Forside:Tønsberg kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Tønsberg»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Re

Om Tønsberg kommune
0704 Tonsberg komm.png
Tønsberg er en kommune i Vestfold og Telemark fylke, tidligere Vestfold. Kommunen besto fram til 1988 kun av selve Tønsberg by, men ble da utvidet med omlandskommunen Sem. Før sammenslåingen hadde Tønsberg 8 896 innbyggere, mens Sem hadde 21 948. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Re kommune og grenda Vear i Stokke kommune overført til Tønsberg, med virkning fra 1. januar 2020.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Faksimile fra Østlands-Posten 27. mai 1995: utsnitt av portrettintervju med Ruth Lagesen.
Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent.   Les mer …

Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882.

Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn.

Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prost på Nedre Romerike.

Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester.   Les mer …

Klåstadskipet er ein norrøn knarr som blei funni ganske nært den historiske kaupangen Skiringssal. Skipet hadde forlist, trulig ute i Vikskilen, og drivi innover Klåstadkilen der det gikk ned med lasta si — brynestein-emne frå brynesteinsbrotet i Eidsborg. Sidan skipet forliste ein gong mot slutten av vikingtida har landet stigi to meter i området, så skipet blei funni på eit jorde i 1893. Skipet blei utgravi først i 1970 under leiing av Arne Emil Christensen. Dei bevarte delane inkluderer kjølen på 16,25 meters lengde så vel som store delar av babord side. Stamnane er ikkje bevart, men det blir berekna at totallengda var dryge 20 meter mellom stamnane, og breidda er berekna til 4,5 meter. Fartøyet er klinkbygd, og det er keipar til roing. Treverket er mest eik, men dei øvste bordgangane er av furu og toppbanda av bøk. Klåstadskipet er dendrokronologisk datert til ca. 998. Det er utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.   Les mer …

Det tidlige Tønsberg lens tolldistrikt omfattet alle ladestedene fra Sandebukta til Vrengen. I 1663 ble Holmestrand utskilt som eget tollsted, mens en ladeplass som Melsomvik fortsatte å utlaste trelast uten egne tollprivilegier. Her måtte skipperen innom tollboden i Tønsberg for å utkvittere lasten. I den tidlige trelasteksportperioden fra 1500-tallet foregikk mye av utskipingen slik direkte fra stranda, men etter hvert som skogene langs kysten ble hugd ut måtte produksjonen skje innover i landet og trelasthandelen flyttet seg til byene i nærheten av store vassdrag. Da Tønsberg ikke har noen slike naturlige vassdrag (byen ble grunnlagt lenge før dette ble viktig)tapte den i konkurranse med de store trelastbyene rundt Oslofjorden: Drammen, Christiania og Halden. Tønsberg hadde allikevel en stor handelsflåte langt inn på 1700-tallet, men handelen ble faset over fra trelasthandel med Holland til småhandel med Danmark.   Les mer …

Sem kirke utenfor Tønsberg, sett fra sørøst.
Foto: Kristian Hunskaar

Sem kirke i Tønsberg var en av fylkeskirkene i Viken, nevnt i Eldre Borgartings kristenrett fra første haldel av 1100-tallet. Den nåværende steinkirken kan være fra omtrent samme tid, men trolig sto det en kirke på stedet før steinkirken ble bygd. Sem kirke er viet til St. Olav. Kirken ligger ved Jarlsberg hovedgård, som egentlig het Sem og var en gammel kongsgård.

Sems prestegård lå nord for kirken. I Ulrik Frederik Gyldenløves tid som greve, mellom 1678 og 1683, ble imidlertid Sem prestegjeld (sognene Sem og Slagen) slått sammen med St. Laurentii kirkes sogn i Tønsberg. Sognepresten fikk da tilhold i St. Laurentii kirkes prestegård i Tønsberg, og prestegården på Sem ble lagt inn under Jarlsberg hovedgård.   Les mer …

Øvre Langgate i Tønsberg (2012). Nr. 69 til venstre i bildet.

Hakekorsbrannen i Tønsberg betegner en hendelse i Tønsberg 17. mai 1933. Et hakekorsflagg som var heist utenfor det tyske konsulatet i Øvre Langgate 69, ble satt i flammer, og det hele endte med at tre ungdommer måtte sone 24 dager hver i fengsel.

17. mai morgen hadde den tyske konsulen i Tønsberg, Jac. O. Lyngaas, fått ordre, visstnok undertegnet av Adolf Hitler selv, om å heise hakekorsflagget utenfor konsulatet. Lyngaas utførte sin ordre. I Tønsberg hadde man alt fått med seg at nazistene holdt venstreradikale krefter nede ved arrestasjoner og andre virkemidler, og det var spesielt folk som sympatiserte med sosialdemokratene og kommunistene som ble provosert av flaggheisingen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tønsberg kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler