Forside:Kviteseid kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Kviteseid»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Kviteseid kommune
0829 Kviteseid komm.png
Kviteseid («Hvitesjø», eldre navn Hvidesø og Hvidesøe, også skrevet Hviteseid) er ein kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Han grensar i nordvest til Seljord, i aust mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høgaste punktet er Sveinsheia (1141 moh.). Viktige næringsvegar er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vasskraft. Kviteseid omkransar Kviteseidvatnet. Kviteseidvatnet er tilknytta Telemarkskanalen (Bandak-Norsjøkanalen) med slusesamband heilt ned til Skien.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund Nordgaard, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand
Aasmund Saamundsen Nordgaard (Aasmund Saamundson Norgaard) født 1776 på Gjersund i Morgedal. Familen kommer fra Huvestad i Kviteseid, Telemark. Han døde på Dalen i 1864.Aasmund Nordgaard ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker».   Les mer …

Kviteseid Bygdetun
Foto: Vidar Iversen / Wikimedia Commons
Kviteseid Bygdetun er eit av dei eldste musea i landet og vart etablert allereie i 1907. Bygdetunet formidlar tolv ulike bygningar som er flytta hit frå ulike gardar. Blandt desse høyrer Tveitoloftet frå før svartedauden og Flekstveitstoga. I Utsondhalli vert bilethoggaren Gunnar Utsond presentert, i tillegg til skiftande utstillingar. I dag er bygdetunet ein del av konsolideringa i Vest-Telemark Museum.   Les mer …

Telemark Folkehøgskule låg der Kvitsund Gymnas ligg i dag.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Telemark Folkehøgskole vart skipa i 1880 av Viggo Ullmann, seinare stortingspresident og amtmann i Bratsberg. Skulen starta opp på garden Bjørge i Seljord. Drifta vart flytt til Utsond i Kviteseid i 1914.

Viggo Ullmann sin skule i Seljord hadde eit førespel, da folkehøgskulepioneren Olaus Arvesen heldt skule for 80 elevar på Bjørge i året 1878-1879. Som medlærarar hadde Arvesen Oddmund Vik, seinare statsråd og fylkesmann, og nordlendingen P. Pedersen.[1]

I 1880 starta så Viggo Ullmann sin skule i Telemark. Skulen hadde som formål å gje bygdeungdom ei meir yrkesretta utdanning. Det fyrste året heldt han til på same staden som Arvesen hadde halde til, Bjørge i Seljord. Det var 70 elevar, 48 gutar og 28 jenter. Lærarar ved sida av Ullmann sjølv var førnemnde Oddmund Vik og Kr. Førland. Andre året var skulen i Drangedal, og vinteren 1882-83 i Vinje. Skulen fekk fast tilhaldsstad da Telemarkens Folkehøiskoles Aktieselskab kjøpte Utgarden (gnr. 45.6) i Seljord i 1885. Frå 1890 vart undervisninga halden i den nye bygningen Borgen på Utgarden.   Les mer …

Hegnin, Seljord.
Foto: Anne Brit Borgen.
Olea Styhr Crøger (født 17. juli 1801 i Heddal, død 1855 i Christiania) var prestedatteren fra Heddal i Telemark som ble den første store folkevise- og folkeminnesamleren i Norge. Ifølge Magnus Brostrup Landstad, som sammen med Ludvig Mathias Lindeman samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved Kviteseid Seminar.   Les mer …

Olav Gjørvad.
Foto: Totens bygdebok II

Olav Larsson Gjørvad (født 16. mai 1860 i Geiranger, død 29. april 1951) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker. Han virka lengst i Vestre Toten, der han var ordfører 1908-16. Han tok eksamen ved Stord seminar i 1880 og var som nyutdanna ei kort tid lærer i folkeskolen. I 1881 ble han ansatt som lærer ved Kviteseid seminar, der han var til 1889. I perioden 1889-91 var Gjørvad lærer og bestyrer ved Vang høire almueskole på Hedmarken.

I 1891 ble han ansatt som lærer ved Rud skole i Vestre Toten, da Ole Skattum slutta. I likhet med forgjengeren ble Gjørvad også kirkesanger i Ås kirke. Gjørvad var ansatt i den kombinert lærer- og klokkerstillinga fram til han pensjonerte seg i 1930.   Les mer …

Reklamekort for avisa fra 1980-tallet, tegnet av John Skarprud.

Vest-Telemark Blad er ei avis som blir gitt ut i Kviteseid i Telemark. Den dekker kommunene Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje, og blir skrevet på nynorsk. Avisa kom ut tre dager i uka; tirsdag, torsdag og lørdag fram til november 2016. 1. november kom den første fredagsavisa.

Vest-Telemark Blad er partipolitisk uavhengig. Likevel mener noen å huske at VTB ble kallt Pravda på 70-tallet, andre husker at VTB i enkelte sammenheng og miljøer (først og fremst de høyre-orienterte) fikk tilnavnet Vesle-Pravda.

Tidligere redaktør, Knut Espelid sier: «Ein viktig grunn til oppnamnnet var nok at korkje folk flest eller lokalpolitikarane i regionen var vane med å ha ei kritisk presse så nær seg. Det som kom fram i avisene t.d. frå politisk behandling før VTB kom, var reint refererande - avisene hadde gjerne ein «referent» i kommunestyremøtet (t.d. H.J. Sandsdalen i mange år i Seljord.)»   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Kviteseid kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar


  1. ↑ Stauri, R. 1930:40.