Forside:Bykle kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Bykle»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder
KOMMUNE: Arendal • Birkenes • Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Froland • Gjerstad • Grimstad • Iveland • Lillesand • Risør • Tvedestrand • Valle • Vegårshei • Åmli

Om Bykle kommune
0941 Bykle komm.png
Bykle kommune ligg heilt nord i Setesdalen i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Kommunen grensar i nord og aust til kommunane Vinje og Tokke i Vestfold og Telemark, i sør til Valle og Sirdal i Agder og Sandnes i Rogaland, og i vest til Hjelmeland og Suldal i Rogaland. Kommunen vart utskilt frå Valle kommune i 1902.

Bykle har store vasskraftressursar, og store delar av kommuneinntektene kjem frå produksjon av elektrisitet frå vasskraft. Hovden er den største vintersportsstaden sør for Hardangervidda. I Kulturminneåret 1997 blei Byklestigen vald til kommunen sitt kulturminne.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Fådapen i 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Fådapen i Bykle ligg like ovanfor bnr 4 Juvet, og er eit hyrne som vart utkløyvd frå Juvet i 1914, og matrikulert same året. Landskylda vart sett til 6 øre. Ettersom det vart dela ifrå Juvet og ligg tun i tun med det eldre bruket, vert det ofte omtala med namnet Evre Juvet.

Men det andre bruksnamnet er meir kulturhistorisk interessant, og fortener difor ein merknad. Ein fådape er ein dam med bortimot stilleståande vatn, der dei fådde lin, dvs. la linplantene til bløyting, inntil rotningsbakteriane hadde løyst opp pektinet som bind basttægene og veden saman. Etter at linet var fådd vart det turka og brote, slik at ein kunne skilje dei lause vedbitane frå basttægene. Namnet her er då eit minne om den gamle lindyrkinga. Kor lenge dei dreiv med slikt i Bykle, veit me ikkje plent, men dei fleste stader vart linet utkonkurrert av bomull i laupet av dei fyrste par tiåra etter 1850.

Bakgrunnen for delinga av Juvet var truleg at det vart for trongt i den lisle stoga der etter at Åsmund Åvoldsson gifte seg i 1912. Det budde då 10 menneske der, og fleire var i kjømda.

Foreldra åt Åsmund var Åvold Knutsson Byklum og kona, Borghild Åsmundsdotter, fødd Stavenes. Åvold skreiv skøyte på bruket her til sonen i 1915, prisen var 450 kr.   Les mer …

Den kommunale badestoga frå andre halvparten av 1940-åra står omlag på same tomta som Hytta.
Foto: Aanund Olsnes
(2006)

Hytta var ei hustuft med litt jord innåt, som låg litt ovanfor Listog i Bykle.

Denne verestaden vart bortsett som plass under Innistog ein gong mot slutten av 1860-åra. Me veit berre om ein familie som har budd her, og dei var her berre til noko etter 1890. Etter krigen vart det oppsett ei kommunal badestoge her. Denne står framleis.

Dei som budde her var Dreng Torleivsson Åsen, kona, Sigrid Olavsdotter, fødd Mosdøl, og dottera, Tore. Dreng var frå Åsen Hoslemo, og han og huslyden hans hadde budd på det bruket i 15-16 år fyre dei laut derifrå i 1864 eller 1865. Hovudomtalen av dei er plassert i bolken om det bruket, men her lyt nemnast at dei etter tida i Åsen fyrst var eit bil på plassen Skadden under Mosdøl, inntil dei flutte hit. Vidare tek me med det me veit om dei etter at dei busette seg her.

I gardsarkivet i Innistog ligg ei husmannskontrakt om Hytta. Denne er skrive i 1873, og då hadde Dreng alt hadde budd her i fleire år. I kontrakta er det Tore Drengsdotter som får bygsla plassen, i staden for faren. Kontrakta er vitnefast underskrive, og ber alle teikn på å vera gyldig, men tinglyst vart ho aldri.   Les mer …

Holen 1965. Myri nærast, Der uppe attom.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Der uppe er det andre av dei to gamle bruka på Holen i Bykle kommune. Som namnet tilseier, låg det litt høgre i terrenget enn Myri.

I bolken om den udela garden kom me til at Tarjei Andresson, som var gift med syster åt odelsmannen, var den fyrste oppsitjaren her, og budde her iallfall frå 1690-åra. I den gamle gards- og ættesoga (51) les me at han var frå Brotteli, og ut ifrå namna passar dette godt, det var vitterleg ein Andres Tarjeisson i Brotteli i det aktuelle tidsromet. Men det er uråd å prove at Tarjei her var son hans, og opplysninga i den gamle boka lyt difor stå som ei gjeting. Urimeleg er ho ikkje, men altså usikker. Me set opp fødselsåret hans med atterhald, ettersom det berre er utrekna etter oppgjeven alder ved gravferda.

  • Tarjei Andresson, f ca 1652, d 1734
g m Torbjørg Auversdtr. Holen, d fyre 1734. Born:
  • Jorunn, f ca 1681, g ca 1713 m em Asbjørn Torsson Røysland, sjå Valle VI, 511
  • Andres, g 1721 m Tone Alvsdtr. Breive, sjå nedanfor
  • Gunnar, f ca 1687, g 1718 m Astrid Knutsdtr. Breive, sjå nedanfor
  • Auver, f ca 1692, g 1. 1721 m e Gunhild Gunnarsdtr. Bjørnarå, g 2. 1768 m Jorunn Olavsdtr. Bjørnarå, sjå nedanfor, jfr Bjørnarå Der heime
  • Anne, g 1731 m Ånund Torgrimsson Flatland, sjå Valle VI, 198   Les mer …

Løyning 1967. Dei gamle plassehusa brann, så det som står att er berre ei høyløe. Bilete frå Setesdalsmuseet.

Løyning låg oppi skogen eit par km nordaust for Tveiti i Bykle kommune, og helst noko løynleg. Alfred Ryningen meiner dette er forklaringa på namnet (h.oppgv., 56). Mest truleg var staden opphavleg heimestøyl for Ryningen, slik at her var ein støylsvoll og kanskje ei bu eller to då det byrja å verta fastbuande folk her.

Akkurat kva tid dette var kan me ikkje vita, men innførslene i kyrkjeboka tyder på at det var ein gong i åra 1826 til 1828. Dei som slo seg ned her var ei dotter åt Salmund Snæresson Ryningen og mannen hennes:

  • Margit Salmundsdtr. Ryningen, f 1806, d 1862-65
g 1826 m Olav Olavsson Skolås, f 1797, d Konsmo 1862, utflytt til Bjelland med kone og born 1846.   Les mer …

Systog Dalen 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Småbruket Systog Dalen, som ligg like austom Nordstog Dalen, kom til i 1917, då Olav O. Åsen kaupte ein parsell på ein stad mellom 300 og 400 mål hjå Sjur Vatnedalen og Knut K. Vatnedalen. Bruket vart matrikulert i 1920.

I matrikkelen står namnet Åsen, men til vanleg vert bruket omtala som Systog Dalen. I den gamle gards- og ættesoga (184) og sameleis i Norges Bebyggelse (153) står det at Systog er bnr 17, men bnr 17 er eit heistykke nordom Dalen, som heiter Renna.

Olav Åsen var son åt Torbjørg Åsmundsdotter frå Systog Stavenes. Faren var Olav Knutsson Nesland (sjå Nistog, gnr 14, bnr 10). Mora gifte seg i 1885 med Olav Auversson Åsen, og Olav Olavsson vaks opp hjå henne og stykfaren (sjå Tveitvodd, gnr 14, bnr 9). Han nytta Åsen-namnet åt Olav Auversson.   Les mer …

Nordgarden 7.2.2006.
Foto: Aanund Olsnes

Gardstunet i Nordgarden ligg rett nedanfor Uppigard og like nordvest for Nordigardstunet. Husa ligg litt høgre oppe enn husa i Nordigard.

Dette bruket vart utkløyvd frå Nordigard då brørne Tallak og Kjetil Olavssøner dela den eigedomen i 1929. Tallak fekk den halvparten som var att av Nordigard, medan Kjetil overtok her.

Torbjørg D. Hoslemo ein gong i 1970-åra.
Foto: Gerd Fosse Hovden
  • Kjetil Olavsson Hoslemo, f 1900, d 1989
g 1940 m Torbjørg Drengsdtr. Byklum, f 1905, d 1993. Born:
  • Olav, f 1940, g m Anne Marie Prestbakmo, busett Oslo, sjå nedanfor
  • Ingebjørg, f 1944, jordmor, g hv m Rein Knoph, busett Søgne, born:
  • Ingvild, f 1974, busett Oslo
  • Torbjørg, f 1976, busett Oslo
  • Birgit, f 1948, hj.pl., g m Nils Arne Pedersen, busett Nedenes, born:
  • Dag Inge, f 1968 sb m Tove Sundberg, Uppsala, busett Nedenes

Torbjørg Drengsdotter var frå Innistog, og dotter åt Dreng Olavsson Byklum og kona Birgit Åsmundsdotter, fødd Tveiten.

Kjetil sette fyrst opp eit uthus i 1931, dinest fylgde eldhuset i 1932, det var forresten halvparten av den gamle stoga frå Nordigard, og året etter fekk han opp ny stoge. Ho har ei grunnflate på 90 m2 i 2 fulle høgder.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Bykle kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar