Hordaland er ei lokalavis som vert utgjeven på Voss i Hordaland. Ho vart skipa i 1883, og var fram til 1972 ei Venstre-avis. Sidan har ho vore partipolitisk ubunden. Området avisa dekkjer, er kommunane Voss, Ulvik, Granvin, Vaksdal og Modalen. I Voss kommune har avisa ei dekning på meir enn 93 % av husstandane (2008).
Avisa vart omlagt frå fullformat til tabloid i oktober 2003. Ho kjem ut tysdag, torsdag og laurdag, med eit gjennomsnittleg sidetal på kring 28. Avisa er eigd av eit familieaksjeselskap, med disponent Astrid Kløve-Graue som største aksjonær. Redaktør sidan hausten 2013 er Elin Madsen. Les mer …
 Nils Roth Heyerdahl. Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906) (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen. Les mer …
 Theodor Hesselberg fotografert ca. 1925. Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 7. januar 1885 i Lierne, død 10. november 1966) var meteorolog. Han ledet Meteorologisk institutt i 40 år, sto bak en rekke vitenskapelige meteorologiske arbeider, og hadde også internasjonale verv innen meteorologien.Hesselberg var sønn av prost Ivar Hesselberg (1850-1928) og Marie Sofie Frost (1847-1937), og ble gift i 1912 med Sigfrid (“Frida”) Landmark (1883-1969). Han var sønnesønns sønn av prest og forfatter Iver Hesselberg (1780-1844) og var svoger til arkitekt Ole Landmark (1885-1970).Theodor Hesselberg var Meteorologisk institutts lengstsittende direktør, men han døde like før instituttets 100-årsmarkering. Les mer …
Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død 18. august 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 2. mai 1958: utsnitt av redaksjonell nekrolog over Nils Lid. Nils Lid (født 16. januar 1890 på Voss, død 30. april 1958 i Oslo) var folkelivsforsker og språkmann, professor i etnologi fra 1940, landets første.Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i Nordfjordeid, og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania. I sine unge år drev Lid også med boksing.
Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved Voss landsgymnas. Her var han til 1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. Året 1923-1924 var han konstituert som arkivar ved Norsk Folkeminnesamling.
I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr.philos. på avhandlingen Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område. Les mer …
 Hardanger Fartøyvernsenter sin logo Hardanger Fartøyvernsenter (HFS) er ei stifting som samstundes er både eit museum og eit levande verft i Norheimsund i Hardanger. Stiftinga vart etablert i 1984 og har mange ulike tenester innan fartøyvern, nybygging og restaurering av klinkbygde småbåtar, og museumsverksemd. Ho er óg aktiv innanfor attføring av vanskelegstilt ungdom, lærlingeplassar, leirskule og reiseliv. Sidan 2007 er senteret ei eining i Hardanger og Voss museum. Norsk Kulturarv tildelte HFS og SJ «Mathilde» Olavsrosa i 1999.
Verftet er navet i HFS sin verksemd. Her gjeras det praktiske restaureringsarbeidet, ofte er det store og krevjande restaurerings- og dokumentasjonsoppdrag. Restaureringa fylgjer antikvariske retningsliner, så lite som mogleg skiftes ut og det som vert skifta blir erstatta av material med same kvalitet og lik handverksmessig utføring som det gamle. Målsetjinga er at fartøya skal vernast som flytande kulturminne. Eit anna viktig mål er å føre handverkskunnskapen som elles ikkje er aktuell i vanlege kommersielle samanhengar vidare. Les mer … | 
