 Klæbu kirke ble bygd av Lars Larsen Forseth. ( 1759- 1839) og Paul Larsen Forseth ( 1762- 1817) var, sammen med sin far, de eneste gjenlevende på gården Forset i Klæbu etter at mor og fire søsken døde i dysenteri sommeren 1773. Forset ble odelsgård da faren kjøpte den for 1000 riksdaler i 1788. Slekten hadde vært bygselmenn på Forsetgården siden stamfaren, Jon Svensen jamte, kom fra Jämtland og bygslet gården i 1646. Begge brødrene fikk skjøte på gården i 1788. I 1790 bygslet Paul halve gården Nordset i Klæbu og i 1791 løste Lars broren ut fra Forsetgården, som fortsatt er i Forsethslektens eie. Paul regnes som Nordsetslektens stamfar selv om han ikke selv brukte gårdsnavnet som etternavn. Hans sønn Arnt Paulsen Nordseth var den første som gjorde det. Pauls etterkommere var bygslere på Nordset i over 100 år. Gården tilhørte Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og gjør fortsatt det. Les mer …
 Komponist Ole Olsen i uniform, 1909. Komponisten Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker.
I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.
Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.
Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium). Les mer …
| 
