 Ordfører Severin Olsen på hjemmekontoret, kammerset i Kildal. Ukjent fotograf. (født 3. februar 1875 i Vestre Toten, død 31. desember 1952) var småbruker, fabrikkarbeider og Ap-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten, og fra 1935 var han også formann i Oppland fylkesting. Severin Olsens veg på Raufoss er oppkalt etter han. Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald (1830-95) og Sigrid Pedersdatter f. Øistad (1830-1906). Familien bodde på bruket Molstad i Vestre Toten, og Severin hadde flere eldre søsken. Han gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig. Les mer …
 Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart. Werrmann-saken er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på Raufoss i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.
Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. Les mer …
 Fra Nationen 12. mars 1959. (født 13. mars 1899 i Lardal, død 29. januar 1960) var ingeniør og høyrepolitiker. Han er kjent både som byggeleder for flere kraftverk, som disponent for Vardal Pappfabrikk 1928–1949 og som kortvarig investor i Hunton Bruk.
Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Schjerven (1846–1916) og Anne Sofie f. Thisted (1857–1935); slekta hadde lange røtter i Lardal. Han var også yngre bror av stortingsmann i fem perioder, Nils Jacob Schjerven. Les mer …
 F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på Totenåsen i 1973/74. Konflikten oppsto da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvoll Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør Kjell Blegen og gårdbruker Oskar Adolf Flaterud som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen». Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars. Les mer …
 Flyfoto tatt over Alm. Vi ser nordover, mot Gjøvik og Mjøsa. Foto: Widerøe Alm (gnr. 20/1) er en storgard i Fjellsmarka i Vestre Toten kommune, ved grensa mot Østre Toten. Garden leier også (2010) jorda på naboeiendommen Øver-Fjell. Alm har gitt navn til vegene Almshøgda og Almskogen.
Stedet er en tradisjonsrik slektsgard, som skal ha gått i arv fra far til sønn sia 1520-tallet. Alm er en av de største gardene i Vestre Toten, med sine ca. 436 mål dyrka jord og 2645 mål skau. 1838-matrikkelen viser at Alm har 3-4 ganger høgere skyld (produksjonsverdi) enn de andre gardene i nabolaget. I sammenlikning med andre eiendommer på Toten er særlig skauen bemerkelsesverdig stor. Les mer …
| 
.jpeg)
