 En ung Kirsten Rebne. Bildet hang framme hos hennes slektninger i mange tiår etter hennes tidlige død i 1910. (født i 1873 i Vestre Slidre, død 19. april 1910 i Ringsaker), oppvokst i Østre Toten kommune. Hun drev moteforretning ved Moelv stasjon i Ringsaker kommune fra 1895. Hun fikk to korte ekteskap og døde tidlig uten etterkommere. Les mer …
 Emil Nordby. Foto: Normann (1952) Emil Nordby (født 21. mars 1888 i Østre Toten, død 16. august 1960 i Stange) var industrileder. Han grunnla i 1924 Flatbrødfabrikken Ideal på Hamar. Fabrikken lå i Vangsvegen, på tomta der Hamar rådhus ble reist i 2001. Småbrukersønnen Nordby ble en velstående mann, uten teoretisk utdanning etter folkeskolen. Emil Nordbys veg i Ottestad er oppkalt etter han.
Som 16-åring fikk han begynne på et lite verksted på Toten. Først fikk han jobbe som hjulmaker, deretter som smed og til slutt som mekaniker.
Etter noen år fikk Nordby arbeid på Gjøvik, dernest var han ei stund i Kristiania, før han i 1907 havna på Nestlés melkefabrikk på Kapp som mekaniker. Ved årsskiftet 1907/08 ble han overflytta til Hamar melkefabrikk, som også tilhørte det sveitsiske konsernet. På denne fabrikken ble Emil Nordby til i 1915, da han starta et lite verksted på Ankerløkka. Han forteller:
| Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går.
|
|
|
Les mer …
 Øvre Sukkestad før 1916. Foto: Ukjent (født 15. september 1877 i Østre Toten, død 5. august 1939 på Gjøvik sjukehus) var gardbruker på Øvre Sukkestad i Østre Toten. Askegaard, med sine mange tillitsverv, tilhørte sjiktet av større bønder som dominerte både landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken i Østre Toten tidlig på 1900-tallet. Han vokste opp på den mellomstore garden Asgard (Askegaard) i Nordlia, som sønn av Even og Johanne Askegaard. Rundt 1900 tok han over den større eiendommen Sukkestad i Vestbygda etter den barnløse onkelen Anders (1845-?). Til garden hørte også underbruket Nøklebergsætra i Nordlia, der Sukkestad hadde buskapen sin om sommeren. I 1907 kjøpte Ole Askegaard innåt skau fra Stubberud, naboeiendommen til Nøklebergsætra. Garden besto etter dette av rundt 300 mål innmark og 1100 mål skau, og sysselsatte en stor arbeidsstokk. Les mer …
 Ole Christian Haug. Foto: Fotoarkivet på Haug Ole Christian Haug (født 3. januar 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-94). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).
Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.
Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet. Les mer …
| 
