 Åge Bakke i verkstedet sitt, omkring 1985. Foto: Privat album (født 24. juli 1914 i Elverum, død 14. juli 1998 i Lillehammer) var lærer/rektor, kordirigent og felemaker. Han bodde i Lillehammer fra slutten av 1950-tallet til sin død, bare avbrutt av noen år i Engerdal. Han var gift med Ellen Ingeborg Bakke (født Strand) fra Stor-Elvdal. De hadde to barn, Knut Otto Bakke og Kari Østerud (født Bakke). Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 7. mars 1956: Utsnitt av omtale av Halvor Løken ved hans 80-årsdag. (født 8. mars 1876 i Hernes, Elverum kommune, død 28. mai 1962) var offiser og realfagslektor, blant annet var han lærer for kronprins Olav i realfag på gymnaset. Halvor Løken var sønn av småbruker Rikard Løken og Gurine Halvorsdatter. Han var gift med Anna Tomine, født Steendahl (1872-1962), fra Brekkestø i Vestre Moland, Lillesand kommune. De var foreldre til blant andre insektforsker og motstandskvinne Astrid Løken (1911-2008). Løken tok eksamen artium i 1895 og ble offiser i 1898. I 1906 tok han matematisk-naturvitenskapelig lærereksamen. Han ble premierløytnant i 1898, og var lærer ved Bergenske brigades underoffiserskole 1898-99. Han var premierløytnant ved 2. brigades distriktsintendantur 1899-1903 . Løken ble kaptein i 1906, og samme år adjutant ved Hedemarkens landvernbataljon. I 1935 ble han utnevnt til oberstløytnant og administrerende landvernbataljonssjef ved Jegerkorpset. Les mer …
 Håvard Skirbekk som student 1922. Fotograf ukjent. (fødd i Elverum 28. februar 1903, død på Hamar 4. februar 1983) var lærar, museumsmann, lokal- og kulturhistorikar. Han var dessutan språkinteressert og språkpolitisk engasjert. I debatten om målformer stod han for ei samnorsk linje. Han var nynorskforkjempar på austnorsk grunn og tilhengar av ei fornorsking av bokmålet. Skirbekk er kjend for sin store innsats på svært mange felt innan organisasjons- og kulturlivet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I 41 år var han knytta til Glomdalsmuseet, fyrst som styremedlem frå 1929, så som konservator/fyrstekonservator og styrar 1950-1970. Han fekk i gang Årbok for Glåmdalen i 1941, og var redaktør for denne heilt frå starten til det siste året han levde. Håvard Skirbekk vart i 1965 tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for sitt mangfelte virke. Håvard Skirbekk voks opp i eit politisk engasjert miljø som var både nasjonalt og sosialt orientert. Faren var aktiv venstremann og arbeidardemokrat. Da han var ordførar for Venstre i Elverum, arrangerte han i 1894 det første 1.mai-toget på landsbygda i Noreg, og elles var han ivrig folkeopplysningsmann, fråhaldsmann, målmann og forsvarsven. Les mer …
 Olav Eftestøl Foto: 1920-åra (født 6. august 1863 i Fjotland, død 16. april 1930 i Kongsvinger) var skolemann, avisredaktør og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i Hamar stift. På Stortinget representerte han Arbeiderdemokratene, der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles undervisningsplan i folkeskolen. Les mer …
Elverum, lokalt kjent som Leiret, er kommunesenteret i Elverum kommune. Det omtales ofte som Elverum, som er poststedets navn, eller som Elverum sentrum, men lokalt brukes Elverum oftest som navn på hele kommunen eller prestegjeldet. Tettstedet vokste frem rundt Christianfjeld festning, som ble anlagt i 1683. Området der bosetningen vokste opp het Øverleiret, og var en del av festningens område. Etterhvert ble det kalt Elverum Leir, og så Leiret.
Sentrum har fått et bymessig preg, og i 1996 valgte kommunen å erklære seg selv som bykommune. Bebyggelsen som står i dag er for det meste fra 1940- og 1950-årene og senere, spesielt i sentrum. Årsaken til dette er at Leiret ble utsatt for tysk terrorbombing under angrepet på Norge i 1940. Etter at Stortinget og Regjeringen hadde holdt møte på Hamar fortsatte de nordover til Elverum, og de vedtok der Elverumsfullmakten som tillot regjeringen å styre landet i eksil inntil krigen var over. Den 10. april ble tyskerne stoppet ved Midtskogen, og den 11. april ble Leiret bombet. Etter bombingen stod bare noen få hus igjen, mens et tyvetalls av de største bygningene lå i ruiner. Et av husene som klarte seg var det gamle lensmannskontoret med fengsel, som i dag huser flere butikker. 35 mennesker, ble drept i, eller som følge av angrepet. Tapstallene hadde sannsynligvis vært høyere dersom ikke folk dagen før, etter flere flyalarmer, hadde fått henstilling om å komme seg ut av sentrum. Leiret var det stedet på Østlandet som opplevde de største ødeleggelsene under krigen. Les mer …
| 
