 Luftfoto av Store Mykju. Foto: Widerøes Flyveselskap Mykju store, gnr. 65/1, er et gardsbruk i Løten kommune på Hedmarken. Det oppsto omkring 1695, da garden Mykju ble delt i Mykju store og Mykju lille, også kalt Kråkhaugen (gnr. 65/3). Bruket har i dag adresse Budorvegen 560-562. Ved delinga hadde Mykju store en skyld på 1 ½ hud, mens Mykju lille hadde skyld på ½ hud. Garden var krongods fram til 1833. Bruket er registrert som «Mykju» i Stedsnavnregisteret, men som «Mykju store» i matrikkelen.
Den 7. november 1757 ble garden ramma av brann. Ei bu med loft og vedskjul brant ned, og gardsfolket mista mye husgeråd, senger, kister, lin, gangklær og møbler. Den daværende brukeren, Lars Halvorsen Mykju, erklærte fem dager senere på tinget at han hadde havna i fattigdom på grunn av brannen. Les mer …
 Flyfoto av Morthov. Foto: Widerøes Flyveselskap (1951) er en gard i Løten kommune på Hedmarken. Den ligger sør i Bergfjerdingen, og ser ut til å ha vært del av en eldre gard med navnet Hov. Den ble på et tidspunkt delt, og den nordre delen ble Halsteinshov mens den søndre ble Morthov.
Oluf Rygh klarte ikke å forklare førsteleddet i navnet. Han mente det var rimelig at mort- burde komme fra et personnavn. Det eneste navnet han finner som likner noe er Marteinn, men lydovergang fra Marteinshov til Morthov stemmer ikke med språkutviklinga på Hedmarken. En mulighet er at det kommer fra murti, som er kjent fra Island som et tilnavn på en kortvokst person. Bygdebokforfatter Jørgen Barthold Morthoff, som sjøl kom fra garden, mente at forklaringen murti er den mest sannsynlige.
Morthov var en tid i adelseie, og ble i 1609 makeskifta med kronen. Den ble registrert som ødegard i 1612, og var så halvgard i 1616. Det året sies det også at den var bondegods, så kronen må allerede ha kvitta seg med den. Garden har siden vært i bondesjøleie. Les mer …
 Skrankeområdet på Løten folkebibliotek. Foto: T.R.Helgesen i Løten kommune i Innlandet fylke er første gang nevnt i 1834. Utgangspunktet var 48 bøker som tilhørte Sogneselskabet. Dette var en lokalavdeling av Selskabet for Norges Vel. Kommunebestyrelsen tok over etter 1886 med nye statlige regler for bibliotekvesenet og økonomisk støtte til biblioteket. Etter 1887 hadde biblioteket tilhold på Lund gamle skole. Gamle Tingberg sto ferdig i 1898, og biblioteket flyttet dit. Her var det ikke eget rom for biblioteket. I 1958 brant kommunehuset Tingberg, og midlertidig lokale ble etablert i Løiten meieri. I 1960 flyttet biblioteket inn egne lokaler i det nye kommunehuset, Nye Tingberg. Les mer …
 Flyfoto av brenneriet. (1949)  Det tidligere brennerianlegget huser blant annet et utsalg for Løiten Lys. Foto: Jan-Tore Egge ble opprettet i 1855 i Løten kommune på Hedmarken. Brenneriet produserte blant annet et utvalg likører, karveakevitter, og andre ferdigvarer. Etter hvert ble konkurransen i brennevinsmarkedet så sterk at man opprettet en egen avdeling i Christiania. I 1874 kjøpte man derfor Karl XIIs gate 7, der Løiten Brænderis Destillasjon ble anlagt. På Løiten Brænderis Destillasjon foregikk det etter hvert krydring, forskning, og distribusjon under Anders Løwlies ledelse, og der ble Løitens akevitter utviklet. Oppskriftene som ble utviklet der, ble senere overtatt av Vinmonopolet i 1927. Vinmonopolets produksjonsselskap Arcus, krydrer etter samme reseptene i dag som den gang. Les mer … | 
