 Melkeforretninga på bildet var fortsatt i Aagot Aanebys eie da dette bildet ble tatt i 1950. Foto: Ukjent/Arbark (1878-1968), født Aagot Nielsen, var butikkinnehaver i Oslo. Hun drev melkehandel i Urtegata 36, og satt også i styret til Frihandlernes engrosforretning A/S. Selv om hun hadde lang erfaring med butikkdrift, er det sannsynlig at melkehandelen var den første butikken hun drev helt på egenhånd, uten en mann eller svigermor som tok del i drifta. Hun ble også del av et nettverk av frihandlere, og i 1938 var hun innvalgt i styret i Frihandlernes engrosforretning A/S. Sammen med henne i styret satt formannen Ivan Nygaard (Thygesonsgt 12), Thorvald Andersen (Bjergstien 8), Sigrid Nilsen (Hansteensgt 15) og Odvar Grimstad (Rathkesgate 6). Les mer …
 En av de første vognene, produsert av Skabo og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert Holtet holdeplass på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen. (1917-1920) i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter, i 1941 forlenget til Ljabru. Den går fra Gamlebyen og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948 ble den innkoblet på trikkenettet i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 1949.
Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand.
Historien om Ekebergbanen er også en historie om folkelig mobilisering i årtier mot nedleggelse, som var initert av byens politiske ledelse og Sporveiledelsen. Den er også en fortelling om en politisk snuoperasjon i særlig Høyre i årene 1974/1975.
Les mer …
 I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen. Gamlebyen er et område i Bydel Gamle Oslo i den østlige delen av Oslo sentrum. Det grenser mot Ekebergskrenten, Grønland, Galgeberg og Bjørvika, og er det opprinnelige sentrum i byen. Levninger av Middelalderens Oslo er flere steder synlige, og kjemper om oppmerksomhet med kulturminner fra senere perioder. Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i 2000. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men arkeologiske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av 900-tallet, og ble etter hvert mer bymessig. Omkring midten av 1000-tallet ser Oslo kongsgård ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tiden virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.
I 1314 ble Oslo landets hovedstad. Håkon V Magnusson hadde vært hertug i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i Mariakirken rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter Bergen.
Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og Clemenskirken, og bispeborgen og Hallvardskatedralen har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene. Les mer …
 Familieselskap på Øver-Kallrustad, en sommerdag rundt 1915. Bakerst er Otto Fodstad, med skjegg. Foran han sitter kona Johanne. (født 18. mai 1849 i Østre Toten, død 19. februar 1919 i Kristiania) var landhandler og agent. Han dreiv på 1880-tallet landhandleriet Frydenlund i Østre Toten, men seinere var han manufakturagent i Kristiania. Fodstad var en av de mange fra bygdene nord og øst for hovedstaden som flytta til byen på slutten av 1800-tallet. I 1900 hadde Fodstad den beskjedne tittelen «regningsbud» for en Aksel Olsen, men han slo seg snart noe opp og ble agent. I 1904 var han agent for «Küenholdt», i 1906 for « Brødr. Dobloug», og i 1910-folketellinga er han titulert som «manufakturagent». Familien bodde først i Vålerenggata 3, men rundt 1905 flytta de til Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Etter 1910-folketellinga bodde de i 3. etasje i en «sidebygning». Les mer …
 Jacob Conings maleri av Oslo Hospital fra 1699. ( Ekebergveien 1 i Gamlebyen i Oslo) er en stiftelse som ble grunnlagt i Oslo i 1538 for å pleie fattige og syke. Hospitalet var en fortsettelse av Laurentiushospitalet, som var tilknyttet Fransiskanerklosteret og dermed ble nedlagt ved reformasjonen. I 1567 brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i 1581. Som man ser av Conings maleri fra 1699, inkluderte dette ikke en kirke. I 1734– 1737 kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av Gabriel Bätzman, og en ny kirke. I 1736 ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i 1776 ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.
En ny brann i 1794 ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, Gamlebyen kirke, sto klar i 1796, mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil 1825, da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt bindingsverk mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av Michael Smith Arentz (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i 1843. Les mer …
Oslo torg var fram til noen år etter bybrannen i Oslo i 1624 byens torg. Det er i dag en plass som dannes av krysset mellom Oslo gate og Bispegata. Det er planer om å endre gateløpene i området slik at torgets beliggenhet blir tydeliggjort. Torget ligger rett ved Minneparken, og det er mulig at det vil bli knyttet til denne etter en omlegging av trafikken.
Middelaldertorget er kjent gjennom skriftlige kilder, kart og arkeologiske utgravninger. Det var avgrenset av Vestre strete, Bispeallmenningen (nå Bispegata) og Nordre strete (nå Oslo gate). De viktige transportveiene Østre strete og Alnaelva lå like ved torget, og det var kort vei til Bispebrygga. Hallvardskatedralen lå rett øst for torget, mens Bispeborgen lå på nordsida. Rådhuset lå sannsynligvis på sørsida.
Torget ble brukt til vanlig torghandel og til årlige vintermarkeder til inn i 1630-åra. Det viktige vintermarkedet startet første søndag i fasten. Etter at Christiania var grunnlagt på den andre siden av Bjørvika ble Stortorvet byens nye torg, og Oslo torg falt ut av bruk. På midten av 1700-tallet ble Nordre strete forlenget over torget fram til Gravergata (nå Konows gate). På slutten av 1800-tallet ble så Bispeallmenningen forlenget sørover, gjennom området hvor katedralen lå. Den største endringen i området kom i 1960-åra, da deler av ruinene etter Hallvardskatedralen ble lagt under betonglokk og Bispegata ble motorvei. Gata er nå redusert til en tofelts vei. Etter at Bjørvikatunnelen ble ferdigstilt i 2010 ble det mulig å avdekke torget, ettersom man nå har muligheter til å legge om trafikken. Pr. 2013 er det uklart om og når dette vil skje. Les mer …
| 
