 Melkeforretninga på bildet var fortsatt i Aagot Aanebys eie da dette bildet ble tatt i 1950. Foto: Ukjent/Arbark (1878-1968), født Aagot Nielsen, var butikkinnehaver i Oslo. Hun drev melkehandel i Urtegata 36, og satt også i styret til Frihandlernes engrosforretning A/S. Selv om hun hadde lang erfaring med butikkdrift, er det sannsynlig at melkehandelen var den første butikken hun drev helt på egenhånd, uten en mann eller svigermor som tok del i drifta. Hun ble også del av et nettverk av frihandlere, og i 1938 var hun innvalgt i styret i Frihandlernes engrosforretning A/S. Sammen med henne i styret satt formannen Ivan Nygaard (Thygesonsgt 12), Thorvald Andersen (Bjergstien 8), Sigrid Nilsen (Hansteensgt 15) og Odvar Grimstad (Rathkesgate 6). Les mer …
 Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt. (født Hansen 11. juni 1898, død 4. juni 1986) ble født inn i en arbeiderfamilie på Grønland i Kristiania. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, Margit Hansens gate. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren Tore Pryser, og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka Mobilitet og mentalitet (2004).
Hun blei født på Vålerenga. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i Skedsmo, død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i Sveriges gate 15. Ved dåpen i Gamlebyen kirke (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av gråbeingårdene, Jens Bjelkes gate 39, og bodde der en tid, og så til Platous gate 30. I folketellinga 1900 finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på Hamar) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania). Les mer …
 Peder Hovdan (ukjent fotograf). Peder Elenus Hovdan (fødd i Hemne i Sør-Trøndelag 28. mai 1874, død 9. november 1965) var lærar, målmann og kulturhistorikar. Han er mest kjend for å ha dokumentert utbreiinga av nynorsk skriftkultur på mest alle område i eit halvt hundreår fram mot 1950-åra. Han var fødd Sivertsen, men bytte i 1915 etternamn til Hovdan etter mora sitt fødenamn. Han var gift med lærerinna Jørgine Hovdan, fødd Oppebøen (1873-?), og dei fekk ein son og to døtrer.
Peder Hovdan tok eksamen ved Levanger lærarskule i 1896, og arbeidde som lærar på Vålerenga, Grønland og i Gamlebyen i Oslo 1899–1940. Les mer …
 I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen. Gamlebyen er et område i Bydel Gamle Oslo i den østlige delen av Oslo sentrum. Det grenser mot Ekebergskrenten, Grønland, Galgeberg og Bjørvika, og er det opprinnelige sentrum i byen. Levninger av Middelalderens Oslo er flere steder synlige, og kjemper om oppmerksomhet med kulturminner fra senere perioder. Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i 2000. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men arkeologiske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av 900-tallet, og ble etter hvert mer bymessig. Omkring midten av 1000-tallet ser Oslo kongsgård ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tiden virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.
I 1314 ble Oslo landets hovedstad. Håkon V Magnusson hadde vært hertug i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i Mariakirken rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter Bergen.
Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og Clemenskirken, og bispeborgen og Hallvardskatedralen har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene. Les mer …
 Jacob Conings maleri av Oslo Hospital fra 1699. ( Ekebergveien 1 i Gamlebyen i Oslo) er en stiftelse som ble grunnlagt i Oslo i 1538 for å pleie fattige og syke. Hospitalet var en fortsettelse av Laurentiushospitalet, som var tilknyttet Fransiskanerklosteret og dermed ble nedlagt ved reformasjonen. I 1567 brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i 1581. Som man ser av Conings maleri fra 1699, inkluderte dette ikke en kirke. I 1734– 1737 kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av Gabriel Bätzman, og en ny kirke. I 1736 ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i 1776 ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.
En ny brann i 1794 ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, Gamlebyen kirke, sto klar i 1796, mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil 1825, da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt bindingsverk mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av Michael Smith Arentz (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i 1843. Les mer … | 
