 Annonse for Svanhild Rosnæss' forretning i Hamar. Foto: 1940. (født 18. september 1895 i Hamar, død 7. mai 1975) var lærer, forretningsdrivende, NS-politiker og opplæringsleder i Kvinnelig Arbeidstjeneste. Svanhild Rosnæss ble i mellomtida dessuten arrestert 24. mai 1945 og plassert i Oslo kretsfengsel. Etter 144 dager ble hun løslatt. Først i april 1947 ble hun dømt for landssvik ved forelegg. Eneste tiltalepunkt var medlemskap i Nasjonal Samling, stillingen i Arbeidstjenesten var ikke straffbar. Straffen for landssvik lød dermed på en bot på 1500 kroner og ti års stemmerettstap, og hun slapp å betale bota ettersom varetektsfengslingen ble ansett som avsoning. Les mer …
 Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet allerede var en merittert operasanger. (1924) (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere i en internasjonal målstokk, omtalt av Encyclopædia Britannica som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på Nationaltheatret og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne. Les mer …
 Reidar Nordby, til høyre, sammen med broren Erik (i midten) og faren Emil (til venstre). Bildet er tatt ved Ideal-fabrikken i Vangsvegen. Foto: Normann (1952) Reidar Nordby senior (1913-1990) var hele sitt yrkesaktive liv knyttet til familiebedriften Ideal flatbrødfabrikk i Hamar. Denne eide han sammen med broren Erik Nordby etter faren Emils død i 1960 og frem til 1970-årene da hans sønner Trygve og Reidar junior overtok bedriften.
Reidar Nordby senior var en meget engasjert samfunnsborger. I tillegg til sin mange verv innen næringsliv og næringsorganisasjoner, både lokalt, regionalt og sentralt, deltok han også i partipolitisk, kommunalt og annet organisatorisk arbeid. Han var en sentral aktør i partiet Høyre, både i Hamar og i Hedmark fylke. Han var i en årrekke leder av prisnemnda i Hamar, reisetrafikklaget i kommunen og næringsnemnda i regionen. Les mer …
 Anton Solbraa Foto: Studenterne fra 1887 (1912) Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst.
Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924. Les mer …
 Andreas Sundt, portrett. Foto: Ukjent/Oslo Museum (ca. 1935). (født 9. februar 1868 i Romedal i dagens Stange kommune, død 10. januar 1950) var ingeniør og industrileder. Han var sønn av gårdbruker Mathias Sundt og Marthe Løken.
Sundt tok eksamen ved Horten tekniske skole i 1890, etter å ha praktisert ved ulike mekaniske verksteder. Han var medgrunnlegger av Brødrene Sundt Verktøymaskinfabrikk i Lakkegata 55 i Kristiania i 1890 sammen med sine brødre Christian og Karl Sundt, samt grosserer Johan Løken. Fabrikken var blant landets første som produserte verktøymaskiner. Andreas Sundt sto bak flere viktige oppfinnelser, blant annet en hurtigdreiebenk med verdenspatent, som skulle bli Kristiania-bedriftens viktigste produkt. Sundt var også en aktiv idrettsmann (turn og svømming). Les mer …
 Flyfoto av Morthov. Foto: Widerøes Flyveselskap (1951) er en gard i Løten kommune på Hedmarken. Den ligger sør i Bergfjerdingen, og ser ut til å ha vært del av en eldre gard med navnet Hov. Den ble på et tidspunkt delt, og den nordre delen ble Halsteinshov mens den søndre ble Morthov.
Oluf Rygh klarte ikke å forklare førsteleddet i navnet. Han mente det var rimelig at mort- burde komme fra et personnavn. Det eneste navnet han finner som likner noe er Marteinn, men lydovergang fra Marteinshov til Morthov stemmer ikke med språkutviklinga på Hedmarken. En mulighet er at det kommer fra murti, som er kjent fra Island som et tilnavn på en kortvokst person. Bygdebokforfatter Jørgen Barthold Morthoff, som sjøl kom fra garden, mente at forklaringen murti er den mest sannsynlige.
Morthov var en tid i adelseie, og ble i 1609 makeskifta med kronen. Den ble registrert som ødegard i 1612, og var så halvgard i 1616. Det året sies det også at den var bondegods, så kronen må allerede ha kvitta seg med den. Garden har siden vært i bondesjøleie. Les mer … | 
