 Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864. f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger. Les mer …
 Utsnitt av håndtegnet kart fra ca 1715 som viser området der kampene stod.
Kilde: Kartverket, håndtegnet amtskart.  Bautaen ved Idd kirke. Foto: Chris Nyborg (2016). Ole Svendsen Bakke, født rundt 1660, død 8. juni 1716 var bonde og klokker i Idd under Den store nordiske krig. Han var bosatt på Bakke gård i Idd, som han også eide. Han falt ved Kirkebøen i Enningdalen (nær Søndre Enningdalen kirke) under et angrep på de svenske styrkene.
Under Karl XIIs første felttog i 1716 drev han partisanvirksomhet. Sammen med to andre bønder klarte han å drepe den svenske oberstløytnanten Anders Baltzar i et bakhold i nærheten av klokkergården i Idd.
Noen dager senere spionerte han på de svenske stillingene ved Enningdal bro der en svensk styrke på 100 mann lå. Den svenske feltvaktens oppgave var å kontrollere og dekke veiforbindelsen til Sverige. Ole Bakke speidet på disse for å se om det var mulig å avskjære deres retrettmuligheter. Ved å late som han ville selge en rull tobakk fikk han tak i informasjon, og den medførte at Fredrikstens kommandant Brun og Peder Colbjørnsen som ledet Fredrikshalds frivillige Kompani (Tistedalskompaniet) sendte 60 soldater fra Vestlandske regiment og 40 fra Tistedalskompaniet. Disse fikk følge av 100 bønder fra Idd som sluttet seg til styrken som marsjerte tjue kilometer i snø og slaps til broen. Les mer …
 Et par herresko i størrelse 7. På læret under er det prega inn «Dacapo Prima handsydd L. Røed Halden». Foto: Digitalt Museum/Sunnfjord Museum var et begrep som uttrykte skoindustriens sterke stilling i østfoldbyen fram til 1950-tallet. I slutten av 50-åra jobba det rundt 750 personer i minst 14 skofabrikker i Halden. Disse bedriftene sto for 20 % av all skoproduksjon i Norge. Bransjen var den nest største industrigreina i byen, etter treforedlinga med giganten Saugbrugsforeningen. Les mer …
 Christian Heinrich Grosch, fotografert 1860–1865. Foto: Ukjent (født 21. januar 1801 i København, død 4. mai 1865 i Christiania) var arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør, tilsvarende byplansjef, i Christiania.Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830 på Bankplassen 3, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg. Les mer … | 
