Forside:Indre Østfold kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Askim • Eidsberg • Hobøl • Spydeberg • Trøgstad

Om Indre Østfold kommune
Europavei 18 går gjennom kommunen, her Smålenene bru over Glomma, ved den gamle grensa mellom Spydeberg og Askim. Brua åpna 23. november 2010.
(2013)

Indre Østfold kommune i Viken fylke ble etablert 1. januar 2020, ved sammenslåing av Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad. Sammenslåinga er en del av Solberg-regjeringas kommunereform, og av de nye kommunene er det bare Indre Østfold og nye Ålesund som består av hele fem gamle kommuner. Kommunenavnet ble vedtatt i oktober 2017.

Kommunen har 227 759 dekar jordbruksareal i drift, noe som gjør den til Norges største jordbrukskommune. Ser vi på totalarealet, er kommunen den største i tidligere Østfold fylke, og med innbyggertallet som utgangspunkt er Indre Østfold den fjerde største. E18 og Østfoldbanens østre linje går gjennom kommunen.

Etter kommunevalget i 2019 ble Saxe Frøshaug (Sp) valgt til Indre Østfolds første ordfører. Kathrine Hestø Hansen fra Ap ble varaordfører.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Emil Michelet eide og bodde på Nedre Furuset i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011).
Cæsar Emil Ramel Michelet (født 20. juni 1834 i Trøgstad, død 10. juli 1909 i Kristiania) var fabrikk- og gårdeier i Kristiania. Han er særlig kjent som eier av Christiania Pudretfabrikk, som lagde gjødsel. Han brukte selv gjerne navnet Emil Michelet. Han var sønn av Michael Sundt Tuchsen Michelet (1801–1876) og Karen Sofie Michelet f. Sørensen (1799–1884), og vokste opp på Nordre Strønæs i Trøgstad. Foreldrenes ekteskap var ikke lykkelig, og i 1838 gikk de fra hverandre. Faren bosatte seg på Hersæter i Trøgstad, som han også eide, mens mora ble boende på Nordre Strønæs som hadde tilhørt hennes far. I 1841, da Emil Michelet var sju år gammel, solgte hun gården.   Les mer …

Katalog over boksamlingen og regnskapet for Spydeberg leseselskap, som fins i Spydeberg prestearkiv.
Spydeberg leseselskap ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest J. W. Jarmann. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i Spydeberg kirke på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for Spydeberg prestegjeld. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården store Løken. Der trådte sogneprest A.W. Dircks inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte.   Les mer …

Bilde av Marie Hansen fra Norges Håndverkere, 1938.
Marie Hansen (født 6. september 1863 i Hobøl, død 1938 i Oslo) var Norges første kvinnelige bokbindermester og drev eget verksted fra 1896. Hun satt i styret til Oslo bokbindermestres forening. Hun var medlem av Kristiania bystyre i perioden 1907-1909, og satt også i tilsynsrådet for det kommunale arbeidskontoret flere år. Hun mottok dessuten kongens fortjenstmedalje i gull. Høsten 1895 fikk Hansen håndverkstipend på 400 kroner for å reise til Tyskland for videre utdannelse. At stipendet gikk til en kvinne, vakte misnøye hos andre søkere, og det ble inngått et kompromiss ved at stipendet også ble utdelt til nestbeste søker, - mot at det året etter ikke ble utdelt noe stipend i det hele tatt.   Les mer …

Utkikspost ved søndre kommandostandplass.
Foto: Tommy Gildseth (2010).

Høytorp fort i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune ble bygget i 19121918 som erstatning for fortene ved Haldenvassdraget. Allerede i 1907 var planene ferdig. Høytorp ble et topp moderne sperrefort, og det viktigste enkeltanlegget langs Glommalinjen. Det utgjorde hovedfortet i Fossumavsnittet. Fortet ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 moh. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, to 12 cm og to 7,5 cm.

I tillegg hadde festningen fire 12 cm festningshaubitser, åtte 8,4 cm feltkanoner og en antiluftskipskanon. Det var også 12 lyskastere og flere mitraljøser. Til sammen er det ca 1100m tunneler. Det var lagt ut sambandskabler i bakken til brogalleriene og også til Trøgstad fort.   Les mer …

Johan Lippestad (t.v.) sammen med bl.a. Quisling under et arrangement i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo i 1941.
Foto: Ukjent, faksimile fra Rødder 1990.
Johan Andreas Lippestad (født 19. desember 1902 i Kristiania, død 7. november 1961 i Oslo) var NS-politiker, NS-partiets organisasjonssjef og sosialminister i Vidkun Quislings andre regjering under andre verdenskrig. Før krigen var han i flere år ansatt ved ledelsen i Askim Gummivarefabrikk. Johan Lippestad var sønn av spesialskoledirektør Johan Anton Lippestad (1844–1913) og Johanne («Hanna») Karoline Elisabeth Sissenère Larsen (1860–1913) og var gift med Elsa Petra Bredsdorff (1896–1990). Han var brorsønn av pleiehjemsstifter Emma Hjorth (1858–1921) og spesialskolegrunnleggerne Carl Thorvald Lippestad (1856-1913).   Les mer …

Kart over området fra 1817, med skansen og brua tegnet inn. Svenskene kom sørfra, der Langnes gård er avmerket.

Langnes skanse er en feltbefestning i Askim kommune som ble anlagt i 18131814. Den er kjent fra slaget ved Langnes skanse, det siste slaget mellom to skandinaviske land, som ble utkjempet den 9. august 1814. Stedet ligger omkring to km vest for Askim sentrum, like ved Langnes stasjon.

Skansen bestod av voller med skyttergraver og brystvern som var anlagt langs en morene, og en batteristilling på en kolle som siden har blitt kalt Batteriåsen. Det meste av område har senere blitt pløyet ned, men i den indre skansen ser man spor etter skyttergravene.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Indre Østfold kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler