Gunnar Sønsteby 2008. Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons. Gunnar Sønsteby, kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født 11. januar 1918 på Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster.
I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan. Les mer …
Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold. (2012)
Haldenvassdraget strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden.
Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold i Viken fylke. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene.
De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir blir bedre mot utløpet.
De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune. Les mer …
Utsnitt av håndtegnet kart fra ca 1715 som viser området der kampene stod. Kilde: Kartverket, håndtegnet amtskart.
Bautaen ved Idd kirke. Foto: Chris Nyborg (2016).
Ole Svendsen Bakke, født rundt 1660, død 8. juni 1716 var bonde og klokker i Idd under Den store nordiske krig. Han var bosatt på Bakke gård i Idd, som han også eide. Han falt ved Kirkebøen i Enningdalen (nær Søndre Enningdalen kirke) under et angrep på de svenske styrkene.
Under Karl XIIs første felttog i 1716 drev han partisanvirksomhet. Sammen med to andre bønder klarte han å drepe den svenske oberstløytnanten Anders Baltzar i et bakhold i nærheten av klokkergården i Idd.
Noen dager senere spionerte han på de svenske stillingene ved Enningdal bro der en svensk styrke på 100 mann lå. Den svenske feltvaktens oppgave var å kontrollere og dekke veiforbindelsen til Sverige. Ole Bakke speidet på disse for å se om det var mulig å avskjære deres retrettmuligheter. Ved å late som han ville selge en rull tobakk fikk han tak i informasjon, og den medførte at Fredrikstens kommandant Brun og Peder Colbjørnsen som ledet Fredrikshalds frivillige Kompani (Tistedalskompaniet) sendte 60 soldater fra Vestlandske regiment og 40 fra Tistedalskompaniet. Disse fikk følge av 100 bønder fra Idd som sluttet seg til styrken som marsjerte tjue kilometer i snø og slaps til broen. Les mer …
Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra Nordiska taflor. Halden er en by og administrasjonssenteret i Halden kommune i Østfold. Den ligger ved elva Tista og Iddefjorden, og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
Fredriksten festning ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot Sverige. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerte i 2015 sitt 350-årsjubileum. Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som skoby. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen. Les mer …
Christian Heinrich Grosch, fotografert 1860–1865. Foto: Ukjent
Christian Heinrich Grosch (født 21. januar 1801 i København, død 4. mai 1865 i Christiania) var arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør, tilsvarende byplansjef, i Christiania.Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830 på Bankplassen 3, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg. Les mer …
|