Forside:Halden kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog Om Halden kommune Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Østfold). Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i vest og til Sverige i sør, øst og vest. Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby. Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald». Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i 1718.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Toldbodgaten 37 i Fredrikstad, Bullgaarden. Foto: Trond Svandal (2008) Peter Bull (1743-1814) var handelsmann, skipsreder og fabrikkeier i Fredrikstad. Han ble født i Tønsberg 23. september 1743 som sønn av Anders Bull og Petronelle Sophia Juel, og døde i Fredrikstad 18. juli 1814. Peter Bull slo seg opp som handelsmann i de gode tidene på slutten av 1700-tallet og var byens rikeste mann rundt år 1800.   Les mer … Olaf Helset fotografert rundt 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Olaf Helset (født 28. juli 1892 i Nannestad, død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under andre verdenskrig, både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for Hæren 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i Norges Idrettsforbund. Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger Peder Helset (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964).   Les mer … Alvilde Prydz, illustrasjon fra llustreret norsk litteraturhistorie, 1905. Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2022) Alvilde Prydz (født 5. august 1846 i Fredrikshald, død 5. september 1922 i Kristiania) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp. Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør Paul Fredrik Birkenbusch Prydz og Andersin Nicoline Lund. Faren var av slekta Prydz, og var sønnesønns sønnesønn til Erik Prydz. Hun hadde mange søsken; blant dem var Frithjof Prydz, som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på Tosterød ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.   Les mer … Minneplakett for andre slag i Moss i 1716, der Budde leda de norske styrkene. Foto: Chris Nyborg (2006) Vincents Budde (født i Halden 31. desember 1660, død 13. april 1729) var en dansk norsk offiser. Ved sin død var han generalmajor I løpet av sin militære karriere deltok Budde i en lang rekke felttog både i norsk og utenlandsk tjeneste. Budde tjenestegjorde som som kommandant på Fredrikstad festning 1716-17 og var fra 1717 til 1729 kommanderende general nordenfjells. I kraft av denne stillingen ledet han i 1718 forsvaret av Trøndelag under den svenske invasjonen under det andre Norgesfelttoget i 1718.   Les mer … På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Beleiringen av Halden 1660 var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten.21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbet dermed raskt ut. Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene.   Les mer … Fredriksten festning. Foto: Ulf Larsen Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Halden kommune Bibliografi: Halden kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Halden kommune Halden kommune Avisklipp fra Fredrikshalds Tilskuer ingen underkategorier Enningdalen ingen underkategorier Fredriksten festning ingen underkategorier Haldenkanalen ingen underkategorier Idd ingen underkategorier Sponvika ingen underkategorier   Andre artikler Beleiringen av Halden 1660 Dronningens kruttårn på Fredriksten Brådlandskansen Den gamle kommandantbolig Ole Hansen (generalløytnant) De Tettauske verker (Fredriksten festning) Carl Johan Schultz Fredrik Haslund (1810–1886) Billington (fotograf) Halden Dina Christoffersen Andreas Samuel Kreutz Olaf Severin Madsen Peder Dybdahl Waldemar Eckell Audun Solbraa Bay Erling Ervik Hans-Olav Forsang Johanne Louise Norberg Gunnar Sønsteby Leif Crawford Rolstad Skåningsfoss Fredrikshalds kommunale pikeskole Einar Ebsen Ida (Idd og Enningdalen historielag) Harald Andreas Svendsen (1872-1897) «Halden Kan» Øvre Bankegate Rødenessjøen Skulerudvannet