<onlyinclude> Kart som viser kommunane sine vedtak om tenestemål (2007) Foto: Wikimedia Commons NEG 237 Det norske språket - i endring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Det norske språket - i endring. Utsendar var Eli Irene Johnsen Chang.</onlyinclue>
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
… ”målet er å sikre at norsk også i fremtiden vil være et komplett og samfunnsbærende språk” (Språkrådet). Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel – ikke bare i daglig samtale og i arbeid, men også i ulike læringssituasjoner, mellommenneskelige kontakter og sosialt engasjement.
Gjennom all tid har språket endret seg, og det vil endre seg også i årene som kommer. I Norge har vi etter urnordisk og norrønt hatt dansk som eneste skriftspråk i en lang periode (ca. 1500-1850). Nynorsk og bokmål vokste frem på 1800-tallet. – Ivar Aasen var drivkraften bak å lage et skriftspråk ut fra dialektene. Landsmål, som det ble kalt, fikk i 1929 offisielt navnet nynorsk. – Knut Knudsen gikk i en annen retning. Han sto for å fornorske det danske skriftspråket ved å blande inn norske ord og strukturelle trekk. Språket ble kalt riksmål, men ble i 1929 omdøpt til bokmål av Stortinget.
I denne spørrelisten vil vi belyse ulike sider ved det norske språket, dets utvikling og endring. Hvordan vil vi at språket skal utvikle seg, hvilken påvirkingskraft har vi selv og hva betyr språket for et land? Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. Du må gjerne skrive fritt og vi vil svært gjerne ha eksempler på det du forteller om. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
<onlyinclude> Brynhild Berge bles på lur, tatt på Klanten på Berge i Høyanger Foto: Sverre E. Berge (1938) NEG 102 Enkle låteredskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Enkle låteredskap. Utsendar var Reidar Sevåg. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 104 Diverse musikkinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.
Denne spørjelista er også sendt ut som ei oppfylgingsliste til NEG 6 Folkelige musikkinstrument og NEG 6t Folkelege musikkinstrument som Leif Løchen og Rigmor Frimannslund sendte ut i 1947.</onlyiclude>
Introduksjon til spørjelista
De enkle låteredskaper som spørreliste nr. 102 handlet om, hadde liten eller ingen betydning som egentlige musikkinstrumenter. Med denne spørrelisten vil vi prøve å få litt større klarhet over de blåseinstrumentene på bygdene som også kunne ha musikalske oppgaver. Det gjelder lur, horn, fløyte og klarinett. Disse instrumentene er så forskjellige i konstruksjon, materiale og virkemåte at de bør behandles hver for seg.
Brukt i publikasjonar
- Sevåg, Reidar Det gjallar og det læt. Frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Utg. Det norske samlaget. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
Juleselskap Paulsberg i Gjøvik kommune. Fra venstre bak: Willy Grønnerud (svigersønn), Heidi Grønnerud (barnebarn) på fanget til Paul, Kai Hansen (barnebarn) på fanget til Helmine. Fra venstre foran: Astrid Pettersen (datter), Vegar Pettersen (barnebarn) Tommy Pettersen (barnebarn) Julenissen (sansynligvis Ronald Hansen, svigersønn) Unni Paulsberg (barnebarn) og Torill Paulsberg (barnebarn). Foto: Inger Hansen(?), 1964.
NEG 29 Julenissen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Julenissen. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Det vart sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 29t Julenissen. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 29 Julenissen. Les mer …
Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet allerede var en merittert operasanger. (1924)
Kirsten Malfrid Flagstad (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere i en internasjonal målstokk, omtalt av Encyclopædia Britannica som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på Nationaltheatret og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne. Les mer …
Ingeborg Møller ca. 1930-1935. Foto: Ukjent. Ingeborg Møller (fødd 29. desember 1878 i Oslo (Kristiania), død i Oslo 18. februar 1964) var forfattar, lærar, samfunns- og kulturdebattant. I tidsrommet frå 1904 til ca. 1920 brukte ho ektemannens etternamn Lindholm. Møller var ein av grunnleggjarane av den antroposofiske rørsla i Noreg på det tidlege 1900-talet. Ho verka mykje til at delar av norskdomsrørsla, spesielt det grundtvigianske miljøet i Gudbrandsdalen, vart influert av denne åndsretninga. Mellom anna arbeidde ho saman med lyrikaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad ved Dovre folkehøgskule.
Møller gav ut ca. 15 bøker i tidsrommet 1923-1958, av desse ei rekkje historiske romanar, biografiske framstillingar og andre sjangrar. Les mer …
|