Huseby (gnr. 43) er en matrikkelgård i Hurum. Huseby er nevnt første gang første halvdel av 1300-tallet, da «To Mænd kundgjöre, at Presten Amund Thorgilssön gav sit Barns Moder Jorun Thoresdatter den halve Gaard Husebö i Hofs Sogn paa Hudrum, hvorimod hun gav ham 14 Alen brygsk Klæde». Men Huseby er nok en langt eldre gård, da navnet betyr «en Gaards Bygninger, som Gaardnavn enten: bebygget Sted (i modsetning til et nærliggende ubebygget), eller: velbebygget Gaard, med mange og anselige Hus.» Landskylden oppgis i 1649 til 2 skp 16 ½ lsp salt (56 ½ lsp), og var forbi 1717 det samme samt 2 høns. Fullgård. I 1838 ble landskylden avløst av matrikkelskyld. Den ble for Huseby satt til 8 skylddaler 4 ort, som i 1888 ble gjort om til 30 mark, 16 øre. Les mer …
Holmen skoles nybygg fra 1932, fotografert kort tid etter at det sto ferdig. (1932)
Holmen skole var Askers andre faste almueskole opprettet 1848 i den tidligere klokkergården Vogellund i Holmenbukta.
Nybygget på Nesbru ble oppført mellom 1929 til 1932, ark. Victor Schaulund og inneholdt åtte undervisningsrom, kontor, lærerværelse, inspektørkontor, flere spesialrom og aula. I kjelleren under gymnastikksalen var det innredet eget rom for sløydundervisning.
Skolen ble nedlagt i 1978 da Billingstad skole sto ferdig. Les mer …
Thron Toverud Thune Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956 Thron Toverud Thune (født 27. mars 1921 i Vestre Bærum, død 10. juni 1997 samme sted) var skiløper, skileder, gårdbruker og Høyre-politiker.
Han løp på ski for Bærums Skiklub, og oppnådde blant annet en 36. plass i kombinert i Holmenkollrennet i 1947. Han var godt premiert fra landsrenn og annet, i alt 120-130 skipremier. Han var også med i fotball, friidrett og orientering for Idrettslaget Mode.
I Bærums Skiklub ble han styremedlem i hoppgruppa fra 1948 til 1951, før han ble nestleder i 1953 og leder i 1955–1956. Han var også kretsdommer fra 1953, forbundsdommer fra 1956 og internasjonal dommer. I tillegg var han styremedlem i Norges Skiforbund fra 1958 til 1964 og nestleder de to siste årene. Les mer …
Frank Hellman som gullsmedlærling Foto: Christopher Hellman Frank Viktor Hellman (født 30. mai 1922 i Oslo, død 11. desember 2000 i Asker) var gullsmed.
Foreldrene var Karl Arne Hellman og Aagot Lovise Hellman, født Olsen. Han ble døpt samme år i Petrus kirke i Oslo (26. november 1922). Frank vokste opp på Torshov i Oslo, og gikk på Lilleborg skole. I 16-årsalderen startet han som visergutt hos J. Tostrup (Juvèler). Den jobben hadde han fra 1938 til 1940, samtidig som han gikk på skole. Han startet sin læretid hos J. Tostrup 05. september 1940, og avsluttet 05. september 1944 som korpusmaker. Krigen gjorde at Frank måtte rømme til Stockholm i 1944 hvor han ble noen få måneder. Les mer …
Komponist Ole Olsen i uniform, 1909.
Komponisten Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker.
I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.
Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.
Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium). Les mer …
|