Hauk Abel fotografert ca. 1920. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum
Hauk Erlendson Aabel (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer …
Kornsiloanlegget på Lena i 2012. Foto: Felleskjøpet Toten kornsilo ble bygget i 1937 på Lena i Østre Toten kommune, og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var Arnstein Arneberg, som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, Oslo rådhus og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole ( «Småbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen.
Siloen ligger i Silogata, som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom Oppland Arbeiderblads kåring i 2007. Les mer …
Flyfoto fra ca. 1936. Gjøvikvegen passerer gjennom gardstunet på Breili. Vegen til høgre i bildet, som kommer inn på Gjøvikvegen, er Kjørkjevegen i Nordlia. Foto: Gardsarkivet på Haug Gjøvikvegen i Østre Toten kommune er en del av fylkesveg 33. Den vel 11 kilometer lange vegen strekker seg fra kommunegrensa mot Gjøvik i nord, der den skifter navn til Østre Totenveg, til rundkjøringa ved Lillo i sør. Navnet, som er etter byen Gjøvik, ble vedtatt av Østre Toten kommunestyre i 2009. I bygdelaget Nordlia, som den nordre delen av vegen går gjennom, kalles den gjerne Nervegen eller Nerlinna, sia dette er den nederste av de to vegene som går mellom Gjøvik og Lena. Den nordre delen av den nåværende Gjøvikvegen ble bygd mellom 1922 og 1927, som ny hovedåre mellom Gjøvik og Østre Toten. Det ble da bygd en helt ny veg fra Heggshusbrua ved Kapp til Gjøvik. Denne erstatta da den gamle, bakkete kjerrevegen som gikk gardimellom gjennom Nordlia og den søndre delen av Vardal. Den nye vegen var mye flatere og fikk en standard som var bygd for den gryende bilismen. Les mer …
Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery». Totens Bryggeri ble etablert i 1857 av et interessentskap av gardbrukere på Toten. Bryggeriet leide tomt fra garden Øver-Alm i Østre Toten, sør for den kommende stasjonsbyen Skreia. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av Mjøsa og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp Toten mineralvandfabrik og det nye felles navnet ble A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik. Bedriften holdt det gående til 1918.
Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. Norsk Fruktmat A/S er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. Les mer …
Utdrag fra artikkel om Karsrudkongen ( Totn 1949)
Johannes Johannesen Karsrud (født 18. februar 1823 i Almsroen på Toten, død 19. juli 1903 i Roli i Østre Toten) var best kjent som Karsrudkongen ( Askjumkongen). Gjennom ekteskap, hardt arbeid og gunstige tider for spekulasjon var han på slutten av 1800-tallet en av de betydeligste eiendomsbesitterne på Toten. Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under Alm i det seinere Vestre Toten. Familien flytta etter hvert til Mesterstuggua under Tømmerhol i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter. Les mer …
|