 U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968. Foto: Per Ivar Nicolaisen ble stifta på Skei fastskole i Røysinggrenda den 23. februar 1896 i det som den gang var Skei kommune. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest Kristofer Uppdal som skrev sine første dikt i lagsavisa Hermod så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i 1905 ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i 1919. Andre verdenskrig ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid. Les mer …
 Fotograf Mariane Christine Balchen Foto: Ukjent - fra Stod i fortid og nutid (født i Lyngen kommune 17. april 1834, død i Steinkjer 3. juli 1896) var fotograf på Finnmarka i Steinkjer.
 Mariane Balchen annonserte i Indhereds-Posten 13. august 1864. Hun var datter av sogneprest Thomas von Westen Balchen og Mariane Christine Tandberg. Hun etablerte forretning i Steinkjer 1864, hvor hun bygget seg et lite enetasjers hus med bolig og atelier i Kongens gate 169 på Finnmarka. Året etter finner vi henne bosatt på adressa Kongens gate 91. Hun er oppført som ugift fotograf i folketellinga. I 1868 lot hun huset påbygge en etasje, og innredet der sitt atelier. I folketellinga 1875 finner vi henne fortsatt på samme adresse som ugift fotograf. Søstera Wilhelmine Balchen (f. 1843 i Stod) var kopist ved atelieret. Mora og ei annen søster bodde også der; her er moras navn oppgitt å være Caroline Balchen (f. 1809 på Kongsberg).
Hvor hun hadde fått sin fotografopplæring er uklart. Susanne Bonge skriver at hun var i lære hos Ludwik Szacinski De Ravicz i Kristiania.[1] Men hun skriver også at brødrene Szacinski ankom Norge i 1865,[2] og uansett om de har kommet noe før kan det ikke ha vært tidlig nok til å lære opp Balchen. Trolig gikk hun i lære hos en annen fotograf omtrent samtidig som Ludwik Szacinski var i lære i Frankrike.
Visittkortportrett av Fredrikke Marie Qvam - fotografert av frk. Balchen i 1880
Mariane Balchen drev atelieret fram til 1882, men lot det drive i eget navn fram til i 1885 da hun overlot forretningen til sin mangeårige assistent og svoger, Lars Bach, som igjen overlot den til H. Henriksen i 1914.
Les mer …
 Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på Orkanger. Trykk på bildet og få fram sangernes navn Foto: Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen ble stiftet 29. oktober 1934. 57 kvinner fra Steinkjer og omland (i sær fra Byafossen) fant veien til Folkets hus på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i 1913; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor.
Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i Nord-Trøndelag. Les mer …
Jarle Bernhard Hatling (født 24. desember 1908 på Åsan Østre i Kvam, død 4. juni 1973 i Stod) var en idérik mann som drev sagbruk og mekanisk verksted i heimbygda. Faren Albert Taraldsøn kom fra Kvam til Hatling hvor han ble gift med Karoline og tok hennes navn som sitt. De fikk fem barn; Olga, Kristense, Andreas, Alf og yngstemann Jarle. Fra små kår arbeidet Jarle seg opp til en aktet mann i bygda. Han ble også snart en betrodd politiker. Jarle ble tidlig opptatt av skogen, og hva den kunne gi. Og i 1929 – 1930 gikk han Statens Skogskole på Steinkjer. Etter skogskolen arbeidet han som takstmann og var med og kartla skog og skogsareal et års tid. Men den unge Hatlings interesser gikk mer i retning av foredling og de mulighetene som den industrielle utviklingen ga råstoffet fra skogen.Jarle Hatling kan vi si var en typisk inntrøndersk sosialliberaler med begge beina godt planta i partiet Venstre. Fra 1951 kom han med i Stod kommunestyre, og ble også valgt til varaordfører i denne perioden. Det ble flere verv på den engasjerte og udogmatiske, men meget praktisk innstilte lokalpolitikeren hvis motto ble «Vi må få ting utført» Les mer …
 Coop Marked Binde er det som er igjen av Stod Samvirkelags tre avdelinger. Fusjonen med Coop Steinkjer «berget» laget. Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006 ble stiftet i februar 1946, og allerede fra 1. mai samme år var laget innmeldt i Norges Kooperative Landsforening. Man startet i det små på Maritsletta i Nordgård, men utvidet etter hvert både lokalitetene og økte med en avdeling på Binde før man i 1981 også fikk med seg Sunnan Samvirkelag som avdeling 3. På det tidspunktet var imidlertid utviklingen kommet så langt med lavprisskjeder og store varehus på Steinkjer at disse ble en alvorlig trussel for butikkstrukturen i Stod. I 1987 ble butikken på Maritsletta nedlagt og i 1990 stod avdelingen på Sunnan for tur. Fusjonen med Samvirkelaget på Steinkjer ble av ledelsen i NKL Midt-Norge sett på som helt nødvendig. Medlemmene strittet i mot – de så at medlemsdemokratiet ville bli svekket. Men per 1. januar 2006 var Coop Stod en avdeling underlagt Coop Steinkjer. Les mer …
 Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ( 1857- 1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ( 1892- 1958), Ludvig ( 1894- 1957) og Anna, gift Brensholm ( 1903- 1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. Les mer … | 
