Jordbruksvatninga på Østre Toten tok så smått til i mellomkrigsåra, då grønsaksdyrkarane i Totenvika la ned vassledningar og pumpa opp vatn frå Mjøsa. På slutten av 1960-talet kom dei fyrste felles vatningsanlegga, og i 2010-åra kan om lag 40.000 dekar jordbruksareal vatnast. Dette utgjer over 1/3 av det samla jordbruksarealet i kommunen og heile 9 % av det samla vatna arealet i Norge. Åkervatninga på Toten kom med elektromotoren og vasspumper med stor kapasitet. Men behovet for vatning har vori her støtt, avhengig av jordsmonn, kva ein dyrkar og varierande nedbør frå år til år. Graset treng vatn etter fyrsteslåtten, for å få i gang att veksten så det blir god avling av håa. Potetene lyt ha vatn utpå seinsommaren, når knollane tek til å vekse. Og skal du vera sikra ei god grønsakavling, lyt det vatn til. Forsommartørken, tørkeperioden vi ofte har føre jonsok, har frå gammalt ofte vori skjebnesvanger for avlinga både av korn og av andre vekster. Les mer …
 David Seierstad på talerstolen under stiftelsesmøtet for Bygdefolkets krisehjelp 31/10 1931 (ukjent tegner). (født 12. februar 1867 i Østre Toten, død 13. april 1953) var en storbonde, politiker og organisasjonsmann fra Østre Toten. Historikeren Jostein Nerbøvik har karakterisert bonden på Bortigarden Serstad som en god, gammaldags agrarpatriot. «Vi må være i våre bygder, sa han støtt. Hvor skal vi ellers være?» På 1890-tallet var han en av stifterne av Landmandsforbundet, det seinere Norges Bondelag. David Seierstad var under gjeldskrisa på 1930-tallet formann for Bygdefolkets krisehjelp, og en sterk talsmann for organisasjonens samarbeid med Vidkun Quisling. På Toten var han kjent som Dave Serstad. Blant tilhengerne i bondemiljøet gikk han ofte under navnet «kong David».Han var sønn av gardbruker Hans Enge Seierstad (1831-?) og Berte Marie f. Fæstad Seierstad (1837-?). Faren hadde kjøpt Serstad i 1859. Da han i 1869 også kjøpte innåt nabogarden Sotstad, ble David Seierstad odelsgutt på en av de største jordbrukseiendommene på Toten, på nærmere 40 skyldmark. Les mer …
Ole Glæserud (født 29. desember 1864 i Vestre Toten, død 21. mars 1967 i Oslo) var mjølkegrosserer i Oslo fra 1899 til 1937. Han kjøpte opp mjølk fra bygdemeieriene rundt hovedstaden, ikke minst Hønsen Meieri i Gjerdrum, som var en av hovedleverandørene hans fra 1910 til 1937. Glæserud solgte mjølka videre til detaljister i byen. I 1930 hadde han 23 mjølkebutikker, 22 kjøpmenn, 7 kafeer og 7 bakere på kundelista. Forretningen O. Glæserud lå i Heimdals gate 34.
I tillegg til grossistvirksomheten engasjerte Glæserud seg i kristelig arbeid i Oslo, blant annet som medlem av menighetsrådet i Gamlebyen og som søndagsskolelærer gjennom 56 år (1894-1950). Les mer …
 Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården. er en bygård i Gjøvik sentrum, på Kauffeldts plass 2. Bygningen ble oppført rundt 1820, i empirestil, sannsynligvis som garverbolig. Den ble fredet i 1985. Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier Caspar Kauffeldt (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. Gjøvigs Glasværk eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av Hunnselvas utløp, nedenfor dagens Strandgate. Les mer …
Stubberud er en matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 136). Garden er en av de mest oppdelte i Nordlia. Hovedbølet (bnr. 1) har igjen bare 40 mål jord, under en tiendedel av det opprinnelige Stubberudvaldet. En lokal tradisjon om at denne oppdelinga skyldes kortspilling, er derimot vanskelig å belegge. For oppsplittinga av garden har gått gradvis, og under forskjellige eiere. Et unntak er den kraftige reduksjonen av bnr. 1 i 1906/1907.
Stubberud ble tidlig på 1800-tallet delt i to. Den ene halvparten (bnr. 2) ble kjøpt av Stor-Nøkleberg og har sia hørt til denne garden. Flere mindre bruk er imidlertid fradelt. Bruksnummer 1 ble i 1906/1907 splitta kraftig opp. Dette skjedde da familien Skjærdalen hadde garden. Tre av sønnene fikk i 1906/1907 hver sin part, nemlig Ringelien, Ringstad og Slettum. På denne tida ble også hele skogen solgt til Ole Askegaard på Øver-Sukkestad. Denne oppdelinga av Stubberud ble fulgt av ei omfattende utskifting av både inn- og utmark.
Pressemannen Johannes Stubberud ble født på garden i 1891.
Husmannsplasser
 Rundballer på Bliksetenga i 2011. Dette var det vestlige hjørnet av den gamle Stubberud-eiendommen og ble solgt fra Nøkleberg til Ner-Blikset i 1899.  Skeiv Stubberudskau romjula 2011. Den delen av skauen som tilhører Nøkleberg, ble hardt ramma av stormen «Dagmar». Foto: Trond Nygård Bruk fradelt bnr. 1
Bruk fradelt bnr. 2
Kilder
 Einar Hermanrud Foto: Østre Toten kommunearkiv (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland. Les mer … | 
