Forside:Troms

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark
DISTRIKT: Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
KOMMUNE: Balsfjord • Bardu • Dyrøy • Gratangen • Harstad • Ibestad • Karlsøy • Kvæfjord • Kvænangen • Kåfjord • Lavangen • Lyngen • Målselv • Nordreisa • Salangen • Senja • Skjervøy • Storfjord • Sørreisa • Tjeldsund • Tromsø

Om Troms
19 Troms vapen.png
Troms var det nest nordligste fylket i landet. Det grenset til Nordland i sør og til Finnmark i nord, samt til Sverige og Finland. Den 1. januar 2020 ble Troms og Finnmark som del av regionreformen 2014–2018 slått sammen til nye Troms og Finnmark fylke.

Kommuner

Lista gir en oversikt over kommunene i fylket per 31. desember 2019, det vil si Troms' siste dag som eget fylke. Endringer i strukturen 1. januar 2020 er notert i parentes.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Her har Harald Johannessen nettopp overtatt etter Arne Johansen.
(1970)
Fredrik Langes gate 12, gammelt matr.nr. 167, er et av de eldste husene i Tromsø. Her har det vært forretningsdrift sammenhengende i nesten 200 år, først som handelshus, så varemagasin, deretter manufaktur og klær, fram til dagens treningsstudio. – Fram til 1877 var også Bankgata 7 en del av denne eiendommen, da åpnet Norges Bank sitt nybygg der. Michael Wide Holmboe, født 1792, oppførte våningshuset sitt her i 1819. Det var en toetasjes bygning med tegltak. Firmaet M.W. Holmboe ble etablert i 1817, og sønnen Conrad Holmboe ble opptatt som kompanjong i 1854. M.W. Holmboe & Søn var et solid handelshus. «Rederi, bondehandel og handel en gros med kornvarer, salt, fiskevarer, etc. Ekspeditør av de Bergenske og Nordenfjeldske, Postvæsenets og Tromsø Amts dampskip» (1869).   Les mer …

Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903.
Foto: Foto: ukjent
Det var uro i folket før Handelsstevnet paa Harstad i 1888. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til lokalavisa. Men ikke alle handlet.All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til 1870-åra, men med den nye handelsloven av 1868, som ble sammenfallende med storsildinnsiget til Bjarkøy og seinere Trondenes, var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra Tynset, Jakob Klæbo fra Værøy og Ole Husby fra Trondheim. De kom til strandstedet i 1870 / 1871. Og ved inngangen til 1880 så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.

2. april 1887 kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i Melvik skolehus søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til Trondenes samtalelag. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til Noregs Ungdomslag – men det er en annen historie.

Da møtet starta i Melvika hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden. Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør Peter Oluf Klinge til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon:

«Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp».   Les mer …

Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for Harstad Totalafholdsforening.
(2012)
Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når Avholdsbevegelsen i Harstad startet opp. Det er godtgjort at Ole Kallem starta totalavholdsforeninger i Troms innland på 1870-tallet, og at hans virksomhet som emissær og avholdspredikant også spredte seg til Tromsø. Her er det grunn til å anta at hans største støttepunkter var blant Baptistene og andre dissentermenigheter. Det vi og vet er at Baptistsamfunnet etablerte seg i Harstad i 1908. Men det ble døpt folk i baptist-tradisjon så tidlig som i 1871 i Laugen ved Trondenes kirke.   Les mer …

Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923
Foto: Ukjent.
Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 19191925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer …

Ottar Iversen ved Trondenes kirke
Foto: Kåre Hansen, Rakkestad
Ottar Arne Iversen (født 10. mai 1923, død 11. april 2015) var maskinsmed og vaktmester. Han var sønn av maskinsmed Ingvart Iversen fra Gamnes i Trondenes, og hustru Anna f. Larsen. Far Ingvart hadde gått i lære hos smedmester Kornelius Korneliussen i Samasjøen, og fikk seinere arbeid i vegsmia (Statens vegvesen). Det falt naturlig for sønnen å fortsette i samme spor som opphavet. Etter hvert overtok han også farens rolle som ettertraktet smed med sans og stolthet for sitt yrke, og har fått reist to minnesmerker etter seg i tilknytning til Trondenes kirke.   Les mer …

Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.
Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå StorerødHvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune.   Les mer …

Helga Lind Alstad.

Helga Augusta Lind Alstad (født 23. februar 1876 i Harstad, død 4. desember 1949) var en betydelig forretningskvinne i Harstad. Hun ble i 1906 gift med fanejunker Hans Andreas Alstad, født 4. september 1873 i Bodin, død 11. desember 1940.

Helga Lind var av gammel Harstad-slekt, født og oppvokst i Indre Fjordgate, (Lind-fjæra). Hun var datter av jekteskipper Andreas Gerhard Pedersen Lind.(1843-1920) og Hansina (1841-1904), født på Høgforsen. De flyttet farshuset hans fra Harstadhamn til Seljestad (Lind-fjæra) i 1867. (Huset står der ennå.) De fikk fem døtre og en sønn. Andreas Lind har fått en gate som går forbi huset oppkalt etter seg.

Helga Lind var som 24-åring «butikkjomfru» hos Knut M. Saue, etter at hun en tid hadde vært ansatt i en forretning i Hammerfest og senere hos Ole Mittet, Harstad. Da Saue avviklet butikkdelen av forretningen i 1903, overtok Helga Lind forretningen med varebeholdning og fortsatte å drive i Saues lokaler.   Les mer …

Tjeldsundbrua sett fra Hinnøya.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Tjeldsundbrua stod ferdig 22. oktober 1967 og erstattet Tjeldsundferga - fergeforbindelsen Steinsland-Lilleng som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til Hinnøya siden 1930. Brua strekker seg over Steinslandsstraumen fra Leikvikhamn i Harstad kommune på Hinnøya til Steinsland i Skånland kommune på fastlandet. Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann Birger Trolie og agent Erling Andreasssen. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av Birger Trolie (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent Thorvald Back, disponent i HORB Mads Nygård, veisjef O. Skagseth, generalmajor Odd Lindbäck-Larsen og rådmann Magnar Hellebust. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det 23. februar 1953 stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Troms
 
Andre artikler