Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten Om Gjøvik og Toten Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten). Foto: Statens kartverk Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa. Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene. Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn. Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler David Christopher Weidemann. Foto: Faksimile fra Tordenskioldske skole gjennem 100 år 1822-1922 (1924) David Christopher Weidemann (født 19. september 1800 i Borgund på Sunnmøre, død 29. mars 1881 i Holmestrand) var lege og politiker. Weidemann var Holmestrands ordfører i to perioder og representerte byen på Stortinget. Weidemanns gate er oppkalt etter han. Han satt som formann i direksjonen i Holmestrand sparebank og fikk oppretta Holmestrand bad. På graven hans har Holmestrands borgere reist en granittstein.   Les mer … Lærer Alfred Dollis. Foto: Norske skolefolk (1934) Alfred (Ludvig Odin) Dollis (født 18. oktober 1867 i Tromsø, død 1940 på Gjøvik) var en lærer med et stort politisk og sosialt engasjement. Han sokna til partiet Venstre og var med i kretsen rundt Johan Castberg og Anders Hovden. Dollis var også bankrevisor i Gjøviks og Omlands Kreditbank i rundt 14 år. Dollis vokste opp på Sunnmøre, som sønn av styrmann Christopher Bernhard Dollis og Elen Olivia Karoline Larsen, og tok middelskoleeksamen i Ålesund i 1886. I 1890 var han ferdig utdanna lærer fra Klæbu seminar og tok seinere flere tilleggskurs. Dollis underviste som nyutdanna på privatskoler i Volda og Dovre og dreiv ei stund egen privat middelskole i Elverum.   Les mer …   Hans Mustad (født 26. januar 1837 på Skikkelstad i Vardal, død 27. februar 1918 i Kristiania) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere. Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden Brusveen i Vardal, like utenfor den seinere kjøstaden Gjøvik. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–?). Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren Hans Skikkelstad etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser og gjort foretaket til en mellomstor norsk industribedrift.   Les mer … O.E. Skattums familiegrav på Hunn gravlund, Gjøvik. Foto fra 2016. Ole Jacob Skattum (født 7. september 1929, død 21. juni 2011) var kjøpmann på Gjøvik. Sammen med søskenbarnet Ole Christian Skattum dreiv han fra 1961 familiefirmaet O.E. Skattum, en forretning som solgte jern-, interiør- og bygningsvarer. De to fetterne flytta virksomheten fra Trondhjemsvegen i Gjøvik sentrum til Kirkeby. I 1970 ble familiefirmaet gjort om til aksjeselskap med lik eierandel på de to familiene. Mens Ole Christian Skattum var disponent og daglig leder, var Ole Jacob styreformann. I 1983 ble firmaet delt, slik at Ole Jacob tok over eiendommen Valdresvegen 6, mens Ole Christian fortsatte drifta av O.E. Skattum.   Les mer … Christian Emil Stoud Platou. Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum. Foto tatt mellom 1912 og 1923. Christian Emil Stoud Platou (født 18. april 1861 på Hamar, død i Kristiania 28. juli 1923) var embetsmann og politiker (H). Han hadde en lang karriere innen NSB, der han også var generaldirektør 1912-19. Han representerte Høyre på Stortinget fra 1922. I 1923 ble han tilbudt en plass i Abraham Berges regjering, men avslo. Christian Emil Stoud Platou tok examen artium på Hamar i 1879, og ble cand jur. i 1884. Han var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Mandal 1884-86, før han begynte en lang karriere innen Norges statsbaner (NSB) som sekretær for styret i 1887.   Les mer … Breili er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 121). Eiendommen ligger ved Gjøvikvegen, med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia. Breili er pr. 2017 den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon. Garden leier også jord på naboeiendommene Asgard, Atlungstad, Andersgard, Ner-Glemmastad, Nyland og Sveom (2017).   Les mer …		Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik og Toten Gjøvik og Toten Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Østre Toten kommune   Andre artikler Iver Andreas Teisner Kasper Andresen Arne Fosnes (1864–1923) Gjøvik Kalkfabrik Knut Malmberg (firma) Lillegård (Gjøvik) Sandsgården (Gjøvik) Haagen Skattum Peter Soelberg Øveråsen (Gjøvik gnr. 10) Vårnes (Gjøvik) Skoglund (Gjøvik) Mattisrud (Gjøvik) Erik Johansen (fotballspiller) Glæstad skole Torstuen skole Sommerfeldts gate (Gjøvik) Nygard blindeforening Peter Rosendahl Hilda Marie Julin Frithjof Granli Welhavens gate (Gjøvik) Kallerudvegen (Gjøvik) Torkehagen Sport Hauk Aabel Nyvegen (Gjøvik) Edvard Vold Ole Kolberg Karsten Lorange (1909–1944) Even O. Baggethun