 Bautaen som måtte gå i dekning. Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (Velgeren 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av. Foto: Tor Olav Haugland (2019) var fem år der okkupasjonen preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. Vestre Toten var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at Eina var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. Nasjonal Samling med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på Raufoss trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13. mai 1945. Les mer …
 Julie Alfstad deler ut diplomer etter avslutta svømmekurs i Pellervika i Brumunddal i 1967. Julie Alfstad (født Almerud 14. mai 1926, død 21. november 2003) var kroppsøvingslærer, turninstruktør og svømmelærer. Alfstad, også kjent som «Svømme-Julie», lærte flere tusen barn i Mjøsområdet å svømme gjennom de mange kursa hun holdt i etterkrigstida.
På hjemstedet Brumunddal hadde Alfstad svømmekurs i mange år. Kursa, som ble holdt i blant annet Kvernveita (nedafor Streket) og i Pellervika, kunne samle 50-60 barn hvert år. I Håjendammen i Østre Toten og tjernet Sillongen i Vestre Toten var det også mange som lærte å svømme av Julie. Aftenposten var i juli 1986 til stede på Sillongen, og meldte at dette var den 40. sommeren som Julie «lærte totningene å klare seg selv i vannet». Les mer …
 Lars Johansen Dahl. Foto: Totens bygdebok II (født 21. februar 1825 i Kolbu på Toten, død 6. februar 1900 i Vestre Toten) var lærer i samme krets i Vestre Toten i hele 51 år. Også sønnen Karl og barnebarnet Lars Sagvold ble skolemenn. Familien bodde for det meste på Roksvoll, men på 1870-tallet hadde de en periode husrom på skolestedet Sagvoll, der Lars Dahl var ansatt. Les mer …
 Portrett av Magelssen som ordfører i Sogndal. Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon (født 2. mai 1804 i Christiania, død 19. januar 1876 på Lillehammer/ Vestre Toten) var utdanna teolog. Han var sokneprest i Sogndal og Vestre Toten, og i begge bygdene var han ordfører. Magelssen vokste opp i Christiania, som sønn av farvemester Christian Magelssen (1771-1853) og hans andre hustru, Anne Marie, født Gullichsen (1778-1852). Blant søsknene var mangeårig politimester i Bergen, Thorbjørn Lechve Magelssen (1817-1905). Han tok teologisk embetseksamen i 1827 og virka først som sokneprest i Daviken og Sogndal. Mellom 1837 og 1839 var han den første ordføreren i Sogndal.
I 1828 gifta han seg med Maren Dortea Marie Christie (1805-?), datter av Slidre-presten Edvard Christie og kona Dorte Marie. De fikk hele elleve barn, bl.a. sønnen Wilhelm Christian (1841-1922), som også ble prest. Dattera Anne Cathrine (1832-1924) ble prestefrue, gift med Otto Ottesen. Les mer …
 Skjeppsjøen en ettermiddag i oktober 2009. Foto: Nina Hveem Carlsen Skjeppsjøen er en innsjø i Østre Toten kommune. Sjøen ligger noen km sør for Skreia, på Totenåsen. Skjeppsjøen ligger 457 moh. og den er ca 2 km lang og 400-500 m bred. Øst- og sørsiden av sjøen tilhører Toten allmenning, lodd 3 og 4, mens deler av vestsida har fra gammelt tilhørt gårdene Kobberstad og Kvem.
Midt på vestsida ligger Holosetra. Den var seter under gården Kvem (gnr. 73), og den var i drift fram til 1980. På setra var det våningshus, fjøs, grisehus og båthus, og det var store åpne gressenger som nå for det meste er gjengrodd.
I nordenden av sjøen ligger Skjeppsjøen Gjestehus. Det ble opprinnelig bygget på 1940-tallet som hotell. Det gikk antagelig ikke så bra, og et par tiår senere ble stedet hjem for psykisk utviklingshemmede. Den driften varte fram til HVPU-reformen på 1980-tallet. I tiden etter har det vært flere eiere, nå for tiden blir det drevet som gjestehus.
Les mer … | 
