 Hjalmar Andersen i aksjon under et mesterskap rundt 1950. Foto: Ukjent/Oslo bymuseum. Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen (født 12. mars 1923 i Rødøy, død 27. mars 2013) var idrettsutøver, i verdenseliten på skøyter fra slutten av 1940-tallet, kanskje mest kjent som vinner av tre gull under de olympiske lekene i Oslo i 1952. Under OL i Oslo 1952, hvor han vant tre gull, var han så populær at han måtte rømme fra den offisielle OL-innkvarteringen etter én natt på grunn av stor pågang fra publikum. Han bodde resten av lekene på hemmelig sted i privat bolig på Røa slik at han selv og lagkameratene skulle få fred.
Hjalmar Andersen la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956. Han fortsatte imidlertid som aktiv idrettsutøver, spesielt innen roing, utover på 1960-tallet. Han var også en habil syklist, noe som medvirket til at han ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951. Før OL i 1960 trente han de svenske skøyteløperne. Les mer …
 Berner, Hj. (1924). Nesodden herred: bidrag til bygdens historie. Petter Wilhelm Bærøe (født 29. januar 1873 i Våle, død 1950) var Nesodden kommunes ordfører fra 1905 til 1907.
Han var sønn av Ole Karenius Bærøe (1835–1880) og Hansine Kathrine f. Farup (1840–1923), sønnesønn av stortingsmann Lars Randby Bærøe og eldre bror av stortingsmann og statsråd Ole Ludvig Bærøe.
Han var utdannet maskintekniker og arbeidet ved flere fabrikker i inn- og utland. Han kjøpte gården Kurud i Oppegård i 1900 og ble valgt til ordfører i Nesodden 1905-1907, mens Oppegård fortsatt hørte til denne kommunen. Med bare 32 år må han ha vært blant de yngre ordførerne i Norge på denne tida. Les mer …
Det tidlige Tønsberg lens tolldistrikt omfattet alle ladestedene fra Sandebukta til Vrengen. I 1663 ble Holmestrand utskilt som eget tollsted, mens en ladeplass som Melsomvik fortsatte å utlaste trelast uten egne tollprivilegier. Her måtte skipperen innom tollboden i Tønsberg for å utkvittere lasten.
I den tidlige trelasteksportperioden fra 1500-tallet foregikk mye av utskipingen slik direkte fra stranda, men etter hvert som skogene langs kysten ble hugd ut måtte produksjonen skje innover i landet og trelasthandelen flyttet seg til byene i nærheten av store vassdrag. Da Tønsberg ikke har noen slike naturlige vassdrag (byen ble grunnlagt lenge før dette ble viktig)tapte den i konkurranse med de store trelastbyene rundt Oslofjorden: Drammen, Christiania og Halden. Tønsberg hadde allikevel en stor handelsflåte langt inn på 1700-tallet, men handelen ble faset over fra trelasthandel med Holland til småhandel med Danmark. Les mer …
 Abraham Hesselberg fotografert ca. 1885. Foto: Carl Christian Wischmann/Oslo Museum. Abraham Hesselberg (født 19. mars 1817 i Tønsberg, død 18. januar 1895) var opprinnelig skipsfører, men etablerte seg som forretningsmann i Kristiania på 1850-tallet. Sammen med blant andre Mads Ellef Langaard etablerte Hesselberg Frydenlunds bryggeri i 1859. Hesselberg var også med på å etablere Follum Træsliberi i 1873, også her sammen med blant andre Mads Langaard. Hesselberg var også en av de første aksjonærene i Nylands verksted.
Ved folketellingen for Christiania i 1865 er Hesselberg oppført som Kjøbmand med adresse Kirkegata 6. Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er han oppført som grosserer på samme adresse, som er spesifisert som 6b. Les mer …
 Abraham Berge, her med tildelt storkors av St. Olavs Orden i forbindelse med at han gikk av som statsråd i 1912. (født i Lyngdal 20. august 1851, død i Tønsberg 10. juli 1936) var lærer, gårdbruker, embetsmann og politiker ( V, FV). Han var statsråd i flere regjeringer, og statsminister 1923-1925. Han var lokalhistorisk interessert, og sto sentralt i oppbyggingen av det organiserte lokalhistoriske arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet. Berge var født og oppvokst i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Han var sønn av arbeider Johan Tobias Johnsen Bergemoen (1813-1883) og Helene Andreasdatter Kvalsvig (1810-1897), og ble gift i 1875 med Anne Elisabeth, født Kylleberg (1847-1917). Hun var datter av gårdbruker og los Tønnes Elias Pedersen Kylleberg og Elise Severine Olsdatter. Les mer …
 Haakon Hauan. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. (født 20. juni 1871 i Hammerfest, død 7. oktober 1961 i Oslo) var ingeniør, industrileder og statsråd. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av handelen med petroleumsprodukter og oppbygging av en raffineringsindustri i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og var industriforsyningsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 12. juli 1918 til departementet ble lagt ned 1. mai 1920. Haakon Hauan var sønn av lensmann Iver Andreas Hauan (1845–1900) og Emilie Birgitte Ekman (1850–1935), og ble gift i 1897 med Malene (“Malla”) Lund (1874-1961). Les mer … | 
