aleksander Holmstad satte seg i sving etter at andre verdenskrig var slutt. Som ellers; det har gått opp, ned og opp igjen, samt fusjon. 1. september 2004 ble samvirkelaget innlemmet i Coop Steinkjer. Samvirkelaget på Kvam var fortsatt i drift per 2. april 2013 i nye klær, som Coop Marked Kvam. Les mer …
Helga Kristiansen (født Aavik den 28. januar 1913 i Støren kommune, død 30. oktober 1990 i Steinkjer) var en sydame med interesse for politikk og korsang. Hun utviklet en rettferdssans der kjernen ble arbeiderklassens frigjøring. Hun ble leder i det lokale arbeiderungdomslaget, og innvalgt i herredsstyret som landets yngste kvinnelige representant, og hun gjorde mer enn sin plikt også da det gjaldt som mest. Hun ble mor til tre og sydde heime for naboer og kjente til hun fikk fast ansettelse som sydame ved Samvirkelaget Steinkjer. Hun stod last og brast med arbeidersangen gjennom hele sitt voksne liv, og var formann i Steinkjer Damekor i åtte av de 20 årene hun satt i styret. Hun mottok flere utmerkelser fra Norsk Sangerforbund. Helga var yngste barn i en søskenflokk på seks med 14 år mellom eldste og yngste. Far Erik ( 1873- 1965) var født på en husmannsplass under Aavik i Åsen, og mor Helene ( 1875- 1941) kom fra samme kår i Sør-Trøndelag. Han tok seg tidlig arbeid utafor heimen og ble ansatt i jernbanen ( NSB), hvor han først tjenestegjorde som banevokter med base på Støren stasjon og seinere ble han banevokter på Hell-Sunnan-banen langs strekningen Byafossen– Sunnan. Familien bosatte seg da på Steinkjerbakken og seinere i Gammelvegen på Byafossen, som lenge etterpå ble til Reinsvegen i det som den gang var Egge kommune. Les mer …
Jarle Bernhard Hatling (født 24. desember 1908 på Åsan Østre i Kvam, død 4. juni 1973 i Stod) var en idérik mann som drev sagbruk og mekanisk verksted i heimbygda. Faren Albert Taraldsøn kom fra Kvam til Hatling hvor han ble gift med Karoline og tok hennes navn som sitt. De fikk fem barn; Olga, Kristense, Andreas, Alf og yngstemann Jarle. Fra små kår arbeidet Jarle seg opp til en aktet mann i bygda. Han ble også snart en betrodd politiker. Jarle ble tidlig opptatt av skogen, og hva den kunne gi. Og i 1929 – 1930 gikk han Statens Skogskole på Steinkjer. Etter skogskolen arbeidet han som takstmann og var med og kartla skog og skogsareal et års tid. Men den unge Hatlings interesser gikk mer i retning av foredling og de mulighetene som den industrielle utviklingen ga råstoffet fra skogen.Jarle Hatling kan vi si var en typisk inntrøndersk sosialliberaler med begge beina godt planta i partiet Venstre. Fra 1951 kom han med i Stod kommunestyre, og ble også valgt til varaordfører i denne perioden. Det ble flere verv på den engasjerte og udogmatiske, men meget praktisk innstilte lokalpolitikeren hvis motto ble «Vi må få ting utført» Les mer …
 Gustav R. Strugstad, startet sin yrkeskarriere som lovens håndhever, men gikk over til å forvalte borgernes midler i bygdebyen Steinkjer. Foto: Ukjent - Bildet hentet fra Stod i fortid og nutid (9. mai 1872 — 21. oktober 1930) var født på gården Oksvold i Sparbu av bonde og lærer Lorents Gunerius Strugstad og hustru Grete Bergitte født Østerås. I 1910 tiltrådte han som bankkasserer i den framgangsrike Sparbu og Egge Sparebank, som gjennom Strugstads dyktige lederskap økte forvaltningskapitalen fra knappe 780.000 til 3.500.000 på 13 år. Les mer … | 
