| Om Ullensaker kommune
|
| Ullensaker kommune er en kommune på Romerike i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Den grenser i nord til Eidsvoll, øst til Nes, i sør til Lillestrøm, og i vest til Gjerdrum og Nannestad.
Kommunen er med i Øvre Romerike regionråd sammen med Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad og Nes.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Ullensaker til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.
Ullensaker har de siste tiåra hatt størst prosentvis befolkningsvekst av alle landets kommuner. Fra 1999 til 2009 økte folketallet i romerikskommunen med 43,5 %, og i 2020 nærmer innbyggertallet seg 40 000. Den viktigste årsaken til veksten er flyplassen på Gardermoen, som åpna i 1998. De fleste nye innbyggerne har slått seg ned rundt kommunesenteret Jessheim. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
Hans Bøhn (født 1792 i Eidsvoll, død 1855 i Ullensaker) var lensmann i Ullensaker fra 1836 til sin død i 1855. Ca 1822 ble han ansatt av sorenskriver Laurentius Borchsenius ved sorenskriverkontoret på Plogstad gård i Ullensaker. Her jobbet han frem til 1835 da han fikk tilbud om stilling som lensmann i Gjerdrum. Han takket nei til dette tilbudet og overtok istedet jobben som lensmann i Ullensaker, noe som visstnok var av større utfordring. Bøhn kjøpte gården Søndre Algarheim 2-3 år før han ble ansatt som lensmann. Han drev gården bra: han ryddet mye nytt Åkerland og bygde store, solide hus på gården. Bøhn ble valgt inn i kommunestyret for Ullensaker rett etter at Formannskapsloven trådte i kraft i 1838. Han hadde også mange andre tillittsverv i bygda. Les mer …
 Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn.
Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prost på Nedre Romerike.
Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester. Les mer …
 Ole K. Laake. Foto: Ullensaker - en bygdebok, bind I Ole K. Laake (født 13. november 1862 i Ullensaker, død 22. mai 1927) var lærer, gardbruker, offiser og Venstre-politiker i Ullensaker kommune på Romerike. Fra 1908 til 1916 var han ordfører. Laake kjøpte i 1902 garden Haug i Hovin sokn og bodde der fram til sin død.Laake ble kaptein i 1898 og rykka opp til major og bataljonsjef i Infanteriet i 1915. Ole K. Laake tilhørte en familie der flere gjorde karriere i det militære. Broren Kristian Laake (1875-1950) ble general og hærsjef. Ole K., Kristian og en tredje bror, Knut M. Laake, var alle sentrale Venstre-menn.
Politiker
Kort tid etter at han flytta til Ullensaker, rundt 1902, engasjerte Laake seg i lokalpolitikken. Først ble han medlem av skolestyret, der han var spesielt opptatt av kretsregulering, eksamensordningen og en middelskole bygd på folkeskolen. I 1905, under avstemningen om Norge skulle ha monarki eller republikk, var Venstre-mannen Laake på republikanernes side, sammen med blant annet Arbeiderparti-mannen M. Jul. Halvorsen.
I 1907 kom han inn i herredsstyret og ble samtidig valgt til ordfører for Venstre. Som ordfører var han medlem av landbruksskolens overstyre, amtveistyret og amtsutvalget. To ganger ble han valgt til amtstingets oppmann. Han gikk av som ordfører i 1916, men var varaordfører fra 1923 til han døde i 1927. I tida som varaordfører representerte Laake det nystifta Bondepartiet.
Laake var også varamann til Stortinget i to perioder og møtte ei tid i 1918. Han var formann i direksjonen til Ullensaker sparebank 1917-27.
Familie
Han var gift med Gunda Harildstad (1869-1903) fra Nord-Fron i Gudbrandsdalen. De hadde barna Solveig (1895-1970), Gudrun (1896-1950), Trygve (1897-1975) og Kaare (1900-1971). Gunda døde da yngstesønnen Kaare bare var tre år. Laake gifta seg seinere opp att med Hjørdis Furulund, datter av verkseier og Venstre-politiker Hans Amundsen Furulund.
Etter farens død i 1927 tok sønnen Kaare Laake over Haug.
Kilder og litteratur
- Agøy, Nils Ivar: «Kristian Laake», i Norsk biografisk leksikon II.
- Ole K. Laake i Historisk befolkningsregister.
- Ole Kristian Kristiansen i folketelling 1865 for Ullensaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Kristian Kristiansen i folketelling 1875 for Ullensaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Laake i folketelling 1900 for Ås herred fra Digitalarkivet.
- Ole Laake i folketelling 1910 for Ullensaker herred fra Digitalarkivet.
- Kirkebok for Ullensaker 1851-62, døpte 1862.
- Lunde, Aage: Ullensaker 1840-1940, Ullensaker 1988, s. 106, 108.
- Nesten, Hans Jacob Larsen. Ullensaker: en bygdebok. 1. Ullensaker, Komitéen, 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 466-467.
- Norske Gardsbruk: Akershus fylke, 1941, s. 833.
- Skjelmerud, E. B.: Ullensaker sparebank gjennom hundre år : 1848-1948, s. 62-63 Les mer …
 De tre Rogstadgarda i Gjerdrum i 1949. Til venstre er Arstun, i midten Sørgarden og til høgre Nordgarden. Både Nordgarden og Sørgarden tilhører fortsatt etterkommere av Hans Olsen Rogstad. Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum (født 7. mars 1805 i Ullensaker, død 22. januar 1882 i Gjerdrum) var gardbruker på Rogstad i romeriksbygda Gjerdrum. Han vokste opp på Haug, Hovin sokn i Ullensaker, men kjøpte i 1834 Sørgarden Rogstad. I det meste av brukertida forpakta han òg presteenkesetet Nordgarden Rogstad, og fikk skjøte på eiendommen i 1865. Bygdebokforfatter Birger Kirkeby karakteriserer Hans Olsen på Rogstad som en «første klasses gardbruker og en framstegsmann». Rogstad-bonden var dessuten underoffiser, først korporal, seinere vaktmester. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 29. august 1949; artikkel om billøpulykken på Gardermoen i 1949. Under et billøp på en motorbane på Gardermoen 28. august 1949 (Gardermoracet 1949) fant det sted en alvorlig ulykke, der en av konkurransebilene kjørte av banen. To tilskuere og føreren ble drept.
Det var den svenske bilføreren Sture Selander som mistet styring over bilen han førte, en Midget. I tillegg til ham selv ble tilskuerne Svanhild Hansen og Christian F. Ottersen, begge fra Oslo, drept.
Ulykkesbilen var en av ni biler i dagens tredje løp på motorbanen på Gardermoen. Selve ulykken fant sted i en 90-graders sving, der det var samlet flere hundre mennesker.
Aftenposten skildret situasjonen slik i sin dekning av saken 29. august 1949:
| «Det la seg en dyp stillhet over den delen av publikum som hadde vært vitne til ulykken, mens de som ingenting hadde sett, fulgte løpet videre i samme åndeløse spenning. Først da løpet var fullført, var alle klar over hva som var hendt».
|
|
| Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Ullensaker kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
_05.01._1915.jpg)
