Forside:Vestre Toten kommune

(Omdirigert fra «Vestre Toten kommune (forside)»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Vestre Toten kommune
0529 Vestre Toten komm.png
Vestre Toten kommune er en kommune på Toten i Innlandet. Den grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal.

Kommunen ble opprettet i 1837 fra Vestre Toten prestegjeld. Den 1. januar 1875 ble det foretatt justeringer av grensen mellom Østre og Vestre Toten. Noen gårder skiftet da kommune.

I 1908 ble kommunen delt i tre, da Eina og Kolbu ble skilt ut som egne kommuner. Etter delingen hadde Vestre Toten 4027 innbyggere. Vestre Toten og Eina ble slått sammen igjen den 1. januar 1964. I tillegg kom et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere hadde vært i Brandbu, og Sørligrenda i tidligere Vardal kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg.

Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.

Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges.   Les mer …

Karoline Hammerstad, 14. februar 1938. Foto fra gardsarkivet på Engelstad i Nannestad.
Karoline Hammerstad (født Elstad 10. oktober 1865 i Ullensaker, død 9. februar 1951 i Nannestad) var lokalpolitiker og aktiv sanitetskvinne i KolbuToten, gift med overrettssakfører Hans Hammerstad (1863-1918). Karoline Hammerstad ble enke i 1918, og bodde på sine eldre dager i Nannestad. Hun arva eiendommene til den barnløse halvbroren Jacob Elstad (1852-1926), som hadde overtatt både Elstad i Ullensaker og Engelstad i Nannestad. Hammerstad bosatte seg på Engelstad, der hun satte opp nytt fjøs i 1929. Hun solgte eiendommen i 1936, og tok føderåd. Elstad solgte hun i 1939 til barnehjem for Ullensaker.   Les mer …

Benteler på Raufoss. Bildelprodusenten holder til i Raufoss industripark, på RAs gamle fabrikkområde.
Foto: Erlend Bjørtvedt
(2012)

Raufoss er et tettsted og administrasjonssenter i Vestre Toten kommune. Stedet ligger ved Raufossen i Hunnselva, og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt raud, som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt rauði som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 7261 personer i tettstedet Raufoss, inkludert 264 i nabokommunen Gjøvik.

Stedet har vokst fram rundt Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.   Les mer …

Familiegraven til Johnsrud på kirkegarden i Totenvika.
Foto: Inger Lise Willerud (ca. 2007)
Ole (Håkensen) Johnsrud (født 31. januar 1890 i Østre Toten, død 3. mai 1940 i Fall i Søndre Land) var underoffiser og lærer i Vestre Toten. Ole Johnsrud ble skutt av tyske vakttropper i 1940.   Les mer …

Treskje gjort på Skattum i Nordlia.
Foto: Evy Valdresstuen (2010)
Treskjemakerne på Toten hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda Nordlihøgda og tilgrensende deler av Vestre Toten, den gamle Fjellsmarka. Bonden Ole Skattum regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren Eilert Sundt skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka Om husfliden i Norge.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 17. april 1928: Utsnitt av omtale av Wangenstens første separatutstilling i Oslo.
Wilhelm Marius Wangensten (født 7. mars 1884 i Vestre Toten, død 25. januar 1962) var merkantilt utdannet, og arbeidet innen merkantile yrker i Kristiania før han på begynnelsen av 1920-tallet ble kunstmaler på fulltid. Han har særlig malt motiver fra Sørlandets skjærgård og Telemark.Wangensten var sønn av gardbruker Ove Wangensten Øye (f. 1860) og Julie Brobakken (1859-1934), begge fra Eina i Vestre Toten. Foreldrene var ikke gift, og bodde sannsynligvis aldri sammen. Wilhelm var til og med det andre barnet som faren fikk utenfor ekteskap. Wilhelm Wangensten hadde derfor en litt trøblete start på livet, men det kan tenkes at hans velstående farfar, Ole Jenssen Øye på garden Stor-Hegernes, ga noe økonomisk støtte til barnebarnet.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vestre Toten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler