Hans Bøhn (født 1792 i Eidsvoll, død 1855 i Ullensaker) var lensmann i Ullensaker fra 1836 til sin død i 1855. Ca 1822 ble han ansatt av sorenskriver Laurentius Borchsenius ved sorenskriverkontoret på Plogstad gård i Ullensaker. Her jobbet han frem til 1835 da han fikk tilbud om stilling som lensmann i Gjerdrum. Han takket nei til dette tilbudet og overtok istedet jobben som lensmann i Ullensaker, noe som visstnok var av større utfordring. Bøhn kjøpte gården Søndre Algarheim 2-3 år før han ble ansatt som lensmann. Han drev gården bra: han ryddet mye nytt Åkerland og bygde store, solide hus på gården. Bøhn ble valgt inn i kommunestyret for Ullensaker rett etter at Formannskapsloven trådte i kraft i 1838. Han hadde også mange andre tillittsverv i bygda. Les mer …
 Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern. er matrikkelgård nummer 204 i Udnes sogn i Nes kommune på Romerike. I middelalderen ble Foss regnet til Aulibingen og Auli sogn, som hadde egen prest. Gårdsnavnet tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. Husergårdene ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to Skirsetgårdene, opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til Sloråa (Slora) i nord. Mot nord grenset Foss til gården Kjærnsmo (sammensatt naturnavn) langs Sloråa og Kjærnsmotjernet. I øst er det skog. Les mer …
 Hurdal kirke i 2009. Foto: Harry Wad , Hurdal kommune på Romerike, er ei langkirke i tømmer. Den ligger på vestsida av Hurdalssjøen og hører til Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme. Den nåværende kirka er bygd i to trinn, i 1681 og 1793. I tida 1952-57 gjennomgikk Hurdal kirke ei omfattende restaurering. Den eldste kirka på stedet var ei lita stavkirke med skip og kor. Funn av en gullmynt fra hertug Håkon Magnussons tid indikerer at denne kirka ble oppført seinest på slutten av 1200-tallet. Stavkirka ble revet steg for steg på 1600-tallet, uten at noen av materialene ble bevart. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 30. juni 1971: omtale av 80-årsdagen til Erling Salicath. Erling Sverre Salicath (født 1. juli 1891 på Ingier i Ullensaker, død 24. januar 1973) var utdannet ingeniør, men virket det meste av yrkeskarrieren som grosserer. I 1926 gikk han inn i familiefirmaet E. Jonson A/S (motevarer engros), hvor han var innehaver fra 1935. Firmaet holdt til i familiegården Storgata 6 i Oslo.
I adresseboka for Kristiania for 1915 er Salicath oppført på adressen Vestheimgata 4B, det samme er han i 1918. I adresseboka for Oslo for 1936 er han oppført på adressen Pareliusveien 42 på Bekkelagshøgda, den samme adressen hadde han da Aftenposten omtalte ham i forbindelse med 80-årsdagen i 1971. Les mer …
 Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga. Ekelund Dampsag på Lillestrøm stod ferdig i 1860, og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte Vestre Sørum gård. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at sagbruksprivilegiene var opphevet 1. januar 1860. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, Engebret Tandberg, som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på Nitelva og fraktet fra Fetsund Lenser, og det ble lagt sidespor fra bruket til Lillestrøm stasjon for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.
Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av Måsan lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861. Les mer … | 
