 Hurdal kirke, der Olstad var klokker. Foto: Harry Wad (2007) Magne Olstad (født 5. januar 1914 i Kolbu, død 13. februar 2000 i Hurdal) var lærer, klokker, lokalpolitiker og lokalhistoriker på Toten og i Hurdal. I 1978 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.Fra 1956 var han ansatt ved Kirkekretsen skole i Hurdal og arbeidde samtidig som klokker i Hurdal kirke.
Magne Olstad hadde mange tillitsverv og satt blant annet i herredsstyre, skolestyre, menighetsråd med mer. I Hurdal var han formann i skolestyret. Han var også medarbeider i flere aviser og skreiv tallrike leserinnlegg. Olstad var dessuten engasjert i det lokalhistoriske arbeidet i Hurdal, blant annet som medforfatter av Hurdal prestegjelds historie (1977) og redaktør av jubileumsboka til Hurdal landbrukslag (1996). Les mer …
 Hauk Abel fotografert ca. 1920. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer …
 Christian Andersen Oppegaard Christian Andersen Oppegaard (født 6. april 1832 i Østre Toten, død 19. april 1896 samme sted) fra Totenvika var først husmann, men avanserte sosialt og økonomisk til båteier og gardbruker.
Bakgrunn
Han var sønn av Anders Olsen og Margrethe Kristensdatter Hørlandstajet, husmannsfolk under garden Hørland. Rundt 1860 bodde Christian Andersen sjøl som innerst i ei stue som tilhørte denne garden, men i 1863 hadde han blitt husmann på Hammastad, et par kilometer lenger sør. Fra ca. 1865 til 1879 var han husmann i nedre Boksrudstuggua, samtidig som han hadde blitt eier av mjøsjakta «Nidaros», en stor, klinkbygd seilbåt, rigga med gaffelrigg.
Båteier og gardbruker
Nidaros, som hadde bomseil, ble nytta til transport av tungt gods på Mjøsa. I 1875-tellinga oppgis det at Christian Andersen er «Vedfører», han frakta sannsynligvis ved fra Totenvika til Hamar. Svært mange av mjøsjaktene hørte hjemme i Totenvika, så Andersen tilhørte et ganske stort «sjøfartsmiljø». Les mer …
 Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent. (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.
Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med
Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen. Les mer …
 Boka Om Husfliden i Norge ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum. (født 1799 på Toten, død 1884 i Østre Toten) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert Sundts bok Om Husfliden i Norge.
Skattum var bonde på garden av samme navn, i Nordlia i Østre Toten. Han og sønnen Ole Jakob regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden Skattum var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på Grundset, omreisende handelskarer og lokale landhandlere.
Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda Nordlihøgda, ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.Ole Skattum fikk i 1868 Norges Vels sølvmedalje for treskjeene sine. Les mer … | 
