Forretningsmannen Even Christian Gjestvang. Foto: Svenskt biografiskt lexikon
Even Christian Gjestvang (født 28. september 1853 på Nes på Hedmarken, død 8. februar 1932 i Monte Carlo) var bondesønn fra Nes på Hedmarken. Han dreiv som forretningsmann i Kristiania før han i 1890 flytta til Stockholm. Gjestvang ble en sentral person i svensk næringsliv, først i papir- og trykkeribransjen og fra 1903 også i den nye bilnæringa. Firmaet hans, Gjestvang & Co, var lenge den største bilimportøren i Sverige.
Even Christian Gjestvang var Norges underkomissær ved Stockholmsutställningen i 1897, og fra 1898 til sin død var han persisk generalkonsul i Stockholm. I nesten 30 år var han medlem av styret i Kungliga Automobil Klubben. Les mer …
Jacob Hoel. Foto: Ukjent kunstnar. Jacob Hoel (fødd på Nes på Hedmarken 7. august 1775, død same stad 30. juli 1847) var offiser, gardbrukar og stortingsmann. Han er mest kjend som leiar for den fyrste bondeopposisjonen på Stortinget 1818-1822, og var bror til bondeføraren Halvor Hoel. Jacob Hoel dreiv stort jordbruk på garden sin Hovinsholm på Helgøya, og han var ein foregangsmann kva gjeld nye avlingar og metodar i jordbruket. Hoel var fødd og oppvaksen på Hol på Nes (nå Ringsaker kommune) på Hedmarken. Foreldra var gardbrukarparet Nils Halvorsen Hoel (1733–80) og Anne Jacobsdatter By (1739–1818) frå garden By i Vardal Sosialt er det truleg meir presist å kalle familien ein proprietærfamilie framfor ein storbondefamilie. Det gjeld iallfall for Jacob Hoel sjølv, som også omtala seg sjølv som nettopp proprietær. Han var offiser og såleis kondisjonert, og han kjøpte fleire store jordbrukseigedomar som han dreiv saman med Hovinsholm. På Stortinget var han ei hovudkraft i arbeidet for å avskaffe adelskap i Noreg. Les mer …
Lærer Fremstad bak kateteret i Fremstad-salen. Han brukte alltid skolefrakk. Det var vanlig arbeidsantrekk for lærere helt fram til slutten av 60-tallet. Kvinnelige lærere, lærerinnene, hadde ofte 3/4-langt skoleforkle med knyttebelte. (Bilde fra privat album.)
Lærer Kjell Fremstad (født 24. februar 1899, død 29. desember 1977) kom til Vindingstad skole i Vardal kommune utenfor Gjøvik høsten 1946. Han hadde da fått ett års utsettelse med å tiltre fordi leiligheten i lærerboligen ikke var ferdig. Den var fremdeles ikke innflytningsklar ved skolestart denne høsten. Derfor bodde han til leie hos Harald og Julie Slettum på Fruseth gård det første halve året. I mars 1947 kom familien etter. Sammen med kona Astrid og tre barn, Dagfinn, Reidunn og Turid, flyttet han inn i søndre del av lærerboligen. Den hadde nå fått tilbygg med inngang, trappeoppgang og bad, på deling med den andre leiligheten i huset.
Reidunn Ødegaard, eldste datter (født 5. januar 1940), forteller i denne artikkelen om farens virke på Vindingstad. Les mer …
Tittelside: Hyttebok for Vidsyn. Format: 17x23 cm. Farge på perm: Brun.
Hytta Vidsyn, hytte nr 25 på Ljøsheim i Ringsakerfjellet, ble bygget i 1935. I denne artikkelen gjengir Reidunn Ødegaard nedtegnelser i hytteboka fra perioden 1945 til 1967. Reidunn Ødegaard, f. Fremstad, er barnebarn av Aksel Harby (1890-1955), som satte opp hytta. Hytta på Ljøsheim var familiens faste feriested «i alle år». Kjøpmann Aksel Harby i Næroset, min bestefar, hadde inngått avtale med gardbruker Jørgen Hauger om å få satt opp ei hytte av lemmer. Hauger hadde kjøpt ei stor brakke til riving og det var nok materialer til at de fikk satt opp to nesten identiske hytter: En til bestefar, «Halbyhytta» (med tjukk l) og «Hauerhytta». Den siste lå nær brønnen der vi hentet vann, «Hauerbrynn`», i øverste myrkanten mot Ljøsvatnet. Aksel Harby hadde skaffet seg tomt med flott utsikt litt østafor fjellvegen, like syd for Hygga. En kunne se Skreiafjella i det fjerne om dagen og lysene fra Gjøvik om kvelden. En hadde også god oversikt over folk som rodde oterfiske etter fjellørret på Ljøsvatnet i kveldinga. Vegetasjonen var ikke så frodig og stengte ikke for utsikten da, slik som nå. Les mer …
|