Forside:Gjerdrum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Gjerdrum kommune
0234 Gjerdrum komm.png

Gjerdrum kommune er en kommune på Øvre Romerike i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Nittedal, Ullensaker, Lillestrøm og Nannestad. På grunn av nærheten til flyplassen på Gardermoen har Gjerdrum siden slutten av 1990-tallet vært en av kommunene med størst befolkningsvekst. I perioden 1999-2009 økte innbyggertallet med 25,0 %. Gjerdrum er allikevel en liten kommune fortsatt, med 6700 innbyggere (2018) bosatt på bare 83 kvadratkilometer.

Mesteparten av utbygginga har kommet i kommunesenteret Ask og i Veståsen. Disse to områdene har i løpet av de siste åra vokst sammen og regnes av SSB som ett tettsted. De øvrige delene av kommunen preges fortsatt av jordbruk, men antallet aktive bønder er lavt. Som ellers på det sentrale Østlandet er det noen få entreprenører som driver mye av jorda. Mye av jordbruksarealet er bakkeplanert for å tilpasse landskapet til kornproduksjon. Kommunen har aldri hatt noen større industribedrifter, og i 2000-åra har Gjerdrum fortsatt liten arbeidsplassdekning. De fleste innbyggerne arbeider i Oslo, Ullensaker og Lillestrøm.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gjerdrum bibliotek ligger i Gjerdrum kulturhus og åpnet i 2002.
Foto: Elisabeth Engø.
Gjerdrum biblioteks historie går tilbake til 1832, da Gjerdrum sogneselskap bygde opp et bibliotek. Boksamlingen i GjerdrumRomerike, som ble supplert med gave fra lensmann Lars Ask, ble plassert på Smedstadhaugen skole og kommunelokale og i 1898 flyttet til Gjerdrum herredshus. Fra 1914 fikk biblioteket en ny start med støtte fra Gjerdrum Avholdslag. Biblioteket fikk større lokaler i NOPA-bygget på Ask i tiden 1989-2001. Fra mars 2002 har biblioteket hatt lokaler i Gjerdrum kulturhus på Ask.   Les mer …

Interiørfoto fra Hønsimeieriet (1933). På bildet er Olaf Ask.
Foto: Edvin Grøndahl

Hønsen Meieri, Hønsimeieriet, lå ved tettstedet Ask i Gjerdrum. Det ble etablert i 1901 og var det største av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.

Hønsimeieriet erstatta det vesle meieriet i Fjælstaddalen, som hadde vært i drift siden 1872. Det nye meieriet på Hønsi hadde fra starten 72 aksjeeiere som til sammen eide 432 kuer. Meierist rundt 1910 var Peder Vamsæter, opprinnelig fra Lom, som i 1913 ble tildelt et meieristipend.

Fra 1910 leverte de mesteparten av mjølka til grosserer Ole Glæserud i Kristiania, landets klart største marked for konsummjølk. Den første tida gikk Hønsi-mjølka med tog fra Kløfta til byen, men i 1920 begynte de med lastebiltransport direkte til Kristiania, som lå bare 30 kilometer fra Gjerdrum.   Les mer …

De to bruka på Nedgarden Kogstad (Kokstad) i 1949.
Foto: Vilhelm Skappel/Widerøe

Ole Olsen Kogstad (født 23. april 1852 i Gjerdrum, død samme sted 23. mars 1936) var gardbruker og lokalpolitiker i Gjerdrum på Romerike. Bonden på Nedgarden Kogstad var ordfører 1899-1907. I nabobygda Ullensaker var øvrig onkelen Hans Jakob Kogstad (1842-1925) ordfører 1898-1901. Kogstad-familien var en av de mest innflytelsesrike på Øvre Romerike i tida rundt 1900.

I likhet med faren var Ole Olsen Kogstad også sparebankkasserer i Gjerdrum.   Les mer …

Hans Jakob Kogstad.
Foto: Ullensaker bygdebok
(1988)
Hans Jakob Kogstad (født 26. desember 1842 i Gjerdrum, død 30. september 1925 i Ullensaker) var lærer og lokalpolitiker i Ullensaker på Romerike. Han satt som ordfører i tidsrommet 1898-1901. I perioden 1910-12 var Hans Jakob Kogstad varamann til Stortinget for Frisinnede Venstre. Han vokste opp på Nedgarden Kogstad (bnr. 1) i Gjerdrum, som yngstesønnen til Jakob Olsen (1781-1862) og Dorte Hansdatter (1799-1869), men kom til nabobygda Ullensaker som lærer i 1866. Han var fram til 1906 ansatt ved Kløfta (Miltangen) skole og arbeidde på slutten av yrkeskarrieren ved Åreppen (1906-15).   Les mer …

Trygve Eriksen.
Foto: Ukjent. Faksimile fra Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater (2000)

Trygve Eriksen (født 20. juni 1941 i Odda, død 27. mars 2023 i Gjerdrum) utdanna teolog og virka som prest flere steder i Norge, først i Tromsø (hjelpeprest) og deretter sokneprest i Nore og Uvdal i Numedal (1970-1983) og Gjerdrum på Romerike (1983-1995). Han avslutta yrkeskarrieren som fengselsprest ved Ullersmo landsfengsel.

Eriksen var også kjent for sitt engasjement for russiske barnehjemsbarn og fanger. Dette hjelpearbeidet begynte han med i 1992, da konfirmantene hans i Gjerdrum samla inn 55 000 kroner til hjelpetrengende i Russland. Etter 17 års arbeid for vanskeligstilte russere begynte han Eriksen å hjelpe fattige barn i Kairo. For arbeidet sitt fikk Trygve Eriksen Betanienprisen og Jobzoneprisen.   Les mer …

Sandum Meieri i 1964.

Sandum Meieri, Sandumsmeieriet, lå i Nordbygda i Gjerdrum. Det ble etablert i 1896, og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.

Sandum var det minste av disse og fungerte som et reint ismeieri. Det vil si at det tok imot mjølk fra andelseierne (gardene i nabolaget), kjølte den ned og sendte den så videre til Kløfta stasjon. Derfra ble mjølka frakta med tog til Kristiania, en by som var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet, og som dermed var et stort og lukrativt avsetningssted. I motsetning til gardbrukere i mindre sentrale bygder kunne gjerdrumsbøndene selge konsummjølk, noe som ble bedre betalt enn mjølk som ble brukt til smør og ost. Mjølkeproduksjonen i Gjerdrum økte sterkt på slutten av 1800-tallet, som en konsekvens av større etterspørsel og større mjølkemengde pr. ku.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gjerdrum kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler