Eksplosjonene på Trondenes festning i 1958 martret alt omkring seg på Trondenes ved Harstad, og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring.
Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno.
På storlageret til Norull, nesten nederst i Havnegata, var de i ferd med å sluttføre arbeidet med en større ordre, og skulle ha «fem-minutt». De tre som satt utenfor den doble port-døra ble vâr en stor røyksopp over Kråkenes. Lyden fra eksplosjonen kom akkurat idet fjerdemann var på tur ut porten, tett fulgt av trykkbølgen som kasta ham inn igjen idet han så å si tok i mot med solar plexus.
Prosjektiler fra eksploderte granater, steiner og annet falt ned rundt omkring på Trondenes, noe knuste ei betongtrapp og mye kom susende og slo ned i sjøen utenfor Kråkeneset, men også så langt ute som på Måga og på Sandsøya falt varene ned fra skjelvende butikkhyller. Les mer …
 En av de syv fangstgropene langs stien. Opprinnelig ville disse ha vært både dypere og brattere enn hva de fremstår som i dag. Foto: Rudi A. Mikalsen/Samediggi. Jakt på villrein er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. I fjellene rundt Reisadalen er det mange spor etter jakt og fangst på villrein. Ved foten av Boazoroavvi går stien rett i kanten av en grop for fangst av villrein. Denne gropa er en av syv fangstgroper på lokaliteten.
Fangstanleggenes formål er ganske enkelt å få et dyr til å falle ned i gropa, og ikke komme seg opp igjen. Derfor er gropene lagt i trekkrutene for reinen, og sperrer disse slik at dyrene ikke kommer forbi uten at noen går i fangstgropene. Gropene har vært både dypere og brattere enn slik de fremstår i dag. Fangstgropene på denne lokaliteten representerer trolig en liten gruppes behov for å skaffe mat til sitt eget livsopphold. Vi kjenner også til anlegg med flere hundre groper og lange sperregjerder, for eksempel i Varanger.
Les mer …
 Byste av Ludwig Mack ved bryggeriet i Tromsø, utført av Nina Sundbye. Macks Ølbryggeri AS har vært en av hjørnesteinsbedriftene i Tromsø siden grunnleggelsen i 1877. Det har navn etter Ludwig Mack (1842-1915), som opprinnelig drev som baker. Mack har hele tiden vært et familieselskap, men i 2004 ble det for første gang lagt ut aksjer for salg på det åpne markedet.
Bedriften startet beskjedent i Storgata 4, men på slutten av 1960-tallet ble det såkalte Mackkvartalet bygd ut. Det omfattet Storgata 4-8/ Grønnegata 5-7 samt Storgata 5-13 på den andre siden av gata. Ølproduksjonen ble i 2012 flyttet fra Tromsø til Nordkjosbotn i Balsfjord, og de tidligere bryggeribygningene skal bygges om til kultur- og næringslokaler. Les mer …
Historien til telegrafverket i Harstad begynner 14 år etter at Det Norske Telegrafvæsen i 1855 startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett. Da ble Sandtorg koplet til som den første stasjonen i Trondenes kommune. Og 16. september 1873 ble det sendt ut et sirkulære til Harstads befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde Harstadhamn, som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i Jacob Dinesens hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud.
Dinesens svigersønn, Christian Fredrik Bergfeldt Jæger (1844-1910) ble den første telegrafbestyreren. At behovet for denne moderne formen for telekommunikasjon var til stede i Harstad, viser trafikken fra det første driftsåret 1874 da det ble sendt 3087 telegrammer og mottatt 2402. Da kommunenes tingsted ble flyttet fra Harstadhamn til Harstadsjøen i 1883, fulgte telegrafen med og ble først etablert i Jægers hus (populært kalt «Jægersberg» – senere kjent som Kristian Strøms gård i Strandgata).
Med den nyvinningen som den landsomfattende telegrafforbindelsen var, kunne man formidle kontakt og nyheter på timen. Dette ga i sin tur muligheter for å spre nyheter til lokale nyhetsaviser som dukket opp i kjølvannet av teletjenesten. Også for handelnæringen betydde telegrafen et stort fremskritt.
Les mer …
 Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll og Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen Foto: Ukjent , Lyngen i Midt-Troms, ble stiftet høsten 1945, etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var Kvalvik og omegn fiskarlag sin formann Aksel Bergvoll som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18 200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på Lyngseidet den 6. mai 1946 i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680 000,-. Bensinstasjonen ble bygd i 1948, høsten 1953 bygde man egen kai, og i 1954 var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot Giæver-dynastiets dominerende stilling. I 1991 fusjonerte laget med Tromsø Samvirkelag. Les mer …
 Per (Reinhard) Johnsen, som opprinnelig var fra Gullhaugen på øvre Seljestad, kom fra Fjærvoll Samvirkelag i Nordland og ble lagets første bestyrer. Seljestad Samvirkelag ble sannsynligvis stiftet i 1949. Det skal ha skjedd med en viss fødselshjelp av Harstad Samvirkelag. Laget fikk en omflakkende tilværelse, rundt omkring på Seljestad i daværende Sandtorg kommune, og nådde aldri de helt store omsetningsmessige høyder. Vareutvalget var lite i et særdeles lite og vanskelig lokale, som lå tilnærmet vis a vis butikken til Magda Melvik. Lageret var på skrå over gata, i det man da kalte Gaarder-kaserna. Det var et svært dårlig lager med jordgulv som var forsøkt forbedret med diverse steinheller.
Seinere flytta de til Seljestadv 23 - Stangnesgården, seinere best kjent som ( Antonsens radioservice) – og enda seinere til butikken ved siden av Baker Ivan Andreassen, i Seljestadveien 63, men det var etter at laget var innlemmet i Harstad-laget – som en avdeling av Harstad Samvirkelag. Les mer …
 Fauskevåg Samvirkelag etter ombygginga i 1970 Foto: Harstad Tidende ble stiftet den 22. juni 1946. Det var medlemmene av Fauskevåg Kjøpelag som tok opp tanken om å få til et velfungerende samvirkelag i bygda. De første årene drev man i de gamle lokalene etter landhandleren som hadde lagt inn årene. Først i 1956 sto nybutikken ferdig, men da kom også rasjoneringsinspektøren på banen og anmeldte laget for brudd for rasjoneringsforskriftene. Oddmar Fuskevåg, som ble lagets første bestyrer, ble ansatt på grunn av avlagt handelsskoleeksamen, som ga ham muligheten til å løse handelsbrev. Utviklingen gikk lagets vei – til midt på 1970-tallet. Da begynte enda ei ny tid, som ledet til lagets undergang. I 1985 ble laget oppløst og butikken solgt. Les mer …
 Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.  Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.  Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918. Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre).
Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur. Les mer …
| 
