Forside:Gudbrandsdalen

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Lesja • Dovre • Skjåk • Lom • Vågå • Sel • Nord-Fron • Sør-Fron • Ringebu • Øyer • Lillehammer • Gausdal Om Gudbrandsdalen Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830. Gudbrandsdalen er et dalføre og distrikt i Innlandet fylke (før 1. januar 2020 i Oppland). Hoveddalføret strekker seg langs Gudbrandsdalslågen, fra Lesjaskogvatnet på 612 moh. til Mjøsa på 124 moh., en strekning på ca. 200 km. De viktigste sidedalene er Ottadalen, Sjoa-dalføret (Heidalen), Vinstra-dalføret (Kvikne og Skåbu) og Gausdal. Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn. Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor. Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi. Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre- og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord-Fron og Sør-Fron. Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909. Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet, og Gudbrandsdalen var et eget politidistrikt fram til 1. januar 2016, da det inngikk i det nye Innlandet politidistrikt.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Olaf Olafsen. Foto: Hentet fra Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap (1947) Olaf Olafsen (født på Dovre 3. september 1843, død 8. februar 1932 i Bergen) var prest, botaniker og lokalhistoriker. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i Hardanger, og stiftet Hardanger Historielag i 1908, der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til Romsdal sogelag, fra sin tid i Romsdal.   Les mer … Halvdan Aamot Foto: Norske skolefolk (1952) Halvdan Aamot (født 29. mars 1903 i Østre Gausdal, død 8. august 1986) var lærer. Han var yngstesønnen til bonde Ole Aamot og Marie f. Skjeggestad på Åmot i nåværende Gausdal kommune. Halvdan Aamot tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1923 og deltok seinere på flere kurs, spesielt i tegning.   Les mer … Pollfoss hotell i september 2012. Fjelltoppen Framrusthovden i bakgrunnen. Foto: Kristian Hosar Pollfoss hotell og gjestehus ligg i Skjåk kommune, i Billingsdalen ved riksveg 15. Hotellet vart bygt i 1897 rett ved den spektakulære Pollfossen i Ottaelva, i skogterreng ved starten av fjellovergangen til Stryn (Nordfjord) og Geiranger (Sunnmøre). Før hotellet kom, var det skysstasjon der i nokre år. Marknadsgrunnlaget har gjennomgåande vore turisttrafikken. Behovet og moglegheitene for hotelldrift kom med køyrevegane over fjellet på slutten av 1800-talet, Grotli-Geiranger (opna 1889) og Grotli-Stryn (1894). Særleg i dei fyrste tiåra var hotellet også søkt av helserekonvalesentar. Det tørre klimaet i Skjåk er godt for folk med luftvegsplager, og dessutan meinte ein at det skulle vere helsebot i det høge ozoninnhaldet i lufta ved Pollfoss.   Les mer … Stuguflottbrue med skade etter sprengninga. Foto: Arnfinn Kjelland (2009) Fieldfare-operasjonen er nemninga på oppdraget tre Kompani Linge-karar frå Ålesund: Birger Strømsheim, Olav Aarsæther og leiaren Joachim Rønneberg gjennomførte i området Tafjordfjella - Romsdalen i perioden mars 1944 - mai 1945. Dei tre hadde tidlegare vore med på Tungtvannsaksjonen på Vemork. Gruppa skulle organisere motstandsgrupper og førebu jernbanesabotasje. Natta mellom 5. og 6. januar 1945 sprengte dei Stuguflottbrue etter ein strabasiøs marsj i djup snø og sterk kulde frå basen dei hadde i Veltdalen om lag 25 km inne i fjellområdet. Sprengninga var vellykka og blokkerte den tyske jernbanetrafikken i 19 dagar. På bildet kan ein sjå reparasjonen etter sprenginga.   Les mer … Ivar Blekastad Foto: Ukjent Ivar Blekastad (fødd i Sel 4. oktober 1850, død i Gausdal 20. januar 1936) var friskolelærar, bonde og handelsmann. Han vaks opp i Sel, men budde i Gausdal frå 1875 til sin død. Han blir rekna som ein av pionerane innan den frilynde ungdomslagsrørsla, og arbeidde ivrig for målsaka og fråhaldssaka. Hjå han og i hans famile møttest på ein karakteristisk måte kulturelle og politiske straumdrag frå haugianismen, bondepolitikken, den frilynte rørsla, folkehøgskoleideologien og generell venstrenasjonalisme frå 1800- og det tidlege 1900-talet. Blekastad var fødd og oppvaksen på garden Blekastad rett ved den seinare stasjonsbyen Otta, på austsida av Lågen, i nåverande Sel kommune. Foreldra var gardbrukarparet Ivar Olsen frå Nigard Bu og Guro Syversdotter Hyrve frå Skjåk. Dei hadde kjøpt Blekastad i 1840.Ivar Blekastads næraste familie og slektskrinsen oppover, nedover og til sides, kan seiast å ha danna eit mangemaska kulturelt og politisk nettverk. Det inkluderer haugiansk kulturarv, patriotisk liberalisme og bondeopposisjon tidleg på 1800-talet, grundtvigianisme, norskdom og venstrepolitikk i andre halvparten av 1800-talet og fyrst på 1900-talet.   Les mer … Etterstadleiren, Lager Etterstad på Etterstad i Oslo, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht, i tilknytning til hadde SS-Totenkopf-Verbände en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av Stalag 303. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1949) Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945.   Les mer …		Bibliografi: Gudbrandsdalen   Kategorier for Gudbrandsdalen Gudbrandsdalen Dovre kommune Folldal kommune Gausdal kommune Gudbrandsdalsmusea Lesja kommune Lillehammer kommune Lom kommune Maihaugen Nord-Fron kommune Ringebu kommune Sel kommune Skjåk kommune Sør-Fron kommune Vågå kommune Øyer kommune   Andre artikler Skottetoget Dombås stasjon Lesja og Dovre historielag Lesja og Dovre Branntrygdelag Folldalskonflikten 1929-1931 Christopher Bruun Fougner Hans Henrik Thaulow (1754–1823) Jarle Bye Johan Nygaard (1915–1995) Friskulen i Lom Vevkunst i Gudbrandsdalen Sør-Fron kommune Ringebu kommune Rånå Per Berg (1886–1974) Solheim (Lesjaverk) Lesja jernverk Brandlistugu (Lesja) Nils Brandt Jordhøy Christen Henriksen Pram Ragnar Standal Helga Doseth (1898–1985) Engebret Hole Hans Lemmich Juell (1775–1841) Bjorli skilag Astrid Brekken (f. 1943) Minne om veteranane etter krigen 1807-1814 Lesjaskogen Ukjende strukturar i Lisser Theodor Julius Børresen