 Lensmann Ole Faarlund. Foto: Botne bygdebok 1 (født 30. november 1867 i Østre Toten, død 29. mai 1929) var lensmann i Åmot i Østerdalen 1890-94 og hadde samme stilling i Botne ved Holmestrand 1899-1927. Faarlund var også skatteoppkrever i Holmestrand og hadde flere tillitsverv. Han vokste opp på Mellgarden Fårlund, en mellomstor landbrukseiendom i Balke sokn på Toten, som sønn av bonde Anders Jensen (1838-1911) og Berte Helene Olsdatter f. Tandberg (1846-1929). I søskenflokken på 12 var Ole nr. 2, og den eldste av guttene. Han overtok allikevel ikke garden. Den overlot han til den 13 år yngre broren Jacob (1880-1950). Les mer …
 Faksimile fra oppslagsverket Hvem er Hvem (1948). Både Birger Lærum og sønnen Ole Didrik er omtalt her. (født 26. januar 1872 i Gjøvik, død 27. april 1953 på Voss) var lege. Han virka lengst på Voss, der han først hadde privat praksis, men etter hvert ble distriktslege og til slutt fylkeslege. Han var andre generasjon med medisinsk utdanning i den kjente legefamilien Lærum. Birger Lærum ble hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull. Les mer …
Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her. Les mer …
Østby er en gard i Gjøvik kommune, med adresse Vestre Totenveg 511, 513 (gardsnr. 101, bnr. 1). Garden ligger på og har gitt navn til Østbyhøgda. Stedet er sia 1963 eid av Gjøvik kommune og brukes nå (2009) som hestesportsenter. Ifølge Norske Gardsbruk hadde Østby i 1999 om lag 100 mål dyrka jord og 230 mål skau.
Østby og nabogarden Ås tilhørte opprinnelig Østre Toten kommune, og for å skille denne Østby-garden fra Østby i Skreien ble betegnelsen «Østby i Lien» brukt. I 1896 ble imidlertid Østby og Ås overført til Vardal kommune. Skoleungene her, som før hadde gått på Nordli, ble samtidig overført til Vindingstad. I 1964 ble Vardal slått sammen med Gjøvik kommune. Les mer …
 Rutetabellen til den første ringruta, gjeldende fra 15. mars 1966, trykt bl.a. i lokalavisene på Gjøvik. Ringruta mellom Gjøvik og Toten ble etablert 15. mars 1966 og har sia vært stammen i kollektivtilbudet i regionen. Ruta kom i stand etter at flere av de små rutebilselskapene i området hadde gått sammen i Vestoppland Bilselskap (1965). Det nyetablerte selskapet, med Markus Tangsveen som trafikkleder, fikk konsulentbistand av Transportøkonomisk institutt (TØI) for å planlegge ruteopplegget.
I hovedsak har ruta helt siden starten kjørt med fire busser, to i hver retning. Ringrute 1 kalles ruta som først går sørøstover fra Gjøvik, gjennom Østre Toten, og deretter vest- og nordover gjennom Vestre Toten tilbake til Gjøvik. Ringrute 2 kjører den motsatte runden. Ringrutene har i mesteparten av sin historie kjørt med faste avgangstider hver time, lenge 10 minutter over hel fra Gjøvik, men i starten (og fra 2012) 5 over hel. Det strømlinjeforma opplegget møtte i starten en del motstand, da mange mente at rutetidene ikke passa akkurat deres behov. Les mer … | 
