<onlyinclude>  Søskenbarna Helene og Torleif Belck-Olsen leker på tunet på gården Østengen, Hobøl. Foto: Trygve Belckk-Olsen (ca 1958) er den siste spørjelista Norsk etnologisk gransking sendte ut i si tradisjonelle form før nettstaden minner.no vart teken i bruk. Den vart sendt i 2016 med tittel Lek. Utsendarar var Audun Kjus og Ida Tolgensbakk.
Introduksjon til spørjelista
Svaret på undersøkelsen blir arkivert og kan brukes i forskning, publikasjoner og museumsutstillinger i dag og i framtida. I denne spørrelisten vil vi høre om hva og hvordan du lekte som barn.
Norsk etnologisk gransking har tidligere spurt blant annet om voksnes lek med spebarnet, om skolegårdens lek, og om ulike former for leketøy. Denne gangen ønsker vi å fokusere på typer av lek som ikke behøver noe spesielt utstyr, eller bare svært enkelt utstyr. Norsk etnologisk gransking har tidligere spurt blant annet om voksnes lek med spebarnet, om skolegårdens lek, og om ulike former for leketøy. Denne gangen ønsker vi å fokusere på typer av lek som ikke behøver noe spesielt utstyr, eller bare svært enkelt utstyr. Les gjerne gjennom hele spørrelisten før du begynner å svare. Det er dine erfaringer som er viktige. Hopp over spørsmål du ikke ønsker å svare på. Du kan skrive fritt eller svare på de enkelte spørsmålene.
Sjå også
Eksterne lenker
<onlynclude>  Begravelsen til Kristoffer Nilsen Langsjøvoll, Tolga 1925. er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2012 med tittel Død og gravferd. Utsendar var Audun Kjus. Denne spørjelista har samanheng med NEG 64 Død og begravelse frå 1957.
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
I 1957 spurte vi om skikker rundt død og begravelse. Svarene vi fikk har vært en viktig kilde til denne delen av historien. Vi tror det har skjedd betydningsfulle endringer på dette området i senere år. Vi vil gjerne ha deres hjelp til å dokumentere, både det som har forandret seg og det som fortsatt er slik det var. Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
 Dagens Tryvannstårn i Oslo er fra 1962, og det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda i Oslo. Tryvannstårnet er et radio- og fjernsynstårn fra 1962 på Tryvannshøgda i Oslo, 529 meter over havet. Tårnet er 118 meter høyt og er tegnet av Peter Andreas Munch Mellbye (1918-2005). Etter at FM-nettet ble slukket i september 2017 er ikke tårnet lenger i bruk for kringkastingsformål. Det fungerte tidligere også som signaltårn for luftfart og meteorologisk stasjon. Den analoge senderen i Tryvannstårnet ble avviklet i 2008. Tårnet ble drevet av Norkring som er et heleid selskap i Telenorkonsernet. Det ble utført overvåking og kontroll av hele det norske kringkastingsnettet fra bunnen av tårnet.
Dagens Tryvannstårn er det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda. Første Tryvannstårn ble bygget i 1867 etter initiativ av Thomas Johannessen Heftye og sto til 1883, andre tårn sto 1883-1924, og tredje tårn 1934-1962. De tre første tårnene var alle bygget i tre, og kun ment som utkikkstårn.
60 meter opp i tårnet er det et innebygget publikumsgalleri. I klart vær skal man kunne se så langt som til Sverige, Gaustatoppen, Mjøsa og Moss. Publikumsgalleriet var drevet av Skiforeningen, men har vært stengt siden 2005 på grunn av brannforskriftene. Les mer …
 Portrettbilde av Anne Brannfjell. Foto: Albert Løkke (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født 19. april 1815 i Vardal, død 2. januar 1905 i Oslo) var regna som signekone og helbrederske. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen Ekeberglien ved Brannfjell på Ekeberg, og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn. Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen Sæter under Mustad i Vardal, som nå ligger i Gjøvik kommune. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed Herman Øyseth og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap med ham, først Christian (1843–1925) og så Anders Oluf (1845–1851). Christian ble født den 7. desember 1843 på England under Ekeberg. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren. Les mer … | 
