 Christian Braunmann Tullin Foto: Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder, Cappelen, Christiania, 1893/ NasjonalbiblioteketChristian Braunmann Tullin (født 6. september 1728 i Christiania, død 21. januar 1765 samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som Danmark-Norges største poetiske begavelse i perioden mellom Ludvig Holberg (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781).
Tullins far kom fra gården Tull-lien, også kalt Tullien og Tullia, på Ringebu i Gudbrandsdalen. Han hadde en periode vært i tjeneste hos Christian Braunmann i Kristiansand, og oppkalte sin sønn etter ham. Faren hadde slått seg ned i Christiania hvor han tok borgerskp som småhandler i 1724, og opparbeidet seg etter hvert til å bli ganske velstående.
Den unge Christian utmerket seg ved katekisasjoner (religionundervisning ved spørsmål og svar) og ble tatt opp ved Christiania katedralskole. Han ble dimitert derfra i 1745 for examen artium ved Københavns Universitet hvor han tok teologisk embetseksamen i 1748. Både eksamen og hans dimisspreken (prøvepreken for å kunne få et geistelig embete) sto til laudabilis.
Tilbake i Christiania slo han fra seg en geistlig karriere, og studerte i stedet litteratur, språk og juridiske tema. Les mer …
 Brødrene Christiansens Verksted, i dag fiskebutikk. Foto: 2016 var et bilverksted i Willy Greiners vei 22 ved Rønne elv i Sandvika, også kalt Sandvika Mekaniske Verksted. Dette skal ha vært et av Norges første bilverksteder, grunnlagt i 1912 av Karl Christiansen. Han drev som smed, kobberslager og blikkenslager. Verkstedet hadde en bensinstasjon som lå ut mot gaten og hovedveien til Drammen og Ringerike. De drev senere bensinstasjon med Standard Oil/Esso og bygde et tidstypisk, nyklassisistisk «tempel» med bensinpumper foran verkstedbygningen.Verkstedet ble nedlagt i 1980. Les mer …
Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn. Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes.
Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand. Les mer …
 Slemmestadveien slynger seg fra nord mot sør. Til høyre i bildet tar Vollenveien av mot vest, og vi ser Vollen handelssted med Kafé Oscar. I bukta ser vi Vollen MArina og Vollen Fjordkro (nærmest) og (bak) brygga der passasjerfergen "Prinsen" har anløp. Den halvsirkelformede bukta kalles Maudbukta. Her hadde Christian Jensen båtbyggeri, og her ble "Maud" sjøsatt i 1917. Oppe til venstre ligger Arnestad Bruk. Foto: Ukjent / Budstikka er et strøk i Asker. Senteret ligger ved fjorden, der Vollenveien fra Gjellum møter Slemmestadveien. Gården Vollen ble skilt ut fra Nordre Gisle først i 1762, men strandstedet Vollen har en historie tilbake til vikingtiden. «Naustvollen» var trolig samlingsstedet for leidangen vest for Oslofjorden. I Sjøvollbukta litt nord for Vollen sentrum er det gravd ut av mudderet et frakteskip fra 1200-tallet. Vollen har alltid vært forbundet med fiske og sjøfart, jakter og jakteskippere. Vollen var skipingshavn for Dikemark jernverk på 1700-tallet, senere skipet man ut isblokker, granittblokker og hageprodukter.
Pga. kalkholdig jord, gunstig klima og godt marked i hovedstaden ble hagebruk meget utbredt fra 1860-70-årene. En del gartnere i distriktet hadde en tid egen båt, “Paragon”, som fraktet torgkonene og varene til byen. Askerbringebær ble en egen bærsort. Opprinnelig het den Paragon og var tatt hjem fra Frankrike. Les mer …
 Fra Norges apotekere og farmaceutiske kandidater (1933). (født 10. juni 1906 på Lilleaker, død 29. november 2002) var farmasøyt og amatørfotograf. Fra 1924 til 1926 var han to og et halvt år hos Olaf Simonsen ved Stabekk apotek, og avsluttet oppholdet med å bestå farmasøytisk medhjelpereksamen med karakteren godt. Fra 1926 til 1927 jobbet han ved Elefantapoteket i Bergen, mens han deretter og fram til 1930 levde mer omflakkende. Blant annet dro han på hvalfangst til Rosshavet og solgte senere bilder han hadde tatt til ukepressen. Mørk var særlig opptatt av landskapsfotografi, men også arkitektur og portretter var blant hans motivområder. Stilmessig var han en generalist som beveget seg fra det utpreget romantiske via det dokumentariske til det modernistiske. Mørk var blant de mest premierte fotografene i Oslo Kamera Klubb på 1930- og 40-tallet. Han var også formann i klubben fra 1939 til 1941. Les mer …
 Caprino Studios på Snarøya i Bærum. i Mario Caprinos vei 3 på Snarøya i Bærum kommune er et digitalt produksjonsstudio for film, tv og dataspill. Virksomheten har sin opprinnelse i Ivo Caprinos filmselskap Caprino Dukkefilm, senere Caprino Filmsenter AS, etablert i 1949. Det ligger ved siden av Snarøya gård, som Ivo Caprinos far, Mario Caprino, kjøpte i 1921, og også nær Snarøya kirke.
Caprinos første filmproduksjon, Tim og Tøffe, ble lansert 1949. Musikk på loftet (1950) var Norges første 35 mm fargefilm. Veslefrikk med fela (1952) vant Filmfestivalen i Venezia, og ble Caprinos internasjonale gjennombrudd. Karius og Baktus (1954) er Caprinos mest distribuerte film. De første filmene ble produsert delvis hjemme i familiens stue på Snarøya og delvis hos Norsk Film AS på Jar. Selskapet åpnet nytt studio i 1955, samme år som utgivelsen av Den standhaftige tinnsoldat, bestilt av Dansk Kulturfilm i anledning 150-års jubileet for H. C. Andersen. Caprinos øvrige eventyrfilmer er: Askeladden og de gode hjelperne (1961), Reve-enka (1962), Sjuende far i huset (1966) og Gutten som kappåt med trollet (1967). Les mer … | 
