 Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt. Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920 var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.
Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.
Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten. Les mer …
 Mortenssaga i 1927. Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern).
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Les mer …
 Olaf Røed. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv (født 25. november 1889 el. 1890 på Rød i Øvre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet.
Han vokste opp på Nordre Rød i Fiskum, som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.
Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.
Noen år senere, i 1923, stod Olaf Røed utenfor Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer. Les mer …
| 
.jpg)
