Forside:Rollag kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Rollag kommune (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Rollag kommune
0632 Rollag kommune.png
Rollag kommune er en kommune i Numedal i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Buskerud). Den grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Sigdal, i sørøst mot Flesberg og i vest mot Tinn kommune i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen har to tettsteder; Rollag i den sørlige delen, hvor kommuneadministrasjonen ligger, og det noe større Veggli i den nordlige delen. Om kommunenavnet Rollag er det enighet om at siste ledd er lag (fiskeplass). Når det gjelder første ledd, er det lansert minst to tolknings-forslag. Det ene går ut på at første ledd forteller om hvor fiskeplassen lå. Leddet kan komme av et bortkommet navn Rolla på ei sideelv til Lågen. Rollag kan da ha vært en fiskeplass i Lågen der elva renner ut. Det andre går ut på at første ledd forteller hva slags redskap det ble fisket med på fiskeplassen(e). Det norske dialektordet «rodda» betyr «vidjekorg til høy», og i gammelnorsk finnes ordet rohafr, som var en håv til å øse opp fisk som var innestengt i notkast. Men viktigere er nok de engelske dialektordene raddle/ruddle, som betyr ‘lange stikker vridd inn mellem loddrette staker til gjerde’. Etter dette kan det tenkes at den gammelnorske formen har vært roðlag.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Liv Simensdotter Skarpmoen.
Foto: Narve Skarpmoen
Liv Simensdotter Skarpmoen (fødd 27. mai 1839 i Nore, død 23. september 1910 i Rollag) var gardkone på Øvre Skarpmoen i Rollag. Ho var dotter av Simen Torsteinsson Tråsåvikje og Ingebjør Herbrandsdotter Bjørge, og vart fødd på Nord-Tråsåvikje i Nore. Den 9. juni 1839 vart ho døypt i Nore kyrkje. I 1861 drog resten av familien hennar til Amerika, men sjølv vart ho att i Nore. Den 14. oktober 1863 gifta ho seg med Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915) frå Øvre Skarpmoen i Rollag.   Les mer …

Foto av Anstein Risteigen
Foto: Ukjent.
Anstein Risteigen (født 2. mars 1885 på gården Øvre Risteigen i Veggli i Rollag kommune, død 16. mai 1971), var kunstmaler og tegner. Han gjorde seg til en viss grad kunstnerisk bemerket i samtiden, men oppmerksomheten omkring ham har vært mindre etter hans død. Mot slutten av livet flyttet Risteigen tilbake til hjembygda, etter å ha bodd utenbygds i en årrekke. Anstein Risteigen deltok på Høstutstillingen i 1912, 1913 og 1915, og deltok på Jubileumsutstillingen i 1914 (med maleriene Naar nætter ljose som dagar og De gamle fjell). Han hadde sin første separatutstilling i Kristiania Kunstforening i 1916. I 1932 stilte han ut i Drammens Kunstforening, og i 1934 avholdt han en separatutstilling i Kunstnerforbundet. I 1956 besøkte han Italia, og i 1957 avholdt han separatutstilling i Kunstnernes Hus i Oslo.   Les mer …

Billett Veggli-Kongsberg fra 1986.

Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.

16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk). Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.   Les mer …

Johan Andreas Matheson, fotografi fra boka Norske militærlæger.
Johan Andreas Matheson (født 13. oktober 1870 i daværende Strinda kommune, død 3. januar 1964) var lege, offiser og brukseier. Som idrettsmann er han kjent for å være førstemann som hoppet i Holmenkollbakken. Matheson deltok også som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Johan Andreas Matheson var sønn av grosserer Jacob Paul Seierskjold Matheson (1826-97) og Augusta Amalie Bødtker (1836-1910), og ble gift i 1898 med Kirsten Haneborg (1875-1940), datter av Holm Haneborg (1838-1878) og Valborg Bjurstedt (født 1851). Han var lege i Kristiania fra 1914, i Aker fra 1922, konstituert distriktslege i Rollag kommune i Numedal 1925-27 og lege i Ulefoss 1927-31. Matheson deltok som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Han deltok også i det første Holmenkollrennet i 1892, som aller første hopper.   Les mer …

Minnebautaen over Haukjem ved Veggli skole ble reist i 1982.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Steingrim Haukjem (født 13. september 1897 i Rollag kommune, død 13. juni 1968) regnes blant Numedals meste kjente spelemenn. Haukjem var gårdbruker og tømmerkjører, oppvokst på gården Nedre (Søre) Haukjem i Veggli, Rollag kommune. Foreldrene var Helge (1873-1952) og Liv Haukjem (1877-1963). Han var eldst av deres 11 barn. Steingrim Haukjem forble ungkar.

Haukjem var hardingfelespiller og lærte slåtter av blant andre sambygdingen Steinar Gladheim og Knut Dahle fra Tinn. Han gjennomførte en rekke konsertturneer, og gjorde også flere radioinnspillinger. Haukjem var med på å stifte Numedal spel- og dansarlag i 1933, og han var nestformann i det første styret.   Les mer …

Foto av Martin Fredrik Seip fra boka Rollag og Veggli herreds historie, Stærnes 1914.
Martin Fredrik Seip (født 26. september 1855 i Gausdal, død 25. oktober 1919 i Svelvik) var teolog. Han virket først som lærer i Kristiania og var deretter prest i Bamble og Rollag. Martin Fredrik Seip ble født i Gausdal i Oppland som sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812-78) og Catharine Constance Arup (1830-82), datter av Jens Lauritz Arup (1793-1874). Han var bror av kirkeminister Karl Seip (1850-1909) og Jens Laurits Arup Seip (1852-1913), sistnevnte var far til professor Didrik Arup Seip (1884-1963), som igjen var onkel til historikeren Jens Arup Seip (1905-1992).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Rollag kommune
 
Andre artikler