 Mortenssaga i 1927. Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern).
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 21. mars 1928. Utsnitt av nekrolog over Anton Olsen. (født 11. februar 1855 på Nøtterøy, død 18. mars 1928 på Slagen ved Tønsberg) var lege. Han virket en rekke steder i landet, lengst og sist var han distriktslege i Nord-Aurdal. Han var en periode også ordfører i Svelvik. Ved folketellingen for Nord-Aurdal for 1910 er Anton Olsen, kona og tre barn registrert på adressen Lundene. Les mer …
 Berit Nøkleby skrev også lokalhistorie og bidro med to kapitler i boka Oppegård blir til som utkom i 2014 i anledning kommunens 100 års-jubileum. Her signerer forfatterne bøker på lanseringsdagen i Oppegård bibliotek i november 2014. Fra venstre forfatterne Finn Erhard Johannessen, Berit Nøkleby, skjult bak henne er Willy Østberg. I midten er Ola Alsvik og den blå armen tilhører siste av de seks forfatterne, Ole K. Endresen. Til høyre står Birger Løvland som venter på et signert eksemplar. Foto: Siri Iversen, 2014 (født 25. september 1939 i Drammen, død 26. juli 2018) var historiker. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med andre verdenskrig, men har også skrevet en del lokalhistorisk litteratur.
Nøkleby tok hovedfag i historie med en avhandling om den tyske sendemannen Curt Bräuers politikk i Norge i april 1940, og har senere gitt ut en rekke bøker med tema fra krigen. 1967–1970 var hun forskningsstipendiat ved Norges hjemmefrontmuseum, og fra 1970 til 1974 var hun ved Norges almenvitenskaplige forskningsråd. Les mer …
 Barbra Ring fotografert i 1920. Foto: Ernest Rude/Oslo Museum. Barbra Mathilde Ring (født 4. juli 1870 i Drammen, død 6. mai 1955) var forfatter og litteratur- og teateranmelder. Hun ble særlig kjent for sine barne- og ungpikebøker, men skrev også romaner for voksne. Hun var kontroversiell, for sine høyreorienterte, til dels reaksjonære standpunkter i politikken, såvel som for sine liberale holdninger når det gjaldt for eksempel kvinnefrigjøring og kvinnelig erotikk. Også barns rettigheter stod sentralt for henne i samfunnsdebatten, og det avspeiles i mye av hennes diktning.
Barbra Ring debuterte i 1904 med ungdomsboka Babbens Dagbog, som ble en suksess, og siden fulgte en lang rekke barne- og ungpikebøker. Hun debuterte som forfatter for voksne i 1914 med den historiske romanen Jomfruen. Ring utga også tre erindringsbøker, og en samling familiebrev fra sin oldemor Hanna Winsnes, samt en biografi om henne.
I 1924 ga Barbra Ring anonymt ut boka «Vi fraskilte barn. Ved ett av dem.» Boken ble framstilt som en erindringbok fra hennes egen barndom, men kan ikke ha vært det da hennes egne foreldre aldri ble skilt. Barbra Ring ble imidlertid selv skilt, og boken kan derfor ha vært et forsøk på å skrive en erindringsbok på vegne av sin egen datter. Boken handler om en borgerlig familie i oppløsning på 1920-tallet, og datteren Jettes tanker og undertrykte emosjoner i det familien går til grunne. Les mer …
 Nordmandsdalen. Foto: Thomas Bredøl Nordmandsdalen er en del av parkanlegget ved Fredensborg slott på Sjælland. Anlegget består av en rundt slette med en seiersstøtte i midten, med terrasser rundt i tre nivåer, der det er plassert statuer av nordmenn i tradisjonelle folkedrakter.
Det var kong Frederik 5 som i 1764 ga hoffbilledhugger Johann Gottfried Grund i oppgave å lage statuer av en rekke norske bønder og fiskere. Som modell brukte han små beinfigurer som var skåret av hallingdølen Jørgen Christensen Garnaas. Anlegget sto ferdig i 1773 med 55 statuer, og siden er det reist ytterligere fem norske, samt 10 færøyske. Les mer … | 
