Forside:Østre Toten kommune

(Omdirigert fra «Østre Toten kommune (forside)»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Østre Toten kommune
0528 Ostre Toten komm.png
Østre Toten er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Vestre Toten i vest, Gjøvik og Ringsaker i nord og Hurdal mot sør. Mot øst ligger Mjøsa. Folkemengden pr. 1. januar 2008 er 14.459. Snaut halvparten av befolkningen er bosatt i kommunens tettsteder. Lena er administrasjonssenteret, men Kapp har flest innbyggere (ca. 2000 pr. 2008). De øvrige tettstedene er Skreia, Kolbu (Ner-Kolbu), Nordlia, Lensbygda og Sletta. Lena har eget vinmonopol.

Østre Toten er en av største landbrukskommunene i Innlandet, noe som gjenspeiles i valget av en potetplante som symbol i kommunevåpenet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Magnus J. Dahl i yngre dager
Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.   Les mer …

Smitborg skole i 1926, fotografert av Anders Beer Wilse. Huset ble revet på 1960-tallet. Bikubene tilhørte førstelærer Leif Sangnes, visstnok en pasjonert honningprodusent!

Smitborg skole er en nedlagt barneskole i Østre Toten, om lag to kilometer nord for Skreia. Kretsen ble nedlagt 21. april 2008 etter å ha eksistert siden 1855. Smitborg, som i 2008 hadde 84 elever, var den nest eldste barneskolen i Østre Toten. Kommunen solgte skolen til eiendomsutviklere som skulle gjøre om bygningene til leiligheter. Men natt til 26. juli 2010 brant hovedbygningen på Smitborg, oppført 1955-56, ned.

Ved sida av Hoffsvangen var Smitborg den eneste fastskolen i Østre Toten før skoleloven av 1860, som påbød kommunene å gjøre om omgangsskolene til fastskoler. I 1855 kjøpte bygdefolket i Balkegrenda skolejord og skolehus for egen regning. I dette rike jordbruksområdet var det tradisjoner for skolegang. Blant annet hadde de større gardbrukerne i grenda gitt maleren Peder Balke midler til utdanning.   Les mer …

Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».
Totens Bryggeri ble etablert i 1857 av et interessentskap av gardbrukere på Toten. Bryggeriet leide tomt fra garden Øver-Alm i Østre Toten, sør for den kommende stasjonsbyen Skreia. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av Mjøsa og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp Toten mineralvandfabrik og det nye felles navnet ble A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik. Bedriften holdt det gående til 1918. Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. Norsk Fruktmat A/S er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta.   Les mer …

Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder.
Foto: Jorun Vang (2008)
Ole F. Blichseth (født 22. mai 1848 i Østre Toten, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i Nordlia, Østre Toten. Nordliens Meieri, den seinere Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for Kapp mjølkefabrikk. Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren Ole og faren Fredrik (1817–1899) var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer. Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.   Les mer …

Stortingsmann Hammerstad. Bilde fra Jens Raabes bok En storbygd.
Ole Larsen Hammerstad (født 29. januar 1817, død 8. august 1873) var gardbruker og politiker, bosatt på Nigarden Hammastad, Totenvika i Østre Toten. Hammerstad var ordfører i Østre Toten og stortingsmann for Kristians amt. Nest etter Peder Fauchald var han trulig Totens mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet. Han har blitt tegna som en svært konservativ og typisk sparepolitiker, men også som talsmann for skole og opplysning. Sjøl kunne han både tysk, fransk og engelsk og siterte gjerne sin favorittforfatter, Ludvig Holberg.   Les mer …

Treskje gjort på Skattum i Nordlia.
Foto: Evy Valdresstuen (2010)
Treskjemakerne på Toten hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda Nordlihøgda og tilgrensende deler av Vestre Toten, den gamle Fjellsmarka. Bonden Ole Skattum regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren Eilert Sundt skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka Om husfliden i Norge.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Østre Toten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler