 Storsalen i Harstad kino 1954. Foto: John H. Berthung var Norges første kommunale kino og kom i drift i Harstad Ungdomslags lokale i Strandgaten 36 i november 1913. Fra 1930 fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i Rikard Kaarbøs gate som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen, hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. I 1955 sto nykinoen i Erlings gate 3 ferdig med 630 sitteplasser. Offisiell åpning var 23. april 1955. I tillegg til kinodrift ble salen og scenen i utgangspunktet benyttet til konserter, teater o.l., selv om scenen i mange tilfeller var for liten til slike formål. Arkitekt MNAL Jan Inge Hovig var hovedarkitekt, mens Egil Mørch bisto med detaljene. Les mer …
Peter Oluf Klinge født 23. juni 1848. Død 15. mars 1904. – grunnleggeren av bladet Harstad Tidende – var født i Trondheim, utdannet ved artilleriets underoffiserskole med meget gode karakterer, og hadde tjenestegjort en tid i Forsvaret før han deretter ble kontormann i et større varehus i Trondheim. Han var en praktisk anlagt mann og hadde sterke politiske synspunkter på datidens venstre fløy.
I 1880-årene kom han til Harstadsjøen som skrive- og handelslærer. Han var en markant personlighet og meningssterk redaktør som også ble ordfører i bygningskommunen, formann i Trondenes Venstreforening og Trondenes skytterlag. Han var også med å stifte Harstad Arbeiderforening hvor han også fikk tillitsverv; i Harstad Arbeidersamfund. Avholdsmann som han var, stiftet han stedets IOGT-forening. Han stiftet også sangforening, hvor han deltok med sin kraftige tenor-stemme. Det sies at han også var ”den rene virtuos” på gitar. Les mer …
 Den karakteristiske bankbygningen til Harstad Sparebank på Rikard Kaarbøs plass er et av bybildets mest markante kjennetegn. Bygningen er i to etasjer og har fint detaljerte fasader, hovedsakelig med trekk fra jugendstilen, men også med enkelte nygotiske elementer. Den ble opprinnelig bygd for Harstad øl- og vinsamlag i 1906. Arkitekt var Ole Stein fra Trondheim og byggmester var Mathias Mikal Hansen, Tofta. Harstad Sparebank overtok hele bygningen i 1917 etter å ha vært leietaker helt fra starten. I 2010 ble den av Harstad Tidendes lesere kåret til byens vakreste bygning. På 1960-tallet hadde banken behov for å utvide. I utgangspunktet ble det foreslått å rive den gamle bygningen. I stedet kjøpte man gården bak (Nergaard-gården) som ble revet. I 1973 fikk banken et tilbygg bak den gamle bygningen og. Nybygget var tegnet av arkitekt MNAL. Nils Toft. Foto: Gunnar Reppen 2009. ble etablert i 13. mai 1904 og var ment å dekke et marked blant det sterkt voksende næringslivet i Harstad. Fra 1863 hadde Trondenes Sparebank vært enerådende i regionen. Den hadde sine lokaler på Sama og fremstod først og fremst som en bank for jordbruket i gamle Trondenes herred. Nå mente man det var på tide å få en konkurrerende bank i byen.I starten hadde ikke banken tilsatte, og forretningen ble ivaretatt av styrets medlemmer der Hans Fredrik Giæver var formann. Først i 1907 ble Andreas Vorren tilsatt som banksjef. Han var opprinnelig lærer, men var nå agent for Gjensidige, bestyrer av Harstad Øl- og Vinsamlag, politiker og redaktør i bladet Haalogaland en kort periode i 1906. I 1912 ble Anna Bertheussen tilsatt som bankens kasserer. Hun kom fra stillingen som mangeårig bestyrer av Harstad meieri.Harstad Sparebanks første lokaler var i Storgata 4 (Rolf Eriksen-gården). I disse lokalene hadde Harstad Tidende tidligere leid loaler, og fra 1910 til 1925 var Harstad postkontor her. I 1906 flyttet banken til Rikard Kaarbøs plass 2 - den karakteristiske «bankbygningen på Hjørnet». Bygningen ble reist i 1904 etter arkitekt Ole Stein, (Kristiania) sine tegninger og var eid av Harstad Øl- og Vinsamlag, som hadde både utsalg og skjenkested i første etasje. Likevel var det plass til bankens beskjedne kontor i bakrommet i samme etasje. Bankens åpningstid i denne tiden var to timer om dagen. Les mer …
 Solkorset - Et gammelt emblem som har vært brukt av flere store kulturer, men som har mistet mye av sin verdighet hos oss etter at Nasjonal Samling tok det til sin logo.(Den norske varianten av hakekorset.)
Emblemet forekommer allerede på nordiske helleristninger, særlig på jordbruksristninger fra bronsealderen der det har religiøs og magisk funksjon. Det er blitt tolket som symbol på solen med dens omløpende bevegele og er blitt satt i forbindelse med fruktbarhetskulten. Sol- eller hjulkorset går igjen i middelalderens kirkekunst og ble nyttet i norskdomskretser før Nasjonal Samlings tid. var en lokalavdeling av Nasjonal samling (NS), et norsk politisk parti stiftet 13. mai 1933 av Vidkun Quisling, som var påvirket av nasjonalsosialistiske og fascistiske strømninger i Europa. Partiet deltok i stortingsvalget i 1933 og 1936, men fikk under 2% av stemmene. Partiet fikk kort levetid, men spilte likevel en spesiell rolle i norgeshistorien som organisert medhjelper for tyskernes okkupasjon av landet 1940-1945.
I Harstad var det få NS-medlemmer før 1940, og bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde Andreas Olssøn, Harstad som førstekandidat. (1,43 % av de avgitte stemmene). Antall medlemmer vokste imidlertid til ca. 120 i løpet av krigsårene. Harstad lag av NS ble startet i kst. møte 2. oktober 1940 med disponent Andreas Olssøn og journalist Peder Lind-Solstad som stiftere. Det ble etter hvert egne lag i Trondenes kommune og Sandtorg kommune med henholdsvis 10-11 og 7-8 medlemmer. Kvæfjord kommune hadde også eget lag med 11-12 medlemmer. Selv om partiet var lite, var det forholdsvis større i Harstad enn i resten av Troms. Disse lagene var tilsluttet Sør-Troms krets av NS.
NS hadde også en ungdomsorganisasjon, NSUF, som i Harstad var ledet av Dagny Lossius.
Etter at de andre partiene ble forbudt av de tyske styresmaktene i 1940, fikk partiet stor makt. Men det møtte stor motstand i folket, og i tillegg var det indre stridigheter som skapte vanskeligheter. Den norske regjeringen i London lovfestet 22. januar 1942 at medlemskap i Nasjonal Samling i Norge var straffbart. Noen få personer i Harstad, Trondenes og Sandtorg ble i rettsoppgjøret 1946 dømt til lange fengselsstraffer for landssvik etter denne loven. Andre fikk mildere straffer.
Partiet hadde kontor i Torvet 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen. Les mer …
| 
