 Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg. Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.
Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges. Les mer …
 Emil Nordby. Foto: Normann (1952) Emil Nordby (født 21. mars 1888 i Østre Toten, død 16. august 1960 i Stange) var industrileder. Han grunnla i 1924 Flatbrødfabrikken Ideal på Hamar. Fabrikken lå i Vangsvegen, på tomta der Hamar rådhus ble reist i 2001. Småbrukersønnen Nordby ble en velstående mann, uten teoretisk utdanning etter folkeskolen. Emil Nordbys veg i Ottestad er oppkalt etter han.
Som 16-åring fikk han begynne på et lite verksted på Toten. Først fikk han jobbe som hjulmaker, deretter som smed og til slutt som mekaniker.
Etter noen år fikk Nordby arbeid på Gjøvik, dernest var han ei stund i Kristiania, før han i 1907 havna på Nestlés melkefabrikk på Kapp som mekaniker. Ved årsskiftet 1907/08 ble han overflytta til Hamar melkefabrikk, som også tilhørte det sveitsiske konsernet. På denne fabrikken ble Emil Nordby til i 1915, da han starta et lite verksted på Ankerløkka. Han forteller:
| Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går.
|
|
|
Les mer …
 Lars Johansen Dahl. Foto: Totens bygdebok II (født 21. februar 1825 i Kolbu på Toten, død 6. februar 1900 i Vestre Toten) var lærer i samme krets i Vestre Toten i hele 51 år. Også sønnen Karl og barnebarnet Lars Sagvold ble skolemenn. Familien bodde for det meste på Roksvoll, men på 1870-tallet hadde de en periode husrom på skolestedet Sagvoll, der Lars Dahl var ansatt. Les mer …
 Vegbygging ved Nordliens Meieri i 1923/24. Gutten nr. to fra høgre er Ole Blichseth. Foto: Ukjent (født 20. mars 1913 i Nordlia i Østre Toten, død 1974) var kjøpmannssønnen som ble kunstmaler og tegner. Han var spesielt kjent som portrettkunstner, men malte også garder og tun, blant annet i hjembygda Nordlia. Blichseth var en evnerik mann, som trass i en hemmende «sovesjukdom» klarte å få artium. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han på Lillehammer. Les mer …
 Ole Aass Foto: Østre Toten kommunearkiv (født 3. desember 1884 i Østre Toten, død samme sted 18. desember 1945) var gardbruker på Midt-Sukkestad og lokalpolitiker i Østre Toten. Aass, som representerte Bondepartiet, var ordfører fra 1929 til 1931. Han var en av de større bøndene fra det sentrale Østre Toten, nær stasjonsbyen Lena, som dominerte i styre og stell tidlig på 1900-tallet. Aass var den eldste sønnen til gardbruker Julius Aass (1853-1935) og Karen Otilie, f. Sukkestad (1857-1939). Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen ved Storhove landbruksskole i 1906. Les mer …
|
