 Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen. i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).
Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra. Les mer …
 Meierikonsulent Ole Nilsen Nordmo. Foto: Alf Kiil: Målselv bygdebok bind 1. Dyrskuet i Harstad 29. juli 1889 ser ut til å ha blitt arrangert i regi av Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, mest sannsynlig i samvirke med Trondenes landbrugsforening, som bankkasserer Lars M. Hansen på Kulseng i sin tid stiftet.
Dyrskuet ble annonsert i Tromsø Amtstidende 12. og 20. juli, hvor det ble gitt beskjed om at de som ønsket å være representert måtte innfinne seg innen kl. 0900 mandag 29. juli. Handelsmann Hans Fredrik Giæver stilte et av sine jorder til disposisjon for utstillingen. Her møtte folk med 135 kviger og kyr samt åtte okser og en vær.
Statsagronom Caspar Jensenius, sto for bedømmelsen av dyrene og holdt seinere et foredrag over temaene Fjøsstell og Furagering (Furasjering - som er et fransk-beslektet ord for fôring av dyr). Her fremhevet han sterkt nødvendigheten av at man allerede fra høsten hadde «vårknipa» in mente. Les mer …
Skogbruk i Reisadalen er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Skogen var en viktig ressurs for befolkningen i dalen, som i stor grad levde av en kombinasjonsnæring basert på jordbruk og skogbruk. Både tømmer og tjære var skogsprodukter Reisadalen i Nordreisa kommune ble kjent for. Hvordan skogen har blitt drevet, har imidlertid blitt påvirket av en rekke faktorer, hvor retten til å forvalte og bestemme har stått sentralt.  Forstvesenets øksemerke på ei furu Foto: Lise Brekmoe/NTRM
I 1666 overdro kong Fredrik III av Danmark og Norge alt krongods i «Nordlandene» til våpenleverandør Irgens som betaling for krigsgjeld. Dermed havnet det som i dag er Nordland og Troms fylker på private hender, og det skulle gå nøyaktig 200 år før staten på ny kom på banen. Selv med private eiere, hadde befolkningen hatt vidtrekkende skogrettigheter, og det var liten kontroll med uttak av tømmer og trevirke. Les mer …
 Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen. Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for Samvirket på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på 1920-tallet til konkursen 1991. Les mer …
 I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten. var en høyere militær kommandoenhet for land- og luftforsvaret ( Hæren) i Nord-Norge, som historisk er knyttet til Harstad i fredstid og til slaget om Narvik våren 1940 under andre verdenskrig. Kommandoen har hatt skiftende navn etter som Forsvaret har blitt omorganisert opp gjennom årene. 6. Divisjon er mest kjent for kampene ved Narvik i 1940, der den i samband med franske, britiske og polske styrker var med på gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 og var nær ved å beseire tyskerne og kaste dem ut av landet. Divisjonen ble grunnlagt i 1897 og nedlagt i 2009. Les mer … | 
.JPG)
