 Worm Hirsch Lund var ingeniør og direktør ved Folldal Gruver. (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører. Les mer …
Hummelvoll var et stoppested på Rørosbanen, i bruk fra 25. januar 1916 til 2. juli 1985. Stoppestedet hadde blant annet betydning for skoleelevene i grenda Hummelvoll. Tidligere hadde disse måttet følge Glåma til fots til Os. Nå kunne de følge godstoget til Os stasjon og gå derfra til Os skole, over Osgården til det ble is på elva. Hummelvoll var betjent fram til 1. juli 1952, men toga stoppa her fram til 1985. Les mer …
 Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde. Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd. Les mer …
 Museumssenteret Ramsmoen. Foto: Olve Utne ligger i Tynset sentrum, like sør for Kulturhuset og Tynset stasjon. Ramsmoen er museums- og kulturvernsenter for Nord-Østerdalen, og har kontor, bibliotek, snekkerverksted, arkiv, magasin, fotosamlinger. Stallen ble lansert som nytt utstillingsbygg fra 1996 og ble innviet av Dronning Sonja. Steinfjøset er fra 1880-åra. Museet har både faste og skiftende utstillinger. På Ramsmoen vokste Nikolai Ramm Østgaard opp, og skreiv i 1852 Fra en Fjeldbygd, som regnes som første bygdeskildring på dialekt. Fra 2009 er museet en avdeling under Anno museum Ramsmoen er en av de eldre gardene på stasjonssida på Tynset - fra 1600. Opprinnelig het det Moen, seinere Lassmoen og fra 1787 fikk garden navnet Ramsmoen etter den nye eieren Nicolai Hersleb Ramm (1756-1830). Han var skoginspektør ved Røros Verk og ansvarlig for å skaffe fram kol (trekull) m.m. til verket. Les mer …
 Kjell Aukrust i sitt hjem i Oslo. (født 19. mars 1920 i Alvdal, død 24. desember 2002 i Oslo) var forfatter, humorist og tegner. Han er kanskje aller mest kjent for klassikeren Flåklypa Grand Prix, som Ivo Caprino laget animasjonsfilm av. Flere av hans bøker er humoristiske verk om den fiktive bygda «Flåklypa», med navn etter stedet Flåklypa i Bøverdalen i Lom kommune. Blant disse er bøkene om Flåklypa Tidende, en fiktiv avis utgitt i Oslo med bidrag fra det ganske land. Han har også gitt ut flere bøker med inspirasjon hentet fra barndommen i Alvdal. Hans nostalgiske betraktninger, ispedd en stor dose humor, har blitt et kjent og kjært bilde på bygde-Norge og har satt Alvdal på kartet for mange. Aukrustsenteret i Alvdal har blitt en viktig turistattraksjon. Les mer … | 
