Forside:Hamarøy kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Hamarøy kommune Hamarøy (lulesamisk Hábmer, var. Hábmel) er en kommune i Nordland fylke. Kommunen grenser mot Narvik og Sverige i øst, Sørfold i sør og Steigen i vest. I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble en del av Tysfjord (områdene vest for Tysfjorden) 1. januar 2020 innlemmet i Hamarøy.De første spor etter bosetning er fra yngre steinalder. Gravhauger viser bosetning i jernalderen. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Hamarøy har tradisjonelt vært en jordbrukskommune, men i dag er nesten alle gardene nedlagt. En av hjørnesteinsbedriftene er lakseslakteriet Mainstream Norway på Skutvik.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Sáme girjjebussa (lulesam.) eller Lulesamisk bokbuss er ein bokbuss som blir driven av Tysfjord folkebibliotek på Drag. Eigar av bussen og ansvarlig for personalet er Tysfjord kommune. Bøkene inkluderer generelle bøker på samisk, med hovudvekt på lulesamisk, så vel som bøker om samiske emne på både samisk og skandinavisk. Dei har ein del generell fag- og skjønlitteratur på norsk og svensk òg. I tillegg har dei informasjonsmateriell om Sametinget i Norge. Sáme girjjebussa kom i gang hausten 2001. I tillegg til at bussen dekkjer Tysfjord kommune, har han turar til Evenes, Narvik og Ballangen kommunar i Ofoten og til Hamarøy, Sørfold og Fauske kommunar i Salten. I 2004 gikk Gällivare og Jokkmokk kommunar i Norrbottens län inn i samarbeid med Tysfjord, og sidan den tid har bussen gått fire turar i året til Gällivare og Jokkmokk òg.   Les mer … Magdalene Norman, selvportrett 1915. Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad. Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.   Les mer … Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … Skjelterskjåg på den samiske husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune. Foto: Olve Utne Lulesamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt held til i Lule lappmark i Sverige og i Nord-Salten i Nordland fylke. Det meir nøyaktige utbreiingsområdet i Nordland er frå Mistfjorden i Bodø kommune og Fauskeeidet i Fauske kommune og nordetter områda kring Folda og Tysfjorden. Overgangen til det markasamiske, som blir rekna til det nordsamiske området er flytande; likeleis overgangen mot det pitesamiske kring Saltfjorden. Opphavet til lulesamane i Nord-Salten inkluderer ei stor gruppe samar med tilknyting til Lule lappmark som flytta ned mot kysten da beitet svikta austom kjølen på 1700-talet. Det lulesamiske språket, som blir snakka av kring to tusen lulesamar, hører til den sentralsamiske dialektgruppa saman med nordsamisk og pitesamisk.   Les mer … Det fremste av dei to reinsdyra på Sagelv helleristningsfelt sett frå motsett side av elva. Foto: Olve Utne Sagelv helleristningsfelt er eit helleristningsfelt ved Sagelva i Hamarøy kommune i Nord-Salten. Feltet inneheld to konturframstilte reinsdyr innslipt i naturlig størrelse. Begge desse er rista inn nedom kanten på det bratte svaberget fleire meter over elva. Det finst fleire ulike syn på dateringa av feltet — frå så tidlig som ca 7000 fvt. til så seint som 3000–2500 fvt. Dateringa av Sagelv helleristningsfelt er omdiskutert. Den tidligaste dateringsmodellen tek utgangspunkt i at steinalderfolket ikkje hadde dei taua ein treng for å henge nedover berget og riste inn reinsdyra, og at ristningane derfor må stamme frå den tida at havet stod heilt opp hit og ein kunne riste inn direkte frå båt.   Les mer … Håkon Raud var en småkonge i Hamarøy på tidlig 1200-tall som er kjent for å ha slått tilbake vårbelgene i år 1239. Håkon Raud hadde sitt høvdingsete på den sørlige del av Hamarøy. Sannsynligvis Ness eller Finnøy. Det er sparsomt med historiske opplysninger fra denne tiden, men i beretningen om varbelgenes ferd til Hålogaland i 1239 er det omtalt en småkonge ved navn Håkon Raud i Hamarøy. Han er benevnt som kong Håkon Håkonsons (1217-1309) sysselmann. Han gjør en heltemodig innsats for kongen og bidrar til å styrke kongens posisjon.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Hamarøy kommune Bibliografi: Hamarøy kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Hamarøy kommune Hamarøy kommune Innhavet ingen underkategorier Tysfjord Vest ingen underkategorier Tysfjords gårds- og slektshistorie ingen underkategorier   Andre artikler Hamarøy kommune Lulesamar Lulesamisk Tranøy fyrstasjon Knut Hamsun Hamarøy bygdetun Ole Peder Rolandsen Frida Thode D/S «Barøy» (1929) Drag/Helland kirke Sáme girjjebussa Tysfjord lokalhistorielag Stáddá (hurtigbåt 2017) Hamarøy prestegård Tysfjords gårds- og slektshistorie Helland østre (Hamarøy gnr. 258) Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254) Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 2 Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 1 Nordbukt (Hamarøy gnr. 252) Lulesamisk drakttradisjon Jensine Fredrikke Ingeborg Jensen Fjelltun camping Andreas Olai Jensen Rørvik (Hamarøy gnr. 263) Forså (Hamarøy gnr. 264) Slektshistorie for Forså, Forsåmark, Hustoft, Tykkeskog og Langåsen (Hamarøy gnr. 264 og 265) Slektshistorie for Kalvik, Tjeldhavn og Seljenes (Hamarøy gnr. 266 og 267) Skogvold (Hamarøy gnr. 270) Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223)