Forside:Bærum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Bærum kommune Bærum kommune er en kommune i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Direktør ved NLI, Knut Sprauten Foto: Stian Green 2006 Knut Sprauten (født 1948 i Namsos) er en historiker som var direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt 2000–2018. Sprautens faglige hovedområde er økonomisk og sosial historie, kulturhistorie og byhistorie i tidlig moderne tid. Han har skrevet bind 2 av Oslo bys historie, Byen ved festningen (1992). Han har ellers utgitt lærebøker i historie for skoleverket, og skrevet artikler i samleverk og tidsskrifter innen et vidt spektrum av historiske emner. Han vokste opp på en gård i daværende Vemundvik kommune, som siden 1964 har vært en del av Namsos kommune. Interessen for boklig lærdom kom tidlig. Den ble ikke framelska så mye i hjemmet, men desto mer hos farfaren som var gardbruker og lærer. Sprauten begynte på skolen et år før normalttid, og gjorde det godt fra starten av. Etter avlagt embetseksamen 1974 var Sprauten ansatt i skoleverket i Oslo i et par år, som lektor på Rosenhoff skole. Samtidig var han i et vikariat som univeritetslektor i halv stilling. Halve døgnet gikk altså med til arbeid. Men han må ha hatt tid til å tenke, for han begynte å se på muligheten til å bli historieforsker. I 1976 fikk han tilslag på en søknad om stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Planen var å jobbe videre med Hornemann og hans forretninger. Samme år fikk paret sønnen Pål. Familien på fire flytta inn hos Sprautens foreldre på Hals, og han var ukependler derfra til Trondheim hvor han satt på Statsarkivet og finleste Hornemanns privatarkiv. Etter et halvt år der bare det tilbake til Oslo med kontor på Blindern. I perioden 1976–1990 var han knyttet til Historisk institutt ved Universitetet i Oslo som forskningsstipendiat, vitenskapelig assistent og forsker.   Les mer … Rolf Kluge var ansvarlig redaktør i Budstikka i 30 år. Foto fra 1986. Foto: Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Kristiania, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i Budstikka. Han var utdannet magister i statsvitenskap fra 1957, men hadde allerede vel ti års fartstid som journalist. I sitt yrke gjorde han seg også bemerket som leder i Norsk Redaktørforening fra 1974 til 1978. I tillegg var han kommunepolitiker for Høyre, var engasjert i idretten og som lokalhistoriker—hvor hovedverket var Budstikkas hundreårs-historie. Kluge var sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet Granly på Høvik i Bærum. Han ble boende i kommunen og tok eksamen artium i 1944. Etter Høvik skole gikk han på Stabekk kommunale høyere almenskole til den ble stengt som en del av lærerstriden under krigen; han fullførte på Valler kommunale høyere almenskole. I 1952 ble han valgt som leder i alumnus-klubben Fraternitas Vallerensis etter Victor Hellern.   Les mer … Motiv fra Haukeveien i Bærum kommune. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Haukeveien i Bærum kommune går nordvestover fra Fagertunveien, krysser Nadderudveien, forbi Skaujordveien, Bekkestua ungdomsskole og Nadderudhallen. Videre nordover krysser den Øygardveien og Ørneveien, og går til Hosleveien. I området er det brukt fuglenavn på flere veier. Tomtene er skilt ut fra Nadderud gård. 1932–1968 het veien Berglyveien.   Les mer … Otto Harald Coucheron. Foto: Studenterne fra 1883 (1908) Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer … Gillis Bielke. Foto: Studentene fra 1901 (1951) Gilles Siegfried de Ponton Bielke (født 4. juli 1881 i Kristiania, død 15. juli 1966) var bankmann og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Han var plantasjebestyrer på Cuba mellom 1907 og 1917 og norsk konsul i landet fra 1912. Tida beskreiv han slik i Studentene fra 1901. «Det var ti interessante lærerike år med banan-, kokos- og kakaoplantning, kvegdrift, hugst av ceder, mahogni. (...) To revolusjoner oplevet jeg og ikke helt ublodige».   Les mer … Øvrevoll galoppbane i Bærum er landets eneste galoppbane. Den ble åpnet i 1932. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Øvrevoll galoppbane er landets eneste galoppbane. Den ligger i Vollsveien 132 i Bærum, nær grensen til Oslo. Åpningen fant sted 26. juni 1932, med kongeparet og fire regjeringsmedlemmer tilstede. Før etableringen av Øvrevoll hadde man blant annet benyttet Bjerke travbane (åpnet i 1928) også til galopp, men slike travbaner var lite egnet. På åpningsdagen i 1932 var det seks løp. Det aller første løpet var 2400 meter flatløp for amatørryttere, vunnet av major Christian F. Michelets hest «Not Many», ridd av Paul Michelet. Premien til vinneren var 170 kroner. Major Michelet var for øvrig en av initiativtakerne til galoppbanen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Bærum kommune Bibliografi: Bærum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bærum kommune Bærum kommune Avløs ingen underkategorier Bekkestua ingen underkategorier Blommenholm ingen underkategorier Bryn kirkegård (Bærum) ingen underkategorier Bærums Verk ingen underkategorier Eiksmarka ingen underkategorier Fornebu og Snarøya ingen underkategorier Fossum–Ila Grini fangeleir Gjettum ingen underkategorier Grav og Voll ingen underkategorier Grini (Bærum) ingen underkategorier Grini fangeleir Bilder fra Griniboka Grinifanger Haslum Haslum kirkegård Haslum kirkegård ingen underkategorier Hosle ingen underkategorier Høvik ingen underkategorier Jar ingen underkategorier Jong og Bjørnegård ingen underkategorier Kjaglidalen ingen underkategorier Kolsås ingen underkategorier Kolsåsbanen ingen underkategorier Kolsås–Dælivann ingen underkategorier Lommedalen ingen underkategorier Lysaker ingen underkategorier Lysakervassdraget ingen underkategorier Malurtåsen ingen underkategorier Rud–Hauger ingen underkategorier Rykkinn ingen underkategorier Røabanen ingen underkategorier Sandvika (Bærum) ingen underkategorier Sandviksvassdraget ingen underkategorier Slependen ingen underkategorier Solberg og Vestre Løkeberg ingen underkategorier Sollihøgda ingen underkategorier Stabekk ingen underkategorier Steinsskogen gravlund ingen underkategorier Tanum (Bærum) Tanum kirkegård Terrorangrepene 10. august 2019 ingen underkategorier Vøyenenga–Skui ingen underkategorier Østerås ingen underkategorier   Andre artikler Avløs stasjon Durudkollen Biellumveien Bergen Bank (Asker og Bærum) Godthåphaven Kleiva (Bærum gnr. 18/3) Griniveien (Oslo og Bærum) Blommenholmveien Engervannsveien Grini (Bærum) Knud Gislesen Per Høst Bærum prosti Basaltveien (Bærum) Anthon Walles vei Wilses vei (Bærum) Marit Helen Hauger Bærumsbanen Jakob Venås Nanna Wessel Stein Holmvik Odd Martinsen (1923–1944) Johan Kirkerud (1875–1944) Thron Toverud Thune Otto Adolf Fosmo Wilhelm Skau Øystein Bautz Axel Skagen Røabanen Bærums Verk