Skipreide: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Fjernet overordnet kategori)
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{leksikon|Skipreide}}
{{leksikon|Skipreide}}
'''[[Skipreide]]r''' var administrative enheter langs kysten som ble opprettet i forbindelse med [[leidang]]en. En skipreide bestod av frie menn som sammen skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidansskip. De hadde også ansvaret for å holde [[naust]] til skipet og å vedlikeholde en [[varde]]. Den opprinnelige inndelingen var på 270 skipreider, og i [[1279]], under [[Magnus Lagabøte]], ble dette økt til 279.  
'''[[Skipreide]]''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]] ''skipreiða'') (også skrevet ''skibrede'' og ''skipreite'') var en administrativ oppdeling av [[Norge]] i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[leidang]]sskip.


Et skipreide ble ledet av en «styrmann», som var utnevnt av kongen. Det var regler for utplukking av mannskapet, som variererte over tid. I [[Gulatingsloven]] var plikten til deltagelse begrenset til hvert syvende hode. Størrelsen på skipene ble målt i antall årer eller sesser. Opprinnelig måtte hver skipreide stille med et skip på 40 årer og mannskap på 100 eller mer, men dette ble etterhvert gradert.
Skipreidene lå ikke bare ved kysten, de fleste skipreidene i [[Trøndelag]] var innlandsreider opp langs de brede elvene i Trøndelag. For eksempel hadde skipreidene ovenfor Gaulfossen i [[Gauldalen]] foruten fiskale formål, herunder [[smie]]r, [[tjærebrenning]] (tjurru) også som hovedoppgave å skaffe tømmer ned til reidene nedenfor der det ble bygget vikingskip (snekker) som kunne ros helt ut til fjorden.


Sjefen for et skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av kongen. Mannskapet ble plukka ut etter bestemte regler, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrensa oppad til hvert sjuende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer.
Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er vet man ikke, men skipreidene oppsto sammen med leidangssystemet og i flg. Snorre ble lovene utviklet/forbedret under [[Håkon den gode]] og [[Sigurd Ladejarl|Sigurd jarl]] på midten av [[900-tallet]].


Mobilisering skjedde når fiender truet landet. Mannskapene ble da innkalt ved at vardene ble tent.
Mot slutten av [[1200-tallet]] ble skipreidene etterhvert kun [[fiskal]]e formål, og skipreidene ble utgangspunkt for den administrative inndelingen i [[len]] for skatteformål helt frem til 1660-tallet.


Fra omkring midten av 1600-tallet ble skipreidene omdefinert til [[Leksikon:Tinglag|tinglag]], sist på Vestlandet.
En skipreide besto etter gammel ordning av frie menn, som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.<ref>[http://runeberg.org/salmonsen/2/15/0591.html Salomonsens konversationsleksikon om Ledang]</ref> Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall [[Åre (redskap)|årer]] eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et [[mannskap]] på oppimot 100 mann eller flere.


==Omdefinerte herreder==
Hele Norge var inndelt i 279 skipreider i [[1279]] under [[Magnus Lagabøte]].


I deler av landet ble skipreider ikke opprettet i forbindelse med leidangen, men ved at de gamle [[herred]]ene ble omdefinert. Dette skjedde i [[Borgarsyssel]], der skipreidene ikke ble forventet å stille et leidangsskip<ref>Andressen, Leif, ''Moss bys historie bind 1: Frem til 1700'', Moss kommune, Moss 1984, s. 75</ref>.  
Sjefen for en skipreide hadde tittelen ''styrmann'' og ble utnevnt av jarlen, eventuelt [[Norges konge|kongen]]. Mannskapet på et vikingskip ble plukket ut etter bestemte regler i lovenes leidangsbolker, og i [[Gulating]]slova ble denne [[verneplikt]]en begrenset oppad til hvert syvende hode, altså 14&nbsp;% av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer. Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet, og det var fast prosedyre for dette stadiet. Det ble da utlyst [[allmenning]], og [[varde]]ne ble tent.


==Referanser==
Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til [[tinglag]] ca. 1660.


<references />
== Oversikt over skipreider ==
[http://lokalhistoriewiki.no/images/12.png Leidangen og skipreidene i Norge ca. 1300]
I ''[[Heimskringla]]'' skriver [[Snorre]] om skipreide: «Kong Håkon satte en lov for hele landet langs hele kysten og så langt inn i landet som [[laks]]en går &ndash; han delte det i skipreider». [[Magnus Lagabøte]]s testamente inneholder en fylkesinndeling med navn og antallet skipreider.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3480&s=n Diplomatarium Norvegicum «Kong Magnus Haakonssöns Testamente til de Fattige i alle Norges Skibreder, til Kirker, Kanniker, Klostre og Hospitaler.» av 1. februar 1277]</ref><ref>[http://runeberg.org/scandia/1930/0098.html Edvard Bull: «Fylke» i «Scandia: tidskrift för historisk forskning» Band III, 1930]</ref> Mange av skipreidenes navn er kjent fra andre kilder som [[Aslak Bolts jordebok]], men mange opplysninger har også gått tapt. I hht. P. A. Munchs ''Beskrivelse over kongeriket Norge'' var [[Fylke (norsk historie)#De historiske fylkene i Norge|de historiske fylkene i Norge]] inndelt i følgende skipreider:
=== [[Hålogaland|Háleygjafylki]] ===
13 skipreider<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 66}}</ref>:
* [[Lofoten|Lófótar]] (Lofoten)
* [[Vesterålen|Vestrál]] (Vesterålen)
* [[Andenes|Andarnes]] (Andenes)
* [[Trondenes|Þrándarnes]] (Trondenes)
* [[Vågan|Vága]] (Vågan)
* [[Steigen|Steigar]] (Steigen)
* [[Salten|Salsta]] (Salten)
* [[Rødøy|Rauðeyjar]] (Rødøy)
* [[Meløy|Mjölu]] (Meløy)
* [[Rana|Raðundar]] (Rana)
* [[Tjøtta|Þjóttu]] (Tjøtta)
* [[Vefsn]]is (Vefsn)
* [[Alstahaug|Sæfnarinnar]] (Alstahaug)


[[Kategori:Skipreider|  ]]
===[[Naumdølafylke|Naumdælafylki]]===
[[Kategori:Militærhistorie]]
9 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 70}}</ref><ref>[http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2018/01/31/Fakta-%C3%A5-kunne-enes-om-15998630.ece Stedsnavn i Overhalla, na.no]</ref>
* [[Bindal|Birnudalr]] (Bindal)
* [[Nærøy|Narðeyjar]] (Nærøy)
* [[Lauvsnes|Lauga]] (Lauvsnes)
* [[Hunn (Overhalla)|Hunnar]] (Overhalla)
* [[Ranem|Ranheim]] (Ranem)
* [[Fosnes|Fósnes]]
* [[Vikna|Vikr]] (Vikna)
* [[Halmøya|Hálmeyar]] (Halmøya)
* [[Bjørnør|Byrðu]] (Bjørnør)
* [[Namdalseid|Eldueiðs]] (Namdalseid)
 
===[[Sparbyggjafylke|Sparbyggjafylki]]===
8 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 73}}</ref>
* [[Snåsa|Snasar]] (Snåsa)
* [[Kvam i Nord-Trøndelag|Skaunar]] (Kvam i Steinkjer)
* [[Egge|Vigmundar]] (Egge i Steinkjer)
* [[Stod|Stóðs]] (Stod i Steinkjer)
* [[Ogndal|Ógnardal]] (Ogndal)
* [[Mære|Íþrottar]] (Mære)
* [[Sparbu|Sparbýggja]] (Sparbu)
* [[Henning (Steinkjer)|Bagabú]] (Henning i Steinkjer)
 
===[[Øynafylke|Eynafylki]]===
6 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 71}}</ref>
* [[Beitstad|Beitstaðar]] (Beitstad i Steinkjer)
* [[Verran|Vera]] (Verran)
* [[Utøy|Ýzta]] (Utøy i Inderøy)
* [[Sandvollan|Sandavalla]] (Sandvollan i Inderøy)
* [[Sakshaug|Viðbyggja]] (Sakshaug i Inderøy)
* [[Røra|Ryrinar]] (Røra i Inderøy)
 
===[[Verdølafylke|Verdœlafylki]]===
5 skipreider<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 74}}</ref>:
* [[Grunnkretser i Verdal kommune#Delområde Sjøbygda|Haug]] (Haug i Verdal)
* [[Leksdal|Ofanmýra]] (Leksdal i Verdal)
* [[Stiklestad|Farar]] (Stiklestad i Verdal)
* [[Vuku|Veddrar]] (Vuku i Verdal)
* [[Vinne|Råbyggja]] (Vinne i Verdal)
 
===[[Skøynafylke|Skœynafylki]]===
6 skipreider<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 75}}</ref>:
* [[Frol|Frólar]]
* [[Alstadhaug|Ölvishaug]]
* [[Markabygda|Refskeyna]]
* [[Ekne|Ekni]]
* [[Ytterøy|Yttrieyar]]
* [[Mosvik|Másarvik]]
 
===[[Stiordølafylke|Stjórdœlafylki]]===
8 skipreider<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 76}}</ref>:
* [[Skatval|Ogló]]
* [[Værnes|Varnes]]
* [[Skjelstadmark|Hof]]
* [[Hegra|Hegrinar]]
* [[Meråker|Eyja]]
* [[Lånke|Lexudal]]
* [[Selbu|Selabú]]
* [[Tydal|Þýðdal]]
 
===[[Strindafylke|Strindafylki]]===
4 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 78}}</ref>
* [[Lade|Hlaða]] (også [[Malvik|Manvikr]])
* [[Leksvik|Lexuvikr]] (hovedsognet)
* [[Frosta|Lagatún]]
* [[Åsen|Ássinn]]
 
===[[Gauldølafylke|Gauldœlafylki]]===
10 skipreider<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 80}}</ref>:
* [[Tiller|Tildra]]
* [[Klæbu|Kleppabús]]
* [[Leinstrand|Leina]]
* [[Melhus|Gimsa]]
* [[Melhus|Vigleikstaða]]
* [[Flå (Melhus)|Haslabrekku]]
* [[Støren|Fors]]
* [[Hølonda|Heylanda]]
* [[Singsås|Efsta]]
* [[Holtålen|Holtál]]
 
===[[Orkdølafylke|Orkdœlafylki]]===
8 skipreider<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 81-2}}</ref>:
* [[Byneset|Ness]]
* [[Buvik|Boðvikr]]
* [[Børsa (kommune)|Birgsa]]
* [[Skaun]]ar
* [[Orkdal|Orkadal]]
* [[Meldal|Meðaldal]]
* [[Rennebu|Rennabú]]
* [[Oppdal|Uppdal]]
 
===[[Nordmørafylke|Norđmœrafylki]]===
16 skipreider<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 86}}</ref>:
* [[Bjørnar|Bjarnaura]]
* [[Åfjord|Áfjarðar]]
* [[Ørlandet|Veiklinar]]
* [[Rissa]]r
* [[Stadsbygd|Staðs]]
* [[Hitra]]r
* [[Hemne|Hefnis]]
* [[Aure|Aurar]]
* [[Smøla|Ædeynar]]
* [[Halsa|Hölsynjar]]
* [[Surnadal|Súrnadal]]
* [[Stangvik|Stangarvíkr]]
* [[Tingvoll|Þingvalla]]
* [[Batnfjorden|Barknarfjarðar]]
* [[Averøy|Afreynar]]
* [[Sunndal|Sundal]]
 
===[[Romsdølafylke|Raumsdælafylki]]===
8 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 90}}</ref>
* [[Fræna|Stims]]
* [[Aukra|Sunds]]
* [[Bolsøy|Bylingseyjar]]
* [[Vestnes]]
* [[Eresfjord|Eiriksfjarðar]]
* [[Eid i Møre og Romsdal|Leirheim eller Raudven]]
* [[Voll (Møre og Romsdal)|Straums]]
* [[Grytten|Nes]]
 
===[[Sunnmørafylke|Sunnmærafylki]]===
16 skipreider<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 94}}</ref>
* [[Nordre Sunnmøre|Nyrđri hlutr]]:
** [[Vatne kommune|Vatne]]
** [[Giske|Grjóta]]
** [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgundar]]
** [[Skodje|Valla]]
** [[Sykkylven|Sikkífli]]
** [[Storfjord|Slygs]]
** [[Norddal|Dala]]
** [[Sunnylven|Sunnífli]]
* [[Søre Sunnmøre|Sýđri hlutr]]:
**[[Hjørundfjord|Harundar]]
** [[Hareid|Hađareiđ]]
** [[Ørsta|Fjarđar]]
** [[Volda]]r
** [[Rovde|Rauđvinjar]]
** [[Herøy (Møre og Romsdal)|Njarđeyjar]]
** [[Ulstein|Úlfsstein]]
** [[Vanylven|Vanífli]]
 
===[[Firdafylke|Firđafylki]]===
15 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 98}}</ref>
* [[Nordfjord|Nyrđri hlutr sýsla]]
**[[Stad|Stađ]]
** [[Davik]]a
** [[Nordfjordeid|Eygis]]
** [[Hornindal|Horninjadal]]
** [[Gloppen|Gloppa]]
** [[Breim|Breiđefnis]]
** [[Innvik]]a
** [[Olden|Alda]]
** [[Stryn|Strjón]]
** [[Jølster|Jólstr]]
** [[Kinn|Brandseyar]]
* [[Sunnfjord|Sýđri hlutr sýsla]]
** [[Førde|Fjarđar]]
** [[Askvoll|Askvallar]]
** [[Fjaler|Ytri Dala]]
** [[Gaular|Innri Dala]]
 
===[[Sygnafylke|Sygnafylki]]===
16 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 102-3}}</ref>
* [[Ytre Sogn|Sýđri hlutr sýsla]]
** [[Solund|Lámvika]]
** [[Lavik|Kleifvalla]]
** [[Balestrand|Hvamseyjar]]
** [[Vik|Víkr]]
** [[Tjugum|Þjúga]]
** [[Leikanger|Sýrstrandar]]
* [[Indre Sogn|Nyrđri hlutr sýsla]]
** [[Norum|Nóra]]
** [[Sogndal|Sóknadal]]
** [[Aurland]]
** [[Solvorn|Sólvarna]]
** [[Gaupne|Marheimsfjöru]]
** [[Luster|Lustrar]]
** [[Jostedal|Jóstrudal]]
** [[Årdal|Árdal]]
** [[Lærdal|Læradal]]
** [[Borgund (Sogn og Fjordane)|Borgundar]]
 
===[[Hordafylke|Hǫrðafylki]]===
32 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 117-8}}</ref>
* [[Nordhordland|Norđrhǫrđaland]]
**[[Gulen|Gula]]
** [[Lindås|Lindiáss]]
** [[Masfjorden|Fjannar]]
** [[Radøy|Rađar]]
** [[Alenfit|Alnfitjar]]
** [[Hosanger|Hosangra]]
** [[Osterøy|Mjalda]]
** [[Arna]]r
** [[Vaksdal|Eikangra]]
** [[Herdla|Herđlu]]
** [[Sotra|Sótr]]
** [[Fana|Sjalta]]
* [[Sunnhordland|Sunnhǫrđaland]]
** [[Samnangerfjorden|Framness]]
** [[Strandvik|Strandvíkr]]
** [[Kvinnherad|Kvennaherađ]]
** [[Strandebarm|Strandarbarm]]
** [[Tysnes|Uppdal]]
** [[Fitjar|Vág]]
** [[Stord|Fjón]]
** [[Sveio|Fjǫru]]
** [[Fjelberg|Fjǫlbyrju]]
** [[Etne|Etni]]
** [[Skånevik|Skóđinjarvikr]]
* [[Voss|Vǫrs]]
** [[Stamnes|Bólstađa eller Stafnnes]]
** [[Evanger|Ævangra eller Vatnsverja]]
** [[Vossevangen|Vang]]
** [[Vossestrand|Holabygđar]]
* [[Hardanger|Harđangr]]
**[[Øystese|Eystusynjar]]
** [[Jondal|Jónadal eller Samla]]
** [[Granvin|Grönvinjar]]
** [[Kinsarvik]]r
** [[Røldal|Rœrgudal]]
 
===[[Rygjafylke|Rygjafylki]]===
32 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 126}}</ref>
* [[Ryfylke|Rygjafylki]]
** [[Skåre|Sköru]]
** [[Avaldsnes|Nyrđri Karmtar]]
** [[Stangaland|Syđri Karmtar]]
** [[Bokn|Hetland]]
** [[Nedstrand|Leirangra]]
** [[Vats|Vatn]]
** [[Vikedal|Víkadal]]
** [[Hylsfjorden|Hýsfjarđar]]
** [[Suldal|Súladal]]
** [[Jelsa|Jalsa]]
** [[Hjelmeland|Hjálmaland]]
** [[Sjernarøy|Sæbœjar]]
** [[Årdal i Ryfylke|Nyrđri Árdal]]
** [[Strand (Rogaland)|Syđri Árdal]]
** [[Idse|Eiđsu]]
** [[Høle|Hylju]]
** [[Finnøy|Hestbœjar]]
** [[Rennesøy|Hauskeiđ]]
** [[Kvitsøy|Askeyjar]]
** [[Randaberg|Tungunes]]
** [[Jåtten|Játún]]
* [[Jæren|Jađri]]
** [[Høyland (Sandnes)|Gandar]]
** [[Sola|Sóla]]
** [[Klepp|Klep]]
** [[Lye|Haug]]
** [[Time|Haugland]]
** [[Hå|Kviđu]]
** [[Varhaug|Vallar]]
** [[Eigersund|Eikundasund]]
** [[Bjerkreim|Bjarkarheim]]
** [[Heskestad|Eikidal]]
** [[Soknedal|Sóknardal]]
 
===[[Egdafylke|Egđafylki]]===
12 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 131-2}}</ref>
* [[Lund (Rogaland)|Lundar]] (Lund i Rogaland)
* [[Feda|Feta]] (Feda i Kvinesdal)
* [[Lista]]
* [[Lyngdal|Berg]] (Lyngdal)
* [[Hægebostad|Vatn]] (Hægebostad)
* [[Vigmostad|Fors]] (Vigmostad)
* [[Marnardal|Kallađaland]] (Marnardal)
* [[Søgne|Hyljar]] (Søgne)
* [[Tveit|Véa]] (Tveit/Ve)
* [[Lillesand|Sand]] (Lillesand)
* [[Landvik|Bringsver]] (Landvik)
* [[Tromøy|Strengjareiđ]] (Tromøy)
 
===[[Grenafylke|Grænafylki]]===
4 skipreider:<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1933 | tittel = Gamal skatteskipnad i Noreg | utgivelsessted = no | forlag = (Dybwad) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006012 | side = 57}}</ref>
* [[Bamble]] (Bamble, Sannidal og Skåtøy)
* [[Gjerpen|Hovund]] (Gjerpen, Siljan og Eidanger)
* [[Ulefoss]] (Holla, Lunde (ikke Ytre Flåbygd), Solum med Melum, Drangedal (ikke Tørdal))
* [[Midt-Telemark|Lindheim]] (Sauherad, Bø og Heddal)
 
===[[Tunsbergsysla]]===
6-7 skipreider:<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/bygdestyre.html Det gamle bygdestyre, Sigurd H. Unneberg]</ref>
* [[Numedal]] ([[Tjøme]], [[Sandar]], [[Tjølling]], [[Hedrum]] og [[Brunlanes]], det senere [[Brunla len]])
* [[Arnadal]] ([[Stokke]], deler av [[Sem]], [[Andebu]] og [[Nøtterøy]])
* [[Slagen]] (mesteparten av [[Sem]], [[Borre]] og [[Undrumsdal]])
* [[Hof|Råbygge]] (eldre navn: Røyrdal) ([[Lardal]],  [[Hof]], [[Vassås]], [[Ramnes]], [[Fon]], [[Vivestad]] og [[Høyjord]])
* [[Våle]] ([[Botne]], [[Nykirke]] og [[Hillestad]])
* [[Sandsvær]] (I 1624 ble denne skipreide skilt fra [[Tønsberg len]] ved opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]].
* [[Sande (Vestfold)|Sande]] (eldre navn: Engra) [[Skoger]] og [[Strømm]].
<small>Sande er av P. A. Munch oppført under Tunsbergsysla, mens A. Steinnes mener Sande tilhørte Oslosysla.</small>
 
===[[Oslosysla]]===
7-8 skipreider:<ref name="urn.nb.no"/>
* [[Hobøl|Mossedal]]
* [[Follo#Historie|Follo Eystri hlutr]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1930 | forfatter= Asgaut Steinnes| tittel = Skipreidone på Follo| publikasjon=Historisk tidsskrift | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481022_001 | side = 370-2}}</ref> (Nesodden, Oppegård, Ski og nordre del av Ås)
* [[Follo#Historie|Follo Vestr hlutr]] (Frogn, Vestby og søndre del av Ås)
* [[Aker]] (Aker og Bærum)
* [[Asker]] (Asker, Røyken og Hurum)
* [[Lier]]
* [[Eiker]]
* [[Sande (Vestfold)|Sande]] (Sande, Skoger og Strømm)
<small>Sande er av P. A. Munch oppført under Tunsbergsysla, mens A. Steinnes mener Sande tilhørte Oslosysla.</small>
 
===[[Borgarsysla]]===
12 skipreider:<ref name="ReferenceA">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1933 | tittel = Gamal skatteskipnad i Noreg | utgivelsessted = no | forlag = (Dybwad) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006012 | side = 56}}</ref>
* [[Verne klosterlen|Vǫrnu]] (Rygge og Våler)
* [[Råde|Rođa]] (Råde og Svindal)
* [[Vembe len|Veme]] (Skiptvet og Spydeberg)
* [[Trøgstad|Freylanda]] (Askim og Trøgstad)
* [[Eidsberg|Hegginnar]] (Eidsberg)
* [[Rakkestad|Skaunar]] (Rakkestad)
* [[Tune|Túna]] (Tune)
* [[Onsøy|Ođinseyjar]] (Onsøy)
* [[Åbygge|Ábyggja]] (Åbygge og Hvaler)
* [[Skjeberg|Skjálberg]] (Skjeberg)
* [[Ingedal kirke|Ingedal]] (Ingedal)
* [[Idd]]ar (Idd)
 
===[[Ranrike|Ranafylke]]===
16 skipreider:<ref name="ReferenceA"/>
* [[Ranrikesysla|Ranrikissýsla]]
** [[Strömstad kommune|Vettaherađ]]
** [[Tanum kommune|Lúđrlag]] (Ludelag)
** [[Tanum kommune|Kvilda]] (Kvilde)
** [[Bullaren|Borđerna]]
** [[Munkedal kommune|Saurbœja]]
** [[Munkedal kommune|Tungu]]
** [[Sotenäs kommune|Sótanesherađ]]
** [[Lysekil kommune|Stangarnes]]
* [[Elfsysla|Elfarsýsla]]
** [[Uddevalla kommune|Lana]]
** [[Orust kommune|Orđóst]] (Ordost)
** [[Tjörn kommune|Þjórn]] (Tjørn)
** [[Kungälv kommune|Frikna]]
** [[Orust kommune|Þorpa]]
** [[Kungälv kommune|Innland]]
** [[Hisingen skipreide|Hísingar]] (Hisingen)
 
== Spor etter skipreidene ==
Leidangskipenes naust har vært av betydelig størrelse. I 1247 var Bergens største bygning et naust på 54×36&nbsp;m (1944 m²). Mange av nausttuftene er kartlagt av arkeologer, men det er fortsatt mulig å finne flere. I strandbeltet langs sørsiden av [[Beitstadfjorden]] er det påvist minst fem nausttufter over en strekning på 10&nbsp;km, tre av dem blant de største som er kjent i Norge. Disse er 30–38 m lange og har en bredde på 13–19 m.<ref name=Almaas>{{Kilde artikkel| url=http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=006000e4-008c-4992-97c9-2c1ce41bd2b6&groupId=10476| tittel=Nausttufter etter leidangskip| publikasjon=Spor - fortidsnytt fra Midt-Norge| forfatter=Mads Almaas| besøksdato=2010-09-12| utgivelsesår=1988| nummer=5| issn=0801-5376}}</ref>
 
== Referanser ==
<references/>
 
== Litteratur ==
* Stig Berge (2013). ''Ordo Hospitalis Sancti Johannis Jerosolomitani - eorum fratres, canones et milites. ISBN 978-82-303-2430-1.''
* {{Kilde bok
  | ref=
  | forfatter= [[Peter Andreas Munch]]
  | redaktør=
  | utgivelsesår= 1849
  | artikkel=
  | tittel= Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Christiania
  | forlag=Wilhelm Grams Forlag
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://books.google.no/books?id=NI0BAAAAYAAJ&pg=PA140&lpg=PA140&dq=heinafylki&source=web&ots=hwRVyif4rC&sig=4jn_Zr4jJQAeILJTOwfI-ohG8j4&hl=no#PPA10,M1
}}
* {{Kilde bok
  | ref= {{SfnRef|Sandnes|1971}}
  | forfatter= [[Jørn Sandnes]]
  | redaktør=
  | utgivelsesår= 1971
  | artikkel=
  | tittel= Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1600
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072
}}
* {{Kilde bok
  | ref= {{SfnRef|Andersen|1977}}
  | forfatter= [[Per Sveaas Andersen]]
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1977
  | artikkel=
  | tittel= Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=8200024121
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705009
}}
* {{Kilde bok
  | ref= {{SfnRef|Bolt|1997}}
  | forfatter= [[Aslak Bolt]]
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | tittel= Aslak Bolts jordebok
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[Riksarkivet]]
  | side=
  | isbn=8254800529  
  | id=
  | språk=
  | kommentar=ny utgave
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}
* {{Kilde bok
  | ref=
  | forfatter= [[Olav Skevik]]
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | tittel= Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag= Nord-Trøndelag fylkeskommune
  | side=
  | isbn=8291316287
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058 }}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Steinar Imsen]] og [[Harald Winge]]|utgivelsesår=1999|tittel=Norsk historisk leksikon. (Kultur og samfunn ca. 1500–ca. 1800)|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Akademisk Forlag, 2. utgave|}}
* {{ Kilde bok |forfatter=Asgaut Steinnes| utgivelsesår = 1933 | tittel = Gamal skatteskipnad i Noreg | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006012 | side = }}
* {{ Kilde bok |forfatter=[[Edvard Bull]]| utgivelsesår = 1920 | tittel = Leding. Militær- og Finansforfatning i Norge i ældre Tid | forlag = Steenske | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070706128 | side = }}
 
[[Kategori:Verdslig inndeling]]
[[Kategori:Vikingtida]]
[[Kategori:Norrøn tid]]
{{bm}}
[[Kategori:Militærvesen]]

Nåværende revisjon fra 2. mai 2023 kl. 12:18

Se også Skipreide i Norsk historisk leksikon.

Skipreide (norrønt skipreiða) (også skrevet skibrede og skipreite) var en administrativ oppdeling av Norge i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip.

Skipreidene lå ikke bare ved kysten, de fleste skipreidene i Trøndelag var innlandsreider opp langs de brede elvene i Trøndelag. For eksempel hadde skipreidene ovenfor Gaulfossen i Gauldalen foruten fiskale formål, herunder smier, tjærebrenning (tjurru) også som hovedoppgave å skaffe tømmer ned til reidene nedenfor der det ble bygget vikingskip (snekker) som kunne ros helt ut til fjorden.

Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er vet man ikke, men skipreidene oppsto sammen med leidangssystemet og i flg. Snorre ble lovene utviklet/forbedret under Håkon den gode og Sigurd jarl på midten av 900-tallet.

Mot slutten av 1200-tallet ble skipreidene etterhvert kun fiskale formål, og skipreidene ble utgangspunkt for den administrative inndelingen i len for skatteformål helt frem til 1660-tallet.

En skipreide besto etter gammel ordning av frie menn, som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.[1] Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere.

Hele Norge var inndelt i 279 skipreider i 1279 under Magnus Lagabøte.

Sjefen for en skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av jarlen, eventuelt kongen. Mannskapet på et vikingskip ble plukket ut etter bestemte regler i lovenes leidangsbolker, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrenset oppad til hvert syvende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer. Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet, og det var fast prosedyre for dette stadiet. Det ble da utlyst allmenning, og vardene ble tent.

Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. 1660.

Oversikt over skipreider

Leidangen og skipreidene i Norge ca. 1300 I Heimskringla skriver Snorre om skipreide: «Kong Håkon satte en lov for hele landet langs hele kysten og så langt inn i landet som laksen går – han delte det i skipreider». Magnus Lagabøtes testamente inneholder en fylkesinndeling med navn og antallet skipreider.[2][3] Mange av skipreidenes navn er kjent fra andre kilder som Aslak Bolts jordebok, men mange opplysninger har også gått tapt. I hht. P. A. Munchs Beskrivelse over kongeriket Norge var de historiske fylkene i Norge inndelt i følgende skipreider:

Háleygjafylki

13 skipreider[4]:

Naumdælafylki

9 skipreider:[5][6]

Sparbyggjafylki

8 skipreider:[7]

Eynafylki

6 skipreider:[8]

Verdœlafylki

5 skipreider[9]:

Skœynafylki

6 skipreider[10]:

Stjórdœlafylki

8 skipreider[11]:

Strindafylki

4 skipreider:[12]

Gauldœlafylki

10 skipreider[13]:

Orkdœlafylki

8 skipreider[14]:

Norđmœrafylki

16 skipreider[15]:

Raumsdælafylki

8 skipreider:[16]

Sunnmærafylki

16 skipreider[17]

Firđafylki

15 skipreider:[18]

Sygnafylki

16 skipreider:[19]

Hǫrðafylki

32 skipreider:[20]

Rygjafylki

32 skipreider:[21]

Egđafylki

12 skipreider:[22]

Grænafylki

4 skipreider:[23]

  • Bamble (Bamble, Sannidal og Skåtøy)
  • Hovund (Gjerpen, Siljan og Eidanger)
  • Ulefoss (Holla, Lunde (ikke Ytre Flåbygd), Solum med Melum, Drangedal (ikke Tørdal))
  • Lindheim (Sauherad, Bø og Heddal)

Tunsbergsysla

6-7 skipreider:[24]

Sande er av P. A. Munch oppført under Tunsbergsysla, mens A. Steinnes mener Sande tilhørte Oslosysla.

Oslosysla

7-8 skipreider:[23]

Sande er av P. A. Munch oppført under Tunsbergsysla, mens A. Steinnes mener Sande tilhørte Oslosysla.

Borgarsysla

12 skipreider:[26]

Ranafylke

16 skipreider:[26]

Spor etter skipreidene

Leidangskipenes naust har vært av betydelig størrelse. I 1247 var Bergens største bygning et naust på 54×36 m (1944 m²). Mange av nausttuftene er kartlagt av arkeologer, men det er fortsatt mulig å finne flere. I strandbeltet langs sørsiden av Beitstadfjorden er det påvist minst fem nausttufter over en strekning på 10 km, tre av dem blant de største som er kjent i Norge. Disse er 30–38 m lange og har en bredde på 13–19 m.[27]

Referanser

  1. ↑ Salomonsens konversationsleksikon om Ledang
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum «Kong Magnus Haakonssöns Testamente til de Fattige i alle Norges Skibreder, til Kirker, Kanniker, Klostre og Hospitaler.» av 1. februar 1277
  3. ↑ Edvard Bull: «Fylke» i «Scandia: tidskrift för historisk forskning» Band III, 1930
  4. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 66 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  5. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 70 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  6. ↑ Stedsnavn i Overhalla, na.no
  7. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 73 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  8. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 71 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  9. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 74 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  10. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 75 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  11. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 76 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  12. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 78 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  13. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 80 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  14. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 81-2 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  15. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 86 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  16. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 90 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  17. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 94 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  18. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 98 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  19. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 102-3 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  20. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 117-8 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  21. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 126 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  22. ↑ Anonym (1849) Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, s. 131-2 – Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ....
  23. ↑ 23,0 23,1 Anonym (1933) Gamal skatteskipnad i Noreg, s. 57 – (Dybwad), no.
  24. ↑ Det gamle bygdestyre, Sigurd H. Unneberg
  25. ↑ Asgaut Steinnes (1930) Skipreidone på Follo, s. 370-2 – Universitetsforlaget, Oslo.
  26. ↑ 26,0 26,1 Anonym (1933) Gamal skatteskipnad i Noreg, s. 56 – (Dybwad), no.
  27. ↑ Mads Almaas (1988) «Nausttufter etter leidangskip» – Spor - fortidsnytt fra Midt-Norge, nr. 5.

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skipreide&oldid=1871996»