Forside:Oslo kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Oslo kommune Oslo gamle rådhus. Foto: Mahlum Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...   Smakebiter fra artikler <onlyinclude> Kvinne i hallingstakk spinner ved rokk, antakelig produsert av Tragetonane, Hol kommune. Foto: Hol Bygdearkiv / Digitalt museum NEG 119 Fra spinnemateriale til tråd er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1972 med tittel Fra spinnemateriale til tråd. Utsendar var Marta Hoffmann.</onlyinclude Introduksjon til spørjelista Karding og spinning er for det meste slutt i hjemmene i vår tid, men det er likevel mange som husker en del fra sin barndom eller fra siste krig, da det ble tatt opp igjen flere steder. Vi ber om at De skal fortelle så meget De vet om dette emnet, selv om det ikke er spurt direkte om det. Vi vil også gjerne at De skal opplyse om det De meddeler er fra egen erfaring, fra eldre menneskers fortelling, fra husflidsskoler eller fra lesning. Vi er takknemlige om kilden kan oppgis. Brukt i publikasjonar Hoffman, Marta: Fra fiber til tøy : tekstilredskaper og bruken av dem i norsk tradisjon. Utg. 1991. 223 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Fra spinnemateriale til tråd (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Badstua (i betydning korntørka) på Toten prestegard. Foto: Totens bygdebok III, s. 82. NEG 60 Badstova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Badstova. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne lista er del av ein serie med 5 spørjelister om turking og turkehus. Sjå også NEG 63 Makinna, NEG 62 Kjona, NEG 61 Turkestova og NEG 59 Kornturking. I tillegg vart det sendt ei liste i 1959, NEG 73 Turkeinnretningar for korn og malt.   Les mer … Dåpslue sydd av Eva Dybdahl, Seljord. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2017) NEG 46 Barnestell 2 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1954 med tittel Barnestell i eldre tid - omsorg og stell med småbarn fra dåpen til lekealderen. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista er sendt ut i samanheng med og utfyller NEG 45 Barnestell 1.   Les mer … F.A. Wessel-Berg, 1890. Fotograf ukjent. Nasjonalbiblioteket. Frederik August Wessel-Berg (fødd i Sem i Tønsberg 27. juni 1809, død på Kongsvinger 8. november 1895) var jurist og embetsmann. Namnet er mest kjent frå Wessel-Bergs reskriptsamling, ei fem bands utgåve av kongelege befalingar og føresegner frå einevaldstida 1660-1813. Familie Han var son av justitiarius Jens Christian Berg (1775–1852) og hans fyrste kone Hedevig Marie Elisabeth Wessel (1773–1816). På den tida Frederik August vart fødd, som den yngste av tre sysken, var faren birkeskrivar (sorenskrivar) i Søndre Jarlsberg. Familien åtte og budde på garden Gulli i Sem. Wessel-Berg gifta seg i 1837 med Pauline Augusta Clausen (død 1872), dotter av tollbetjent i Christiania Lars Clausen og hustru Louise Thrane. Etter at fyrste kona døydde inngjekk Wessel-Berg nytt ekteskap i 1879 med Elisabeth Margrethe (Betzy) Nielsen (fødd 1836). Ho var dotter av Nils Berg Nielsen, eigar av Skansgarden på Vinger, og Ursulla Maria Gaarder Rynning. Utdanning og embetskarriere Wessel-Berg vart student frå katedralskulen i Christiania i 1827. Han tok juristeksamen (cand. jur.) ved universitetet i Christiania i 1835. Allereie i studietida vart han tilsett som kopist i Justisdepartementet (1835), avanserte til fullmektig og var departementstilsett til 1849. Da vart han utnemnd til fut i Orkdal og Gauldal. I 1857 vart han amtmann i Nordre Trondhjems amt. I 1866 fekk han embetet som sorenskrivar i Vinger og Odalen, som han etter søknad vart innvilga avskil frå i 1880. Reskriptsamlinga og anna publikasjonsverksemd I åra 1840–1845 gjennomførte Wessel-Berg eit storarbeid med utgjevinga av kongelege befalingar og føresegner («Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve») frå einevaldstida 1660–1813. Dette vart gjort ved sida av full stilling i departementet i tillegg til det han sjølv kallar «andre heterogene Sysler». Det resulterte da også i at han vart overarbeidd og fekk eit mentalt samanbrot, slik vi vel å tolke formuleringa hans i forordet til siste bandet: «en Nervesvækkelse og derpaa følgende heftig Nervefeber». I det same forordet uttrykkjer han takksemd til faren, den røynde juristen og ivrige pioner innan den nasjonsbyggande historieskrivinga, J. Chr. Berg: Farens «ualmindelige Hukommelse, samt grundige og klare Oversigt over Materien, i Forbindelse med hans rige Skat af Notater og Samlinger herhen hørende, har baade været mig til stor Lettelse ved mit Arbeide og derhos tjent til at give samme en større Fuldkommenhed». I 1847 gav han ut registerbandet til reskriptsamlinga. Han skriv der i forordet at registeret «for en stor Deel» er utarbeidd av kand.jur. Hjalmar Gjertz. I ulike fora utgav Wessel-Berg ei rekkje historiske kjeldeutgjevingar, historiske utgreiingar og kommentarar til kultur- og samfunnsdebatt. Dessutan utgav han anonymt ei biografisk skisse av faren (1843). Ordensutnemningar F.A. Wessel-Berg vart utnemnd til riddar av den svenske Nordstjerneordenen i 1863 og likeins riddar av St. Olavs orden i 1866 «for fortjenstfuld Embedsvirksomhed». Kjelder og litteratur Halvorsen, J.B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Utg. Den Norske Forlagsforening. 1885–1908. Bd. 6. Digital versjon på Nettbiblioteket. Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet : bind 1 Biografier A-K. Utg. Steen'ske bogtrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Artikkel om Jens Christian Berg s. 70–71.) Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet : bind 1 Biografier L-Ø. Utg. Steen'ske bogtrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Artikkel om Wessel-Berg s. 1027.) Wessel-Bergs reskriptsamling, bind 4. 1797–1813. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Fortale s. v–viii).   Les mer … Familien Kjensli samlet på Holmen ved Blylagdammen på Nesodden for å plukke bær, seinsommeren 1943. NEG 175 Sopp og bær er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1997 med tittel Sopp og bær. Utsendarar var Anne Moestue og Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer … Juleselskap hos ekspedisjonsjef Kristian Adolf Fauchald i Oslo. Foto: Fotoarkivet på Berg NEG 195 Jule- og nyttårsselskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Jule- og nyttårsselskap. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer … Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft. Det første Norgesfelttoget var et svensk felttog ledet av Karl XII i 1716. Gjennom å angripe Norge ville han presse Danmark-Norge ut av krigen. Krighandlingene foregikk i Christiania, Akershus og Smaalenene. Felttoget endte med svensk nederlag, og ble i 1718 fulgt av det mislykkede andre Norgesfelttoget, der Karl XII falt ved Fredrikshald. Kart som viser ruta for det første felttoget Foto: Bull, E.: Akers historie, 1918 Angrepet startet den 8. mars 1716. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i Värmland inn over Høland og Fet for å rykke fram til Christiania gjennom Skedsmo. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant Carl Gustav Mörner. De skulle gå utenom festningene Fredriksten og Fredrikstad, og sikre Moss. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs Oslofjorden, og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.   Les mer … Fra arrestkortet i 1945. Foto: Justismuseet (1945) Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948. Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer … Aud Schønemann og hennes ektemann gjennom mer enn et halvt århundre, Jan Pande-Rolfsen. Foto: Rigmor Dahl Delphin (1970) Aud Schønemann (født 13. november 1922 i Østre Aker, død 30. oktober 2006 i Oslo) var en av våre mest kjente og kjære skuespillere gjennom mer enn femti år. Hun var ledende blant kvinnelige komikere, og huskes nok aller best for rollene som «Moder'n» i Fleksnes, som «Valborg» i filmene om Olsenbanden og som «Margit» i Fredrikssons fabrikk. Hennes karriere omfatta også alvorlige roller, og hun var like populær på scenen som på kinolerretet og fjernsynsskjermen.   Les mer … Arbeidere og ledelse ved Den norske møbelfabrikk i Ski, 1918. Foto: Ski bibliotek Den norske møbelfabrik ble etablert i Kristiania i 1902 av Hans Andreas Sleipnæs. Fabrikken flyttet til Ski i 1916 og var i drift fram til 1980. Hans Andreas Sleipnæs var født på Rødøy i Nordland 14. februar 1869. Etter fullført skolegang var han med på vinterfiske på Helgelandskysten, men det var ikke fisker den unge mannen hadde tenkt å bli. Han hadde sine interesser innenfor snekkerfaget. Han flyttet derfor til Bodø for å lære mer. Der gikk han i snekkerlære i fire år. I 1890, 21 år gammel, flyttet han sørover til Kristiania. Der jobbet han som snekkersvenn i et par år. Han jobbet også et års tid ved Skabo Jernbanevognfabrik. I 1893 eller 1894 (kildene spriker litt her) løste han borgerbrev som snekkermester i Kristiania.   Les mer … Eduard Fett, ca 1900 Frans Eduard Fett (født 12. januar 1849 i Hamburg, død 19. juni 1911 i Kristiania) var en tysk-norsk industrimann. Fett var sønn av en velstående forretningsmann i Hamburg, og var gift med svenske Ester Carolina Emilia Fischer (1852–1933).Fett begynte på 1870-tallet å bygge opp sin egen virksomhet ved hjelp av farens kontaktnett. De første virksomhetene ble lagt til Göteborg og Kristiania, og etter et opphold i Danmark der han studerte fremstilling av takpapp åpnet Fett tilsvarende virksomhet på Valløy ved Tønsberg i de tidligere lokalene til Vallø saltverk.   Les mer … Studentene fra 1883 (1933). Ole Ulfert Brunbas Lied (født 30. september 1865 på Landåsen, død 16. november 1931 i Drammen) var lege og Høyre-ordfører i Drammen. Han har fått æren for modernisering av sykehuset, og for god styring av byens økonomi som ordfører. Han hadde også verv utenfor politikken, som styremedlem i lysverket, Drammens Privatbank og representantskapsformann for Drammens og Oplands nye Privatbank. Lied ble slått til ridder, første klasse av St. Olavs Orden i 1925, og fikk en byste av seg avslørt vinteren 1940.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Oslo kommune Bibliografi: Oslo kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Oslo kommune Oslo kommune Avisklipp fra Adressebladet ingen underkategorier Aker Alnavassdraget Ekebergbanen Akerselva Bilder fra Akerselvens brukseierforening Akershus slott og festning Forsvarsmuseet Alnavassdraget ingen underkategorier Avisklipp fra Aftenposten ingen underkategorier Avisklipp fra Akers Avis Groruddalen ingen underkategorier Avisklipp fra Akers-Posten ingen underkategorier Avisklipp fra Arbeiderbladet ingen underkategorier Avisklipp fra Christiania Intelligentssedler ingen underkategorier Avisklipp fra Christiania-Posten ingen underkategorier Avisklipp fra Dagsavisen ingen underkategorier Avisklipp fra Den 17de Mai ingen underkategorier Avisklipp fra Den Constitutionelle ingen underkategorier Avisklipp fra Den Norske Rigstidende ingen underkategorier Avisklipp fra Klassekampen ingen underkategorier Avisklipp fra Nationen ingen underkategorier Avisklipp fra Oslo-Pressen ingen underkategorier Avisklipp fra Socialdemokraten ingen underkategorier Avisklipp fra Ørebladet ingen underkategorier Bolteløkka ingen underkategorier Bydel Alna Alfaset gravlund Østre Aker kirkegård Bydel Bjerke Er det her Løren Sinsen Trondheimsveien (Oslo) Bydel Frogner Bygdøy Frognerparken Frognerveien (Oslo) Hegdehaugen Jubileumsutstillingen 1914 Parkveien (Oslo) Pilestredet (Oslo) Pipervika Ruseløkka Skarpsno (Oslo) Skillebekk (Oslo) Uranienborg Bydel Gamle Oslo Ekebergbanen Enerhaugen Ensjø Etterstad Galgeberg (Oslo) Gamlebyen (Oslo) Gamlebyen gravlund (Oslo) Grønland (Oslo) Helsfyr Hovedøya Hovin (Oslo) Kampen (Oslo) Tøyen (Oslo) Valle (Oslo) Vålerenga Østre gravlund (Oslo) Bydel Grorud Er det her Grorud kirkegård Trondheimsveien (Oslo) Bydel Grünerløkka Brugata (Oslo) Dælenenga Fjerdingen (Oslo) Freia Hasle (Oslo) Hovin (Oslo) Løren Rodeløkka Sinsen Sofienberg Sofienberg gravlund Storgata (Oslo) Trondheimsveien (Oslo) Bydel Nordre Aker Grefsen Grefsen kirkegård Trondheimsveien (Oslo) Tåsen hageby Bydel Nordstrand Bekkelaget kirkegård Ekebergbanen EKT Rideskole og Husdyrpark Lambertseter Malmøya (Oslo) Nordstrand kirkegård Ormøya (Oslo) Ulvøya (Oslo) Bydel Sagene Er det her Sandaker (Oslo) Torshov (Oslo) Trondheimsveien (Oslo) Bydel St. Hanshaugen Bolteløkka Gamle Aker kirkegård Grensen (Oslo) Hammersborg Jødisk Museum i Oslo Krist kirkegård Nordre gravlund (Oslo) Pilestredet (Oslo) Storgata (Oslo) Vestre Aker kirkegård Vår Frelsers gravlund Bydel Stovner Trondheimsveien (Oslo) Bydel Søndre Nordstrand ingen underkategorier Bydel Ullern Frognerparken Jubileumsutstillingen 1914 Lilleaker Ullern kirkegård Vestre gravlund (Oslo) Bydel Vestre Aker Holmenkollen–Voksenåsen Ris kirkegård Røa (Oslo) Voksen kirkegård Bydel Østensjø Bøler (Oslo) Christiania Tivoli ingen underkategorier Deichman Er det her Dælenenga ingen underkategorier Ekebergbanen ingen underkategorier Er det her ingen underkategorier Freia ingen underkategorier Frognerparken ingen underkategorier Hammersborg Krist kirkegård Hasle (Oslo) ingen underkategorier Hegdehaugen ingen underkategorier Helsfyr ingen underkategorier Holmenkollen–Voksenåsen ingen underkategorier Hovin (Oslo) ingen underkategorier Høybråten kirkegård ingen underkategorier Industri og kunstutstillingen 1883 ingen underkategorier Jubileumsutstillingen 1914 ingen underkategorier Jødisk Museum i Oslo ingen underkategorier Klipp fra Handelsregistre for Kongeriket Norge ingen underkategorier Klipp fra Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.M. ingen underkategorier Klipp fra Norges handels-kalender ingen underkategorier Kolsåsbanen ingen underkategorier Kulturhistorisk museum Oldsaksamlingen Vikingskipshuset Lilleaker O. Mustad & Søn Luktpunkt Oslo ingen underkategorier Lysakervassdraget ingen underkategorier Løren ingen underkategorier Malmøya (Oslo) ingen underkategorier Maridalen (Oslo) Movatn Avisklipp fra Menneskevennen ingen underkategorier Middelalderens Oslo ingen underkategorier Mossevassdraget ingen underkategorier Movatn ingen underkategorier Norsk etnologisk gransking ingen underkategorier Ormøya (Oslo) ingen underkategorier Oslo byarkiv Bilder fra Oslo byarkiv Oslo byarkiv-artikler Oslo Byes Vel ingen underkategorier Oslo Børs ingen underkategorier Oslo domkirke ingen underkategorier Oslo havn ingen underkategorier Oslo havn 1798 ingen underkategorier Oslo katolske bispedømme ingen underkategorier Oslo Museum Bilder fra Oslo museum Oslo Samvirkelag ingen underkategorier Oslo sentrum Brugata (Oslo) Christiania Tivoli Grensen (Oslo) Industri og kunstutstillingen 1883 Karl Johans gate Kvadraturen (Oslo) Oslo Børs Oslo domkirke Pilestredet (Oslo) Pipervika Storgata (Oslo) Stortorvet (Oslo) Studenterlunden Vaterland (Oslo) Oslomarka Holmenkollen–Voksenåsen Kjaglidalen Lillomarka Maridalen (Oslo) Sørkedalen Sørkedalen kirkegård Østmarka Rodeløkka Freia Ruseløkka ingen underkategorier Røa (Oslo) ingen underkategorier Røabanen ingen underkategorier Sinsen Oppvekst på Sinsen i Oslo på 1950-tallet Sognsvannsbanen ingen underkategorier Spikkestadbanen ingen underkategorier St. Hallvard-medaljen ingen underkategorier Sørkedalen Sørkedalen kirkegård Terrorangrepene 22. juli 2011 22. juli-minnesmerker 22. juli-ofre 22. juli-overlevende Avisklipp fra Tidens Tegn ingen underkategorier Trondheimsveien (Oslo) ingen underkategorier Tåsen hageby ingen underkategorier Ulvøya (Oslo) ingen underkategorier Universitetet i Oslo Duo Kulturhistorisk museum Norsk Folkeminnesamling Oldsaksamlingen Uranienborg ingen underkategorier Valle (Oslo) ingen underkategorier Avisklipp fra Vort Arbeide (IOGT) ingen underkategorier Avisklipp fra Arbeideren ingen underkategorier Avisklipp fra Morgenposten ingen underkategorier Avisklipp fra Norges Handels og Sjøfartstidende ingen underkategorier Avisklipp fra Verdens Gang ingen underkategorier   Andre artikler Rasmus Winderen Herman Colbjørnsen (1727–1794) St. Hanshaugen skole Kjell Grim Aune Søndre Jarbakken under Voksen 1878-byggebeltesteinene i Aker herred Søndre Langerud (Oslo) Bredtvet (gård i Oslo) Wilhelmshøi Emanuel Vigeland Skar (gård i Oslo) Dølerud under Oppsal Brødrene Johnsen Karl Wilhelm Johnsen (1883–1955) Ludvig Albert Gjersøe (1882–1944) Gullhaug bru Myrens verksted Sundtbroa (Oslo) Den Norske Hesteskosømfabrik Romerikstårnet Jesper Friis (d. 1558) Johan Frederik Leben Snorres gate (Oslo) Ulven (strøk) Tveita vinmonopol Professor Birkelands vei (Oslo) Ole Reistad Alnaparkveien Adolf Hedins vei Lindeberglia (Oslo)