 Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905. Finnmarka er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs Gamle Kongeveg, mellom «Undergangen» ved butikken hans Sverre Bye og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».
Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte. Les mer …
 Banken slik den tok seg ut i Nordre gate i 1910 ble opprettet i 1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i Steinkjer og Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister Ole Anton Qvam, men også brukseier til By gård, ingeniør Jakob Skavlan Gram (1850–1930) og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år, Gustav R. Strugstad.
Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i 1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i 1967. Les mer …
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». Les mer …
Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, avholdsmann, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim. Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i Beitstad. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Odin ble en av formennene i herredstyret. Les mer …
 Ole Martin Eid. Meierist, handelsmann og ordfører - samt første formann i Inntrøndelag skyttersamlag Foto: Ukjent (født 1859 i Levanger, død 1940) ble meierist, handelsmann og ordfører i det som den gang var Sparbu kommune. Han kom til Mære som lærling på meieriet i 1879. Her bosatte han seg og etablerte seg som handelsmann etter noen år som meieribestyrer i Sokndal og på Mære. Ellers var Eid en ihuga skytterlagsmann og hadde ellers mange kulturelle interesser, hvorav hans innsats for Mære folkeboksamling nok rager høyest. Ole Martin ble født og vokste opp i Levanger. Han var sønn av Bergitte og Lorns Eid, som kom dit fra slektsgården Eid i Ytterøy. Etter at Mære meieri ble etablert 1. februar 1879, begynte Eid som lærling under den sveitsiske bestyreren Jacob Schärer. Allerede etter et års tid søkte han og fikk stillingen som bestyrer ved Sokndal meieri. Han ble i Sokndal til Schärer forlot Mære. Og i 1882 fikk Eid stillingen som bestyrer ved Mære meieri. Meieriet på Mære ble et mønsterbruk som O. M. Eid har fått mange lovord for å ha lagt suksessgrunnlaget for i løpet av de 15 år han fungerte som bestyrer. Les mer …
 Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ( 1857- 1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ( 1892- 1958), Ludvig ( 1894- 1957) og Anna, gift Brensholm ( 1903- 1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. Les mer … | 
