Forside:Asker og Bærum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Bærum

Om Asker og Bærum
Asker og Bærum er et distrikt i Viken fylke, tidligere Akershus. Det består av Bærum kommune og Asker kommune slik denne var før 2020, det vil si Asker uten tidligere Røyken og Hurum kommuner. Distriktet ligger vest for Oslo og er adskilt fra resten av Akershus. Det er utstrakt samarbeid mellom de to kommunene.Asker og Bærum utgjorde helt fram til 1800-tallet ett prestegjeld, og fram til 2002 Asker og Bærum prosti. Asker og Bærum tingrett under Borgarting lagdømme har de to kommunene som virkeområde. Asker og Bærum politidistrikt ble oppretta i 1949, og eksisterte fram til det ble innlemma i Oslo politidistrikt i 2016.

Det finnes flere interkommunale foretak, som Asker og Bærum vannverk. Også i det private næringsliv finner man foretak som dekker begge kommuner, som lokalavisa Asker og Bærum Budstikke. Asker og Bærum historielag ble grunnlagt i 1952.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hovedbygningen på Østre Vøyen.
(1935)

Wøyen guttehjem lå på gården Vøyen (Wøyen) i Bærum i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i Guttehjemmet August Herman Francke i Kristiania, som hadde blitt etablert i Kirkeveien 23B i 1897. Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenter som ble kalt «tanter».

Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere.

I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og

roller.   Les mer …

Vardåsen tuberkulosesanatorium ble åpnet i 1923.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Vardåsen tuberkulosesanatorium (Vardåsen sykehus), Slottsberget 35 i Asker kommune ble bygget som som tuberkulosesykehus for Kristiania, åpnet i 1923. Den første bygningen, i karakteristisk nybarokk med et høyt tårn med spir, sto ferdig til åpningen med 136 senger. Arkitekt var Kristian Hjalmar Biong.

Et behov for et sykehus for tuberkuløse barn meldte seg snart, og «Odden», et stort hvitt hus i nordenden av Nordvannet, ble innkjøpt i 1925 med plass til 26 barn. Oslo kommunale hospital for skrofuløse barn ble flyttet hit fra Bleikøya i indre Oslofjord. I tillegg ble Barnesanatoriet Øvre Åsen for 95 barn ferdigstilt i 1927. Det lå på toppen av en bratt bakke ovenfor det første bygget, som fra da av ble kalt Nedre Åsen. Kurhaller ble bygd til alle avdelingene.   Les mer …

Deler av bebyggelsen på Borgen sett fra Bondivann. I bakgrunnen Vardåsen med alpinanlegget.
Foto: Ukjent / Budstikka

Borgen er et strøk i Asker kommune, navn etter Borgen-gårdene. Området avgrenses av Bondivann, Drammensveien og Vardåsmarka og er et høydeplatå med vid utsikt over Askerbygda og Oslofjorden.

Bosettingen er blant de eldste i Asker, og det er funnet gravhauger og kokegroper fra tidlig jernalder.

Den nåværende Borgenveien ble bygd i 1960-årene. Gamle Borgenvei går fra Drammensveien og opp til Hagaløkka skole. Tidligere gikk denne veien forbi Borgengårdene og ned til Bondivann. Fra Hagaløkka skole har veien fått navnet Borgentoppen. Veien har dette navnet ned til Søndre Borgen Sykehjem som har adresse Søndre Borgen. Det er i dag gangbro over Bondivann fra Bondivann stasjon til Røykenveien.   Les mer …

Studentene fra 1902
Foto: 1927

Guttorm Narum (født 17. juni 1881 i Gol, død 5. desember 1929) var ordfører i to kommuner, Vadsø og Odda, og seinere rådmann i Bodø og Bærum.

Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Narum (1838–) og Margit f. Christensen (1847–1917). Etter Tønders middelskolekursus og middelskole-eksamen ved St. Hanshaugens skole i 1900 ble det høyere skolegang samme sted, til han tok eksamen artium ved Otto Anderssens skole i 1902. Han var huslærer på Helgøya før han begynte på universitetet, hvor han var ferdig cand.jur. i 1908. Han gjorde seg lite bemerket i livet rundt studiene, fortalte han selv.   Les mer …

Hartvig Caspar Christie.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1910 (1935).
Hartvig Caspar Christie (født 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad, og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. Prost Christies veiHosle i Bærum er oppkalt etter han. Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).   Les mer …

Portrett av Max Manus under andre verdenskrig
Foto: Ukjent fotograf og dato
Max Manus, egentlig Maximo Guillermo Manus (født 9. desember 1914, død 20. september 1996), var motstandsmann under andre verdenskrig. Han deltok i flere viktige sabotasjeaksjoner, og skrev senere bøker om sine opplevelser. I 2008 kom filmen Max Manus med Aksel Hennie i tittelrollen. Manus' «unorske» navn skyldes at faren tilbrakte mange år i utlandet. Han het opprinnelig Johan Magnussen, men endret det etterhvert til Juan Manus for å gjøre ting lettere i spansktalende land. Han bosatte seg i København, der han og hans danske hustru Gerda Kiørup fikk fire barn. De ble skilt, og Max og søsteren Pia ble med faren til Oslo. Max gikk på Ljan skole en periode, og flyttet så med faren og søsteren til Cuba.Etter en tid på Cuba mønstret han på som sjømann. Deretter fulgte en lengre tur i Andesfjellene. Max Manus reiste så tilbake til Norge, og kom hit omtrent da Vinterkrigen brøt ut.   Les mer …
 


 
Kategorier for Asker og Bærum
 
Andre artikler