Forside:Tønsberg kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Tønsberg»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Re

Om Tønsberg kommune
0704 Tonsberg komm.png
Tønsberg er en kommune i Vestfold og Telemark fylke, tidligere Vestfold. Kommunen besto fram til 1988 kun av selve Tønsberg by, men ble da utvidet med omlandskommunen Sem. Før sammenslåingen hadde Tønsberg 8 896 innbyggere, mens Sem hadde 21 948. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Re kommune og grenda Vear i Stokke kommune overført til Tønsberg, med virkning fra 1. januar 2020.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Her på jordene til Søndre Linnestad gård i Re kommune i Vestfold kan Slaget på Re ha blitt utkjempet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Slaget på Re er den vanlige betegnelsen på kampene som fant sted på Re i Ramnes (nåværende Re kommune) i henholdsvis 1163 og 1177. Denne artikkelen handler om striden mellom Erling Skakke og Sigurd Hallvardsson 20. februar 1163. Det har vært diskutert hvor striden egentlig fant sted, da Re som bygdenavn dekket et større område, og det ikke med sikkerhet kan pekes ut noen gård med navnet. Høsten 2010 har ei gruppe arkeologer funnet pilspisser og andre gjenstander som kan stamme fra striden, på gården Søndre Linnestad i Ramnes.   Les mer …

Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882.

Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn.

Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prostNedre Romerike.

Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester.   Les mer …

Carl Johan Michelet.
Carl Johan Michelet (født på Blaker skanse 25. juli 1826, død 30. januar 1902Presterød ved Tønsberg) var jurist, embetsmann og Høyre-politiker. Michelet ble tildelt flere ordener, og Amtmann Michelets vei i Larvik er oppkalt etter han. Han var sønn av generalmajor Christian Frederik Michelet (1792-1874) og Edle Michaeline f. Rasch (1804-1892). Michelet-familien var en framtredende embetsmannsslekt som kom til Norge fra Frankrike i 1644 med Hannibalfeiden.   Les mer …

Sem kirke utenfor Tønsberg, sett fra sørøst.
Foto: Kristian Hunskaar

Sem kirke i Tønsberg var en av fylkeskirkene i Viken, nevnt i Eldre Borgartings kristenrett fra første haldel av 1100-tallet. Den nåværende steinkirken kan være fra omtrent samme tid, men trolig sto det en kirke på stedet før steinkirken ble bygd. Sem kirke er viet til St. Olav. Kirken ligger ved Jarlsberg hovedgård, som egentlig het Sem og var en gammel kongsgård.

Sems prestegård lå nord for kirken. I Ulrik Frederik Gyldenløves tid som greve, mellom 1678 og 1683, ble imidlertid Sem prestegjeld (sognene Sem og Slagen) slått sammen med St. Laurentii kirkes sogn i Tønsberg. Sognepresten fikk da tilhold i St. Laurentii kirkes prestegård i Tønsberg, og prestegården på Sem ble lagt inn under Jarlsberg hovedgård.   Les mer …

Hans Jacobsson Lo, nevnt mellom 1554 og 1580, var lagmann i Skien fra 1567 og deretter i Tønsberg fra senest 1573. Hans Jacobsson Lo var fra Lo i Øvre Eiker og medlem av den slekta som slektshistorikerne har kalt Lo-slekta.

Eldre litteratur har hevdet at Hans Jacobsson Lo var gift med Ambjørg Olufsdatter, men ettersom «hustru Ambjørg» opptrådte på egne vegne i 1572 - og følgelig var enke på det tidspunktet - kan hun ikke ha vært gift med Hans Jacobsson Lo.

Etter Hans Jacobsson Lo er det bevart ei notatbok, der han blant annet har navngitt barna sine, Mads (f. 1564), Åste (f. 1566), Margrete (f. 1568) og Jacob (f. 1571). Blant disse ble Mads Hansen Lo sogneprest i Tjølling og ei av døtrene ble trolig gift med lensmannen Morten Hovland samme sted. Det har vært antatt at denne dattera var Åste, og at Margrete var gift med Nils MattissonSkjerven, men dette er ikke bevist.   Les mer …

Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på morsdagen 28. februar 1928.
Johan Hvidsten (født 27. januar 1877 på Hvitstein i Ramnes, død 28 juli 1953 i Oslo) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, venstrepolitiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i Skien der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte liberaler - og holdt seg til partiet Venstre.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tønsberg kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler