Forside:Forbrytelse og straff

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Forbrytelse og straff
Gapestokk med halsklave.
Foto: John Erling Blad (2007)

Dette er inngangssida til artiklene om forbrytelse og straff på wikien. Den tar for seg ulike sider ved kriminalhistorie og straffereaksjoner i Norge.   Les mer ...

 
Smakebiter
Margrethe Johannesdatter Tandberg tilbrakte flere år av sitt korte liv på Christiania tukthus, her fotografert med gårdsplassen.
(ca 1910)
Margrethe Johannesdatter Tandberg (døpt 5. mars 1752 i Aker, død april 1782 i Christiania) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på Christiania tukthus som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel. Samme dag som hun døde, ble liket frakta til Galgeberg, der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg.   Les mer …

Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1904–1906.
Elias Tønnesen (født 24. januar 1888 i Nes i Vest-Agder, død 31. mai 1950 i Sandnes) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven Knut Gribb. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.   Les mer …

Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned.
Foto: Olaf Marman Madsen
(1875)

Sofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Dalsland i Sverige, død 18. februar 1876 i Fredrikshald) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.

I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på Haldens Bomuldsspinderi & Væveri i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang. Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren.

Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869.   Les mer …

Øvre Sinnes på flyfoto frå 1959. Stoga der drapet skjedde vart riven i 1845.
Foto: "Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Kviteseid kommune : Øvre Sinnes." Nasjonalbiblioteket
Drapet på Øvre Sinnes i Vrådal i 1825. Den 6. april 1825 drap Haavor Olsen Underberg (1786-1825) kona si, Kari Jørgensdotter Sinnes (1763-1825) i senga på garden Øvre Sinnes i Vrådal i Kviteseid kommune. Etter udåden forsøkte Haavor å drepe seg sjølv ved å skjere over si eiga strupe, men kuttet vart ikkje djupt nok, og Haavor fekk i staden ei pinefull død i arresten på lensmannsgarden Haukom i Kviteseid.   Les mer …

Povel Juel på skafottet i 1723, der han fikk flere av sin lemmer hugget av. Bildet var illustrasjon til en smedevise om Juel.
Povel Juel (født ca. 1673 i Trondheim, død på skafottet 8. mars 1723 i København) var gårdsbestyrer og prokurator i Harstad, byfogd i Bergen, amtmann i Lister og Mandals amt, prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård Nedre Harstad (Seljestad). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland.   Les mer …

Et slaveri er i norsk historie hardt straffarbeid utført av kriminelle fanger på landets festninger.

I omtale referer ordet også til selve fengselet, som slaveriet på Fredriksten og slaveriet i Fredrikstad.

Slaveriet ble gradvis avskaffet på 1800-tallet, og innen 1885 var bare slaveriet i Trondhjem og slaveriet på Akershus igjen. De ble omdefinert til «straffanstalter», og ble så i 1900 landsfengsler.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Forbrytelse og straff
Kategorien Forbrytelse og straff ikke funnet


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Forbrytelse og straff


Flere endringer ...