Forside:Vestre Toten kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune er en kommune på Toten i Innlandet. Den grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal. Kommunen ble opprettet i 1837 fra Vestre Toten prestegjeld. Den 1. januar 1875 ble det foretatt justeringer av grensen mellom Østre og Vestre Toten. Noen gårder skiftet da kommune. I 1908 ble kommunen delt i tre, da Eina og Kolbu ble skilt ut som egne kommuner. Etter delingen hadde Vestre Toten 4027 innbyggere. Vestre Toten og Eina ble slått sammen igjen den 1. januar 1964. I tillegg kom et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere hadde vært i Brandbu, og Sørligrenda i tidligere Vardal kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Fra Nationen 12. mars 1959. Haavald Schjerven (født 13. mars 1899 i Lardal, død 29. januar 1960) var ingeniør og høyrepolitiker. Han er kjent både som byggeleder for flere kraftverk, som disponent for Vardal Pappfabrikk 1928–1949 og som kortvarig investor i Hunton Bruk. Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Schjerven (1846–1916) og Anne Sofie f. Thisted (1857–1935); slekta hadde lange røtter i Lardal. Han var også yngre bror av stortingsmann i fem perioder, Nils Jacob Schjerven.   Les mer … Elton skole. Til venstre er den eldste skolebygningen, som ble flytta hit i 1898, mens den større bygningen til høgre ble oppført i 1925. Foto: Trond Nygård (2014) Elton skole, Øverbyvegen 303 i Vestre Toten, ble etablert som folkeskole i 1898. Skolen ble nedlagt i 1959, og i bygningene har det seinere vært blant annet skole for barn med talevansker og barnevernsinstitusjon. Stedet ligger ca. 2 kilometer øst for Raufoss. I 2013/2014 pågår det en reguleringsprosess, der det søkes om at Elton skole gjøres om til boligformål m.m.   Les mer … Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer. Totens Blad er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad.   Les mer … Erik Bratlie Foto: Fra Totens bygdebok II (1953) Erik Bratlie (født 16. juni 1814 på Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890 på Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer … Wilhelm Christian Magelssen. Foto: Hentet fra Norges gejstlighet i 1914 (1915) Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer … Knut Julius Frøyset (født 28. februar 1903, død 1968) var selvlært lokalhistoriker og arkivgransker. Han var født i Kolbu på Toten, der faren Knut Magnusson Frøyset, som opprinnelig var fra Sunnylven i Møre og Romsdal, var lærer og kirkesanger. Som 17-åring flyttet han sammen med familien til Eidsberg i Østfold, som var moras hjemsted. Som voksen bodde han mest i Oslo hvor han blant annet arbeidet som melkekjører 1929-1942. Han hadde i den forbindelse flere tillitsverv i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund. I perioden 1945-1951 var han ansatt ved hovedstevnevitnekontoret i Oslo. Som milorg-mann ble han i 1942 arrestert og satt på Grini til krigens slutt, avbrutt av et år på Fornebu som gissel mot bombing av flyplassen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Vestre Toten kommune Bibliografi: Vestre Toten kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune Breiskallen ingen underkategorier Bøverbru ingen underkategorier Eina ingen underkategorier Mjøsmuseet Bilder fra Mjøsmuseet Raufoss ingen underkategorier Reinsvoll ingen underkategorier Skreiabanen ingen underkategorier Totenåsen ingen underkategorier   Andre artikler Lien (Vestre Toten gnr. 63/3) Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2) Vang (Vestre Toten gnr. 63/12) Moltestien (Vestre Toten) Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11) Arne Lund (1900–1991) Siri Jensdatter Fårlund Hans Bråthen Eina (tettsted) Eina (bygd) Eina kirke Mjøssamlingene Øverbyvegen (Vestre Toten) Raufoss stasjon Negard (Vestre Toten gnr. 10) Fredlund (Vestre Toten gnr. 36/35) Reinsvoll stasjon Klopptjern (Vestre Toten) Laupen Borgen (Østre Toten gnr. 38) Holobakkrennet Fjellsmarka Ihle Idrettslag Andreas Jensen (1895–1962) Arthur Nielsen Rudolph Bruun-Evensen Hans Gudmundsen Svarstad Li (Vestre Toten gnr. 19/1) Nancy Sælid Marit Nordhagen