| Smakebiter fra artikler
|
 Steinberg hengsle. Foto: Eiker Arkiv Historien om Steinberg hengsle i Nedre Eiker er først og fremst historien om fløting og tømmerbehandling. Antagelig har stedet Steinberg fått sitt navn etter det som foregikk der, nemlig at tømmeret ble stemmet (stembet) mot Steinbergfjellet. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene Stember og Stemberlandet bli brukt.
Hvor gammelt dette hengslet er vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet.
Et anker med årstallet 1746 som er blitt funnet ved utløpet av Loeselva, mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen. Les mer …
 Ungdom på skitur til Dammyr, ca 1950-60. Foto fra Eiker Arkiv.
I 1830-åra kom en telemarking til Mjøndalsskauen i Nedre Eiker i Buskerud for å drive skogsarbeid. Ellef Vestmann ble han kalt, siden han kom vestfra, fra Ryen i Hitterdal i Telemark. I 1836 laga han seg ei jordhytte og bygsla jord på den plassen som i dag kalles Dammyr, om lag en mils vei fra Mjøndalen. Etter hvert bygde han et tømmerhus, og i tur og orden kom barna til verden der inne på skauen - den første, ei datter, ble forresten født i jordhytta. Ellef Larsen var hans opprinnelige navn, han ble født i 1801, og hans foreldre var Lars Ellefsen og Gunhild Olsdatter. Ellef gifta seg med Anne Ellefsdatter, født i 1807, også hun fra Hitterdal. De fikk barna Gunhild Ellefsdatter (1839-1913), Anne Ellefsdatter, født i 1842, Lars Ellefsen, født i 1845 og Ellef Ellefsen, født i 1850. Ellef Vestmann døde i 1883 av koldbrann. Les mer …
 Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet. er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved Steinberg på Nedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595. Les mer …
Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.
I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk.
Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Eksterne ressurser
|
|
|
|
|
| Kategorier for Øvre Eiker kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
- Åbbortjern (Holtefjell)
- Benteplass skog (Øvre Eiker, 177/27)
- Fogderudmoen (Øvre Eiker, 177/31)
- Vestby grustak (Øvre Eiker, 177/32)
- Vestheim (Øvre Eiker, 177/20)
- Vestby (Øvre Eiker, 177/2)
- Bingsherrene
- Sørkvadsreiten (Øvre Eiker, 180/53)
- Bingen kirkegård (Øvre Eiker, 180/51)
- Fjøsløkka (Øvre Eiker, 180/40)
- Nedre Borge (Øvre Eiker)
- Torsteinåsen (Øvre Eiker, 180/37)
- Ødegården (Øvre Eiker, 181/5)
- Tomtene (Øvre Eiker, 181/17)
- Borgevad (Øvre Eiker, 176/4)
- Bråten (Øvre Eiker, 176/12)
- Øvre Borge (Øvre Eiker, 174/1)
- Kleiv skog (Øvre Eiker, 174/8)
- Lien (Øvre Eiker, 174/10)
- Li (Øvre Eiker, 173/2)
- Lunde (Øvre Eiker, 173/3)
- Lundehagen (Øvre Eiker, 173/10)
- Bråtedalstykket (Øvre Eiker, 170/2)
- Vestøya (Øvre Eiker, 170/18)
- Mellom Holte (Øvre Eiker, 171/2)
- Nordre Holte skog (Øvre Eiker, 172/3)
- Nordlia (Øvre Eiker, 172/7)
- Skog på Eiker
- Hokksund, Hus no. 3 (Øvre Eiker, 103/147)
- Hokksund, Hus no. 7 (Øvre Eiker, 103/70)
- Hokksund, Hus no. 9 (Øvre Eiker, 103/83)
- Stryken (Lerbergeie): Nils Johannessens plass
- Stryken (Eiker)
- Narve Amundsson (n.1445)
- Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950)
- Peder Anchersen (død 1749)
- Lorentz Budde
- Hans Lange
- Prost Peder Berge (Eikerminne 1963)
- Den første kirken i Bakke (Eikerminne 1963)
- Aannestad pensjonat
- Adelig modernisering
- Hans Jan Backer
- Bakke sogn (Eiker)
- Barlindmyr (Øvre Eiker, 115/42)
- Burud (Øvre Eiker)
- Christopher Borgersen Hoen
- De Forenede Uldvarefabrikker
- Eiker ski og ballklubb
- Eiker Sparebank
|
|
